Category Archives: Tankevekkere

Pusse opp parforholdet?

Vi finner gjerne noen felles trekk hos par som pusser opp i hjemmet:

  • Ønske om forandring
  • Pågangsmot
  • Gleder seg til å vise frem resultatet

Det er lett å trekke paralleller til parforholdet; hvem ønsker ikke litt forandring til det bedre? Trivelige omgivelser? At andre skal se det?

Oppussing av parforholdet kan skje på mange nivåer. Man kan ta tak på egen hånd; se relevante innlegg. Man kan dra på kjærestehelginspirasjonsreise, samlivskurs eller parterapi.

De færreste har kapasitet til oppussing på flere arenaer samtidig. Hva med en statusgjennomgang før man går løs på boligen? “Nordmenns oppussing går på forholdet løs”

Relevante innlegg:
Slik finner du tilbake til romantikken
«Jeg blir så misunnelig på andre»
Hva kan du by på av overraskelser?
«Hva kan jeg bidra med?»
Uvanlig mulighet for vanlige par
10 ting for par som vil lykkes

Det følelsesmessige båndet

Når to mennesker har knyttet seg til hverandre, har det oppstått et følelsesmessig bånd mellom dem. Båndet kan skjerme dem fra ytre trusler og gi dem indre trygghet. – Tenk på et «lagbånd» som brukes i idrett. – Tenk på et par som holder i hver sin ende. Fortsatt to individer, men følelsesmessig bundet sammen.

I starten er det lekende lett å holde i båndet. Etterhvert må det innsats til: initiativ, respons og reparasjoner.

Hvis den ene slipper taket, kjemper den andre ofte hardere – en kamp for kontakt. Hvis begge løsner grepet, står forholdet fare.

Det er en fryd å være vitne til at par som har mistet kontakten, får innsikt og tar tak i båndet. Etter å ha tenkt seg om og snakket sammen, kommer en følelsesmessig reaksjon. Nærheten gjenspeiles i ansikt og kroppsspråk. Ord blir overflødige.

Relevante innlegg:
Nærhet
The moment

«Ta en Gottman!»

En nøkkel for å roe en som er opprørt – enten det er partneren din, barnet ditt eller hvem som helst du ønsker å berolige. Jeg har delt den med mange par og mange foreldre.

John Gottman, amerikansk psykolog og forsker, deler en personlig erfaring som ga ham selv denne AHA-opplevelsen på reise med  sin datter Moriah, som den gangen var to år (Gottman 1997):

«Vi var på flytur tvers over kontinentet etter et besøk hos familien. Moriah kjedet seg og var sur, og spurte etter sitt favorittkosedyr, Zebra. Dessverre hadde vi vært så åndsfraværende å pakke det velbrukte dyret i en koffert i bagasjen.

«Dessverre, vennen min, vi kan ikke få tak i Zebra nå. Han er i bagasjerommet i en annen del av flyet», forklarte jeg.
«Jeg vil ha Zebra», jamret hun hjerteskjærende.
«Jeg vet det, vennen min. Men Zebra er ikke her. Han er i bagasjerommet under flyet, og pappa kan ikke hente ham før vi er gått av flyet. Beklager».
«Jeg vil ha Zebra! Jeg vil ha Zebra!» jamret hun igjen. Så begynte hun å gråte, vred seg på setet og strakte forgjeves armene mot en veske på gulvet hvor hun hadde sett meg hente litt snacks for en stund siden.
«Jeg vet at du vil ha Zebra», sa jeg og følte blodtrykket stige. «Men han er ikke i den vesken. Han er ikke her, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Hør her, vi kan lese om Ernie i stedet», sa jeg og lette etter en av yndlingsbøkene hennes.
«Ikke Ernie!» hylte hun, og nå var hun sint. «Jeg vil ha Zebra. Jeg vil ha ham nå!»

Nå begynte jeg å få «så gjør noe da»-blikk fra mine medpassasjerer, fra kabinpersonalet, fra min kone som satt på den andre siden av midtgangen.

Jeg så på ansiktet til Moriah, som var rødt av sinne, og tenkte på hvor frustrert hun måtte føle seg. Tross alt – var ikke jeg han fyren som kunne trylle frem en blings med peanøttsmør på null komma null, og få store, fiolette dinosaurer til å dukke opp på TV med fjernkontrollen? Skjønte jeg ikke hvordan hun savnet den? Jeg følte meg elendig.

Så gikk det opp for meg: Jeg kunne ikke skaffe henne Zebra, men jeg kunne gi henne det som var nest best – en fars trøst.

«Du skulle nok ønske at du hadde Zebra nå», sa jeg til henne.
«Ja», sa hun trist.
«Og så er du sint fordi vi ikke kan hente ham».
«Ja».

«Du skulle nok ønske at du kunne ha ham akkurat nå», gjentok jeg mens hun stirret på meg. Hun virket ganske nysgjerrig, nesten overrasket.
«Ja», mumlet hun. «Jeg vil ha ham nå».
«Du er trett nå, og når du kjenner lukten av Zebra og får kose med ham, føler du deg bra. Jeg skulle ønske vi hadde Zebra her så du kunne holde ham. Eller enda bedre, jeg skulle ønske vi ikke måtte sitte i disse setene lenger, men at vi fant en stor, myk seng full av alle dyrene og putene dine, og bare kunne legge oss ned».
«Ja», sa hun. Hun var helt enig.
«Vi kan ikke få tak i Zebra, for han er i en annen del av flyet», sa jeg. «Det er derfor du er lei deg».
«Ja»
, sa hun med et sukk.
«Jeg er så lei for det», sa jeg og så spenningen forlate ansiktet hennes.

Hun lot hodet hvile mot nakkeputen i sikkerhetssetet. Hun klaget et par ganger til, men hun roet seg. Et par minutter senere sov hun».

Liten eller stor – en som er opprørt har ikke behov for avledningsmanøvre eller argumenter. Hun eller han har behov for å føle seg 100% forstått. Ta «en Gottman» og se hva som skjer!

Relevante innlegg:
«Legg deg og sov du, så går det bra»
Be om det du trenger!
«Du forstår meg best i hele verden!»

mer respektfullt å si: «Jeg respekterer deg ikke»


Rett som det er, snakker jeg med menn som opplever at partneren ikke behandler dem med respekt. Noen ganger er det omvendt. Det disse mennene beskriver, kan være en nedlatende tone, latterliggjøring eller følelsen av å ikke blir regnet med.

Hvis det har vart en stund, ser vi ulike reaksjoner:
* Resignasjon med påfølgende lav selvfølelse og mistrivsel i forholdet, og noen ganger i livet generelt
* Diskusjoner, krangler og kontinuerlig maktkamp
* Forsøk på å undertrykke oppdemmet sinne, uten å lykkes i særlig grad

I møte med paret, kan partneren ofte bekrefte både krenking og forakt. Ved nærmere ettertanke, kan hun si: «Jeg respekterer ham ikke», «Jeg har ikke tillit til ham» eller «Jeg regner ikke med ham». I realiteten finnes ikke den tilliten og respekten som et godt parforhold bygger på.

Presentert i en saklig og respektfull form, blir det imidlertid tatt i mot på en ny måte. Han blir ettertenksom og tar henne på alvor. Han ønsker å gjøre noe med situasjonen.

For noen par medfører dette et nytt samspill.
Det handler om integritet, forpliktelse og likeverd.

Det nye samspillet består i at begge tar ansvar for seg selv i stedet for å peke på den andre. De viser nye holdninger og blir motivert av hverandre.

Hvis man ønsker et vendepunkt, er det noen ting man må unngå:
1) Glem hva som kom først; høna eller egget
2) Dropp å føre regnskap over hvem som gjør hva
3) Ikke gi opp etter en dag eller en uke, nye mønstre trenger tid

På tide med RESTART?

Relevante innlegg:
«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»
«Det er ikke godt nok for meg»
Det er én egenskap absolutt alle kvinner ser etter i en mann
Samboeren min er så bortskjemt
Samboeren min er ikke dyp nok
Tåler hun ham?
Hvor bra blir et parforhold?

Emosjonell møter Rasjonell

Så fascinerende og så sjarmerende. Etterhvert så utfordrende og så frustrerende.


Så fort man inngår forpliktende samarbeid, som å bo sammen, investere sammen eller få barn, blir det ofte litt mindre sjarmerende. Det blir mer forventninger og krav, og mindre forståelse og velvilje. Det er her det glipper for veldig mange.

Der den ene blir mer markant – med sine logiske resonnementer og økonomiske sans, blir den andre mer intens – med sin empati og sitt fokus på relasjoner. Den samme dynamikken utspiller seg, enten det handler om tilnærming til barna, vedlikehold eller styling av hjemmet eller om økonomiske prioriteringer.

Samspillsmønsteret etablerer seg og man kan lett miste dette av syne:
Rasjonell har en emosjonell side og har emosjonelle behov. Emosjonell ønsker en ansvarlig partner, og har behov for trygghet. Det er i møte mellom disse dimensjonene at de to kan oppleve nærhet.

Løsningen er såre enkel – men krever trening for å gi resultater:

1. Rekkefølge
FØR en forventning om å bli møtt på dine premisser, må du møte den andre på sine. Når den andre har blitt lyttet til, forstått og respektert, er mulighetene mangedoblet for interesse for deg og ditt.

2. Holdning
TENK som en profesjonell når du henvender deg til partneren din. I det øyeblikk selger møter kunde, eller ekspert møter klient, inntar hun/han også en bevisst holdning: «Hva kan jeg gjøre for deg?» (I motsetning til «Når har DU tenkt å ta ansvar?!» eller å snu ryggen til og gå). I den grad du har en annen oppfatning, kommer det i annen rekke og i en saklig og respektfull form.

Det handler ikke om Emosjonell eller Rasjonell. Det handler om «unionen» av de to, som rommer både emosjonelle og rasjonelle dimensjoner.

Relevante innlegg:
Maskulin & omsorgsfull

Hvor spennende kan det bli?

En kvinne i 30-årene hadde vært utro, og den første forklaringen mannen hennes kom på, var at hun ikke lenger fant ham attraktiv. Da hun kunne avkrefte dette, slo han seg fortsatt ikke til ro. Etter å ha tenkt på det i et par dager, fant hun svaret: spenning.

Kvinnen hadde imidlertid avsluttet forholdet til den tredje parten og paret hadde tatt kontakt for å få finne tilbake til hverandre. Første del av prosessen handlet om tillit og trygghet, den neste skulle handle om spenning.

Det finnes ikke én oppskrift på spenning: en mann som hadde mistet følelsesmessig kontakt med samboeren sin etter at de fikk barn, fortalte at han fikk «støt» da hun helt uforvarende tok hånden hans på vei til foreldremøte. En kvinne som skulle på «drømmedate» med mannen sin, fortalte at uken i forveien var hun «skikkelig nervøs, sånn som i begynnelsen av forholdet». (Det hører med til historien at de i etterkant beskrev daten som særdeles vellykket).

Hvor spennende det kan bli, avhenger av to ting:
1) Hva som oppleves spennende for nettopp deg
2) Hvorvidt du og/eller partneren din er i stand til å realisere det

Her har du en mulighet! Inviter partneren din på date med temaet «spenning». Ta med penn og papir. Bruk god tid og svar på begge spørsmålene hver for dere. Deretter deler dere ønsker, lengsler og drømmer.

Neste trinn er realisering. Hvor spennende kan det bli…?

Relevante innlegg:
Surprise!
Rollespill for folk flest
Kunsten å forføre
De som ikke klarer

Skade større enn antatt?

Mange menn som kommer til samtale sammen med partneren sin, får en ny innsikt: et eller annet de har sagt eller gjort – eller ikke sagt/ikke gjort – har gjort større skade enn antatt.

Kanskje har han lagt hendelsen bak seg, men det har ikke hun. Kanskje har han sagt unnskyld og trodd at det var greit – det er det ikke.

Kartlegging viser at skaden var større enn antatt. Det blir irrelevant om det var ham som undervurderte skaden, eller hun som overreagerte. Reaksjonene setter spor.

Når dette er avklart, bretter han opp armene, lytter og forsøker å forstå hvordan det var for henne. Så kommer gjerne beklagelsen – i en annen form; mer oppriktig og mer troverdig. Hun tar gjerne i mot den og vi er kommet til endestasjonen: forsoning.

Skadevurdering er ikke enkelt. Hvis man først har feilvurdert: rykk tilbake til start.

Relevante innlegg:
Forsoning på Rema
Sår som ikke vil gro
Hvem tar mest plass?
«Han sier unnskyld og slipper unna med det»
«Det går opp og ned her i verden»
Hva trenger hun?

 

«Selvmedfølelse»

Homme dus regardant vers le basGlemmer du å ta vare på deg selv? Sett av 30 minutter. Finn et uforstyrret sted. Spill musikk som gir deg ro. Svar på spørsmålene under. Etter det vet du hva selvmedfølelse er.

1. Hva tenker du om deg selv?
-Hva er din styrke?
-Hva er dine grunnleggende verdier?
-Hva har du rundt deg i verden som er av betydning for nettopp deg?
-Hvor selvkritisk er du?
-Hvor vennlig er du mot deg selv?

2. Legg merke til behagelige følelser:
-Hvordan vet du at noe kjennes bra?
-Hva er dine fysiske reaksjoner når du har det bra eller er i kontakt med noe bra?

3. Hva gjør du?
-Hvilke aktiviteter fyller du tiden din med?
-Hvordan føles det å gjøre disse?
-Hvilken aktivitet gir deg følelsen av å glemme tid og sted – «flyt»?
-Hva får deg til å smile, le og føle deg fri?
-Hva stimulerer og utvikler deg?

4. Visualisering. Se for deg en situasjon der du:
-Mestret noe og følte deg stolt
-Gjorde noe som betydde noe for noen
-Mottar omsorg og varme
-Er på et sted du er spesielt glad i
-Feilet og mislyktes. Gir deg selv trøst
-Snakker til deg selv som din beste venn
-Får innfridd dine drømmer og behov

Hvordan står det til med selvmedfølelsen din?

Relevante innlegg:
«Jeg er helt tom»
Når er det du ikke tar deg sammen?
Hva skal jeg gjøre med livet mitt?
En som er der for MEG?
Skaff deg en alliert!

«Aldri si aldri»

… når du er frustrert over hva kjæresten din sjelden gjør. Det samme gjelder begrepet «alltid», når du er frustrert over noe kjæresten din ofte gjør.

Eksempel: «Han tar aldri initiativ til å gjøre noe for bare oss to». Hvis han faktisk har gjort det, vil han neppe bli inspirert etter denne uttalelsen. Eller: «Hun finner alltid noe feil ved måten jeg gjør ting på». Hvis det faktisk ikke stemmer, vil hun mest sannsynlig bli mer kritisk.

Både «aldri» og «alltid» er unyansert, ofte satt på spissen i frustrasjon. En fin tommelfingerregel er å unngå begge deler. Øv deg på å erstatte dem med mer dekkende begreper. – Eller bli mer presis med skalering.

Relevant innlegg:
Unntak – eller vanlig praksis?

Ikke ta fra mannen jakta


Et aktuelt tema for mange par, er hvorvidt mannen skal delta i jakta og hvor lenge det er greit at han er hjemmefra. Det er ikke vanskelig å forstå begge parter. HAN argumenterer for sosialt fellesskap og tradisjoner, i tillegg til jakta i seg selv. HUN argumenterer for ansvar i hjemmet og påpeker ikke minst varigheten av hans fravær.

Bidrag til løsning:

  1. Skifte fokus fra individuelle behov til hva som er best for paret
  2. Langsiktig tenkning. Beste løsning her og nå kan være uheldig for livskvalitet på sikt
  3. Å snakke om det kan fjerne usikkerhet og antagelser
  4. Å ønske seg og foreslå, skaper mer velvilje enn å kreve eller true
  5. Et årshjul gjør fraværet forutsigbart og mulig å planlegge. Det gir begge mulighet for egentid og selvrealisering
  6. Ved å erklære noen begivenheter som tradisjoner, slipper man samme diskusjonen hvert år
  7. Planlegge for «redusert bemanning» i hjemmet i den aktuelle perioden. F.eks senke standarder for ryddig og rent, enklere måltider, begrenset aktivitetsnivå, avlastning i form av barnepass
  8. Sammenligne jaktens betydning for mannen, med tilsvarende behov for kvinnen. Tilsvarende kunne vært: «Ikke ta fra henne et romantisk frieri, bryllupsplanlegging og babyshower. La henne få beholde jenteturene, shoppingen og treningen»

Ikke ta fra mannen jakta.

Relevante innlegg:
Ikke glem mannen din
«Hvem er urimelig, han eller jeg?»
«Jeg vil være den viktigste i livet hans»
Har du sagt det til ham?
Hvorfor leser menn om samliv?
Partner med «sære» interesser
«Kona mi er kontrollfreak»