Category Archives: Tankevekkere

Ikke bruk opp mannen din på oppussing

… eller hageprosjekter. Jeg har ikke tall på alle parene jeg har møtt, der han har brukt måneder på oppussing, påbygging, terrasser, gjerder og hage. Hun har tatt seg av husholdning og barn, ved siden av har de hver sin jobb. Når de kommer til meg, er det gjerne fordi de ikke har det så bra lenger.

Det kan godt hende han har satt pris på:
* Egentid og fri fra en krevende barneflokk
* Å drive med noe han er flink til
* Resultater av egen innsats

Men aller mest har han gjort det for hennes skyld. Fordi han vet hvor viktig det er for hennes trivsel, fordi hun har ønsket seg det og han ønsker å gjøre henne glad.

Etter lange dager og sene kvelder håpet han å bli møtt med takknemlighetog hengivenhet – og møtte det motsatte.

Paret har ikke sett hva som var i ferd med å skje og ikke vært i stand til å stoppe opp og gjøre grep. Men dette er alvor: vend i tide, det er ingen skam å snu!

Relevante innlegg:
«Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke»
«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»
«Jeg er helt tom»

Ikke gå til «det stedet»

… sier jeg til paret, og utdyper: det stedet der man i affekt stiller spørsmål ved hele forholdet, eller uttrykker usikkerhet. Eksempel: «Sånn som vi har det nå, kan vi ikke ha det»  ….. og overlate fortsettelsen av tankerekken til partneren.

Et par jeg snakker med, hadde dette som utfordring: HUN var spesielt utrygg på om han satset på henne. HAN var spesielt sliten på grunn av sin arbeidssituasjon. Det gjorde det ikke bedre at hun hadde behov for stadige bekreftelser.

De ble klar over hvilket uføre de havnet i, når han spontant kunne utbryte: «Sånn som dette kan jeg ikke ha det!» 

Etter et par uker kom paret tilbake og rapporterte fra siste krangel: Han hadde vært kjempefrustrert, men ikke gått til «det stedet».
I stedet hadde han sagt: «Sånn som dette kan vi ikke ha det, det må vi gjøre noe med».  

En liten bisetning med avgjørende betydning.

Relevante innlegg:
Å true med å dra
Hold munn!

Hva er ditt wienerbrød?

Næringslivstopp og forfatter Amund Fjeldstad bruker sine erfaringer som bondesønn for å gjøre kloke valg ellers i livet. I boken Sunt bondevett på jobben beskriver han moren sin, en enkel og nøktern kvinne som ikke stiller store krav til livet.

En dag spurte han moren sin om hun aldri hadde dårlige dager. Det så nemlig ikke slik ut. Moren svarte at det kunne hende, det. Sønnen lurte på hvordan hun håndterte dette, hun som aldri ga uttrykk for misnøye eller dårlig humør. Da moren skjønte at han ikke ville gi seg, fortalte hun:

«Når jeg en sjelden gang har en dårlig dag, bestemmer jeg meg for å gjøre noe med det. Da tar jeg på meg pendrakten min og pynter meg og gjør meg fin, så kjører jeg til byen, parkerer bilen og går til bakeren. Der kjøper jeg meg et deilig wienerbrød og en kopp kaffe og sitter og ser på livet – og så forsvinner det dårlige humøret».

Forfatteren ønsker å vise hvordan man helt konkret kan ta ansvar for eget humør, og komme på sporet. Det finnes selvfølgelig mange andre måter enn å ta på finstasen og dra til bakeren. –Hva er ditt wienerbrød?

Pusse opp parforholdet?

Vi finner gjerne noen felles trekk hos par som pusser opp i hjemmet:

  • Ønske om forandring
  • Pågangsmot
  • Gleder seg til å vise frem resultatet

Det er lett å trekke paralleller til parforholdet; hvem ønsker ikke litt forandring til det bedre? Trivelige omgivelser? At andre skal se det?

Oppussing av parforholdet kan skje på mange nivåer. Man kan ta tak på egen hånd; se relevante innlegg. Man kan dra på kjærestehelginspirasjonsreise, samlivskurs eller parterapi.

De færreste har kapasitet til oppussing på flere arenaer samtidig. Hva med en statusgjennomgang før man går løs på boligen? “Nordmenns oppussing går på forholdet løs”

Relevante innlegg:
Slik finner du tilbake til romantikken
«Jeg blir så misunnelig på andre»
Hva kan du by på av overraskelser?
«Hva kan jeg bidra med?»
Uvanlig mulighet for vanlige par
10 ting for par som vil lykkes

Det følelsesmessige båndet

Når to mennesker har knyttet seg til hverandre, har det oppstått et følelsesmessig bånd mellom dem. Båndet kan skjerme dem fra ytre trusler og gi dem indre trygghet. – Tenk på et «lagbånd» som brukes i idrett. – Tenk på et par som holder i hver sin ende. Fortsatt to individer, men følelsesmessig bundet sammen.

I starten er det lekende lett å holde i båndet. Etterhvert må det innsats til: initiativ, respons og reparasjoner.

Hvis den ene slipper taket, kjemper den andre ofte hardere – en kamp for kontakt. Hvis begge løsner grepet, står forholdet fare.

Det er en fryd å være vitne til at par som har mistet kontakten, får innsikt og tar tak i båndet. Etter å ha tenkt seg om og snakket sammen, kommer en følelsesmessig reaksjon. Nærheten gjenspeiles i ansikt og kroppsspråk. Ord blir overflødige.

Relevante innlegg:
Nærhet
The moment

«Ta en Gottman!»

En nøkkel for å roe en som er opprørt – enten det er partneren din, barnet ditt eller hvem som helst du ønsker å berolige. Jeg har delt den med mange par og mange foreldre.

John Gottman, amerikansk psykolog og forsker, deler en personlig erfaring som ga ham selv denne AHA-opplevelsen på reise med  sin datter Moriah, som den gangen var to år (Gottman 1997):

«Vi var på flytur tvers over kontinentet etter et besøk hos familien. Moriah kjedet seg og var sur, og spurte etter sitt favorittkosedyr, Zebra. Dessverre hadde vi vært så åndsfraværende å pakke det velbrukte dyret i en koffert i bagasjen.

«Dessverre, vennen min, vi kan ikke få tak i Zebra nå. Han er i bagasjerommet i en annen del av flyet», forklarte jeg.
«Jeg vil ha Zebra», jamret hun hjerteskjærende.
«Jeg vet det, vennen min. Men Zebra er ikke her. Han er i bagasjerommet under flyet, og pappa kan ikke hente ham før vi er gått av flyet. Beklager».
«Jeg vil ha Zebra! Jeg vil ha Zebra!» jamret hun igjen. Så begynte hun å gråte, vred seg på setet og strakte forgjeves armene mot en veske på gulvet hvor hun hadde sett meg hente litt snacks for en stund siden.
«Jeg vet at du vil ha Zebra», sa jeg og følte blodtrykket stige. «Men han er ikke i den vesken. Han er ikke her, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Hør her, vi kan lese om Ernie i stedet», sa jeg og lette etter en av yndlingsbøkene hennes.
«Ikke Ernie!» hylte hun, og nå var hun sint. «Jeg vil ha Zebra. Jeg vil ha ham nå!»

Nå begynte jeg å få «så gjør noe da»-blikk fra mine medpassasjerer, fra kabinpersonalet, fra min kone som satt på den andre siden av midtgangen.

Jeg så på ansiktet til Moriah, som var rødt av sinne, og tenkte på hvor frustrert hun måtte føle seg. Tross alt – var ikke jeg han fyren som kunne trylle frem en blings med peanøttsmør på null komma null, og få store, fiolette dinosaurer til å dukke opp på TV med fjernkontrollen? Skjønte jeg ikke hvordan hun savnet den? Jeg følte meg elendig.

Så gikk det opp for meg: Jeg kunne ikke skaffe henne Zebra, men jeg kunne gi henne det som var nest best – en fars trøst.

«Du skulle nok ønske at du hadde Zebra nå», sa jeg til henne.
«Ja», sa hun trist.
«Og så er du sint fordi vi ikke kan hente ham».
«Ja».

«Du skulle nok ønske at du kunne ha ham akkurat nå», gjentok jeg mens hun stirret på meg. Hun virket ganske nysgjerrig, nesten overrasket.
«Ja», mumlet hun. «Jeg vil ha ham nå».
«Du er trett nå, og når du kjenner lukten av Zebra og får kose med ham, føler du deg bra. Jeg skulle ønske vi hadde Zebra her så du kunne holde ham. Eller enda bedre, jeg skulle ønske vi ikke måtte sitte i disse setene lenger, men at vi fant en stor, myk seng full av alle dyrene og putene dine, og bare kunne legge oss ned».
«Ja», sa hun. Hun var helt enig.
«Vi kan ikke få tak i Zebra, for han er i en annen del av flyet», sa jeg. «Det er derfor du er lei deg».
«Ja»
, sa hun med et sukk.
«Jeg er så lei for det», sa jeg og så spenningen forlate ansiktet hennes.

Hun lot hodet hvile mot nakkeputen i sikkerhetssetet. Hun klaget et par ganger til, men hun roet seg. Et par minutter senere sov hun».

Liten eller stor – en som er opprørt har ikke behov for avledningsmanøvre eller argumenter. Hun eller han har behov for å føle seg 100% forstått. Ta «en Gottman» og se hva som skjer!

Relevante innlegg:
«Legg deg og sov du, så går det bra»
Be om det du trenger!
«Du forstår meg best i hele verden!»

mer respektfullt å si: «Jeg respekterer deg ikke»


Rett som det er, snakker jeg med menn som opplever at partneren ikke behandler dem med respekt. Noen ganger er det omvendt. Det disse mennene beskriver, kan være en nedlatende tone, latterliggjøring eller følelsen av å ikke blir regnet med.

Hvis det har vart en stund, ser vi ulike reaksjoner:
* Resignasjon med påfølgende lav selvfølelse og mistrivsel i forholdet, og noen ganger i livet generelt
* Diskusjoner, krangler og kontinuerlig maktkamp
* Forsøk på å undertrykke oppdemmet sinne, uten å lykkes i særlig grad

I møte med paret, kan partneren ofte bekrefte både krenking og forakt. Ved nærmere ettertanke, kan hun si: «Jeg respekterer ham ikke», «Jeg har ikke tillit til ham» eller «Jeg regner ikke med ham». I realiteten finnes ikke den tilliten og respekten som et godt parforhold bygger på.

Presentert i en saklig og respektfull form, blir det imidlertid tatt i mot på en ny måte. Han blir ettertenksom og tar henne på alvor. Han ønsker å gjøre noe med situasjonen.

For noen par medfører dette et nytt samspill.
Det handler om integritet, forpliktelse og likeverd.

Det nye samspillet består i at begge tar ansvar for seg selv i stedet for å peke på den andre. De viser nye holdninger og blir motivert av hverandre.

Hvis man ønsker et vendepunkt, er det noen ting man må unngå:
1) Glem hva som kom først; høna eller egget
2) Dropp å føre regnskap over hvem som gjør hva
3) Ikke gi opp etter en dag eller en uke, nye mønstre trenger tid

På tide med RESTART?

Relevante innlegg:
«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»
«Det er ikke godt nok for meg»
Det er én egenskap absolutt alle kvinner ser etter i en mann
Samboeren min er så bortskjemt
Samboeren min er ikke dyp nok
Tåler hun ham?
Hvor bra blir et parforhold?

Emosjonell møter Rasjonell

Så fascinerende og så sjarmerende. Etterhvert så utfordrende og så frustrerende.


Så fort man inngår forpliktende samarbeid, som å bo sammen, investere sammen eller få barn, blir det ofte litt mindre sjarmerende. Det blir mer forventninger og krav, og mindre forståelse og velvilje. Det er her det glipper for veldig mange.

Der den ene blir mer markant – med sine logiske resonnementer og økonomiske sans, blir den andre mer intens – med sin empati og sitt fokus på relasjoner. Den samme dynamikken utspiller seg, enten det handler om tilnærming til barna, vedlikehold eller styling av hjemmet eller om økonomiske prioriteringer.

Samspillsmønsteret etablerer seg og man kan lett miste dette av syne:
Rasjonell har en emosjonell side og har emosjonelle behov. Emosjonell ønsker en ansvarlig partner, og har behov for trygghet. Det er i møte mellom disse dimensjonene at de to kan oppleve nærhet.

Løsningen er såre enkel – men krever trening for å gi resultater:

1. Rekkefølge
FØR en forventning om å bli møtt på dine premisser, må du møte den andre på sine. Når den andre har blitt lyttet til, forstått og respektert, er mulighetene mangedoblet for interesse for deg og ditt.

2. Holdning
TENK som en profesjonell når du henvender deg til partneren din. I det øyeblikk selger møter kunde, eller ekspert møter klient, inntar hun/han også en bevisst holdning: «Hva kan jeg gjøre for deg?» (I motsetning til «Når har DU tenkt å ta ansvar?!» eller å snu ryggen til og gå). I den grad du har en annen oppfatning, kommer det i annen rekke og i en saklig og respektfull form.

Det handler ikke om Emosjonell eller Rasjonell. Det handler om «unionen» av de to, som rommer både emosjonelle og rasjonelle dimensjoner.

Relevante innlegg:
Maskulin & omsorgsfull

Hvor spennende kan det bli?

En kvinne i 30-årene hadde vært utro, og den første forklaringen mannen hennes kom på, var at hun ikke lenger fant ham attraktiv. Da hun kunne avkrefte dette, slo han seg fortsatt ikke til ro. Etter å ha tenkt på det i et par dager, fant hun svaret: spenning.

Kvinnen hadde imidlertid avsluttet forholdet til den tredje parten og paret hadde tatt kontakt for å få finne tilbake til hverandre. Første del av prosessen handlet om tillit og trygghet, den neste skulle handle om spenning.

Det finnes ikke én oppskrift på spenning: en mann som hadde mistet følelsesmessig kontakt med samboeren sin etter at de fikk barn, fortalte at han fikk «støt» da hun helt uforvarende tok hånden hans på vei til foreldremøte. En kvinne som skulle på «drømmedate» med mannen sin, fortalte at uken i forveien var hun «skikkelig nervøs, sånn som i begynnelsen av forholdet». (Det hører med til historien at de i etterkant beskrev daten som særdeles vellykket).

Hvor spennende det kan bli, avhenger av to ting:
1) Hva som oppleves spennende for nettopp deg
2) Hvorvidt du og/eller partneren din er i stand til å realisere det

Her har du en mulighet! Inviter partneren din på date med temaet «spenning». Ta med penn og papir. Bruk god tid og svar på begge spørsmålene hver for dere. Deretter deler dere ønsker, lengsler og drømmer.

Neste trinn er realisering. Hvor spennende kan det bli…?

Relevante innlegg:
Surprise!
Rollespill for folk flest
Kunsten å forføre
De som ikke klarer