Så fascinerende og så sjarmerende. Etterhvert så utfordrende og så frustrerende.

Så fort man inngår forpliktende samarbeid, som å bo sammen, investere sammen eller få barn, blir det ofte litt mindre sjarmerende. Det blir mer forventninger og krav, og mindre forståelse og velvilje. Det er her det glipper for veldig mange.

Der den ene blir mer markant – med sine logiske resonnementer og økonomiske sans, blir den andre mer intens – med sin empati og sitt fokus på relasjoner. Den samme dynamikken utspiller seg, enten det handler om tilnærming til barna, vedlikehold eller styling av hjemmet eller om økonomiske prioriteringer.

Samspillsmønsteret etablerer seg og man kan lett miste dette av syne:
Rasjonell har en emosjonell side og har emosjonelle behov. Emosjonell ønsker en ansvarlig partner, og har behov for trygghet. Det er i møte mellom disse dimensjonene at de to kan oppleve nærhet.

Løsningen er såre enkel – men krever trening for å gi resultater:

1. Rekkefølge
FØR en forventning om å bli møtt på dine premisser, må du møte den andre på sine. Når den andre har blitt lyttet til, forstått og respektert, er mulighetene mangedoblet for interesse for deg og ditt.

2. Holdning
TENK som en profesjonell når du henvender deg til partneren din. I det øyeblikk selger møter kunde, eller ekspert møter klient, inntar hun/han også en bevisst holdning: «Hva kan jeg gjøre for deg?» (I motsetning til «Når har DU tenkt å ta ansvar?!» eller å snu ryggen til og gå). I den grad du har en annen oppfatning, kommer det i annen rekke og i en saklig og respektfull form.

Det handler ikke om Emosjonell eller Rasjonell. Det handler om «unionen» av de to, som rommer både emosjonelle og rasjonelle dimensjoner.

Relevante innlegg:
Maskulin & omsorgsfull

Mange menn som kommer til samtale sammen med partneren sin, får en ny innsikt: et eller annet de har sagt eller gjort – eller ikke sagt/ikke gjort – har gjort større skade enn antatt.

Kanskje har han lagt hendelsen bak seg, men det har ikke hun. Kanskje har han sagt unnskyld og trodd at det var greit – det er det ikke.

Kartlegging viser at skaden var større enn antatt. Det blir irrelevant om det var ham som undervurderte skaden, eller hun som overreagerte. Reaksjonene setter spor.

Når dette er avklart, bretter han opp armene, lytter og forsøker å forstå hvordan det var for henne. Så kommer gjerne beklagelsen – i en annen form; mer oppriktig og mer troverdig. Hun tar gjerne i mot den og vi er kommet til endestasjonen: forsoning.

Skadevurdering er ikke enkelt. Hvis man først har feilvurdert: rykk tilbake til start.

Relevante innlegg:
Forsoning på Rema
Sår som ikke vil gro
Hvem tar mest plass?
«Han sier unnskyld og slipper unna med det»
«Det går opp og ned her i verden»
Hva trenger hun?

Se for deg en himmel full av stjerner. Hver stjerne representerer en gyllen mulighet. Når man blir oppmerksom på den, kan man gripe den og trekke den til seg. Oppleve et gyllent øyeblikk.

De to blir stående i heisen alene. Ingen ting som tar oppmerksomheten. Ikke noe sted å haste til. Tiden står stille. De ser på hverandre. De kan stå der og se, til heisen stopper. ELLER de kan kaste seg rundt halsen på hverandre i en lang og inderlig omfavnelse.

Hun står på kjøkkenet og bretter tøy. Han går forbi og ser hva hun holder på med. Hun kan fortsette å brette, til han går. ELLER hun kan sette opp et ertende smil og kaste plagg på ham. Han kan gå bort og kile henne til hun skriker. Og fortsette å brette sammen med henne.

Han skal til vaskehallen og vaske bilen, han sier han blir ikke lenge. Hun kan la ham dra, og fortsette med sitt. ELLER hun kan si: «Vil du jeg skal bli med?» Han vil det. De kan kjøpe is til hjemturen. Og minne hverandre på hvor fint det er med sånne små øyeblikk i hverdagen.

«Klag ikke under Stjernene over mangel paa lyse Punkter i dit Liv»
Henrik Wergeland

Relevante innlegg:
Andres selskap – vår date
Felles humor?
Drømmedate
Feelgood
Man får ikke mer moro enn man lager selv