Når ble det negativt å være enkel?

glückliches junges ehepaar umarmt sich

I noen sammenhenger har mannen blitt beskrevet som «enkel,» jfr. Spitznogle. Dette vekker reaksjoner hos menn såvel som hos kvinner. Det er ikke vanskelig å forstå, hvis man med «enkel» mener lavere IQ, lavere verdi og mindre attraktiv.

Noen menn er sikkert tilfreds med et parforhold som ivaretar reproduksjon og grunnleggende behov. –På samme måte som noen kvinner sikkert er tilfreds med et parforhold der hun blir forsørget og har en far til sine barn. De aller fleste har imidlertid langt høyere ambisjonsnivå for et parforhold.

Går det an å se det fra et annet perspektiv, hvor «enkel» er et fortrinn? Hvem vil ikke ønske å ha en kjæreste som er lett å forstå? En som ikke bekymrer seg mer enn nødvendig? En som kan være glad nå, selv om dere kranglet i sta? En som ikke analyserer andres intensjoner, men som forholder seg til det de sier? En som er optimistisk når du selv er pessimist?

Det er helt riktig at i noen sammenhenger kan det å være «enkel,» være motsatsen til avansert, eksklusiv, raffinert. Men i en relasjonell sammenheng  er jeg tilhenger av Rema sin filosofi. Det tror jeg gjelder i de fleste familier, for kjærester og barn:

«Det enkle er ofte det beste»