Category Archives: Tankevekkere

3. Nøkkel: Snu dere mot hverandre, ikke vekk

Verdens fremste samlivsforsker, John M. Gottman deler «Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold» i boken med samme tittel (Gottman, 2015). De 7 nøklene presenteres i forkortet utgave i 7 blogginnlegg.  

Gottman beskriver kommunikasjon mellom par i hverdagssituasjoner som «stort drama i små hendelser». Når han observerer par, er han opptatt av om de gjør ting sammen eller hver for seg, f.eks: småprater de mens de spiser, eller er de tause? Et av kjennetegnene ved lykkelige par er små, korte utvekslinger, der de vender seg mot hverandre og kobler de seg følelsesmessig på.  

«Hollywood har gitt oss et feil bilde av romantikk og hva som gir næring til lidenskapen», skriver Gottman. «I det virkelige liv får romantikken sin glød fra langt mer trivielle ting» … som «hver gang du lar partneren din få vite at du setter pris på ham eller henne» … «små henvendelser for å få hverandres oppmerksomhet, kjærlighet, humor eller støtte».

«Det kan være noe så lite som å bli klødd på ryggen, eller noe så viktig som å be om støtte til å dele byrden når ens gamle foreldre er syke. Partneren svarer på disse henvendelsene, enten ved å snu seg mot partneren, eller ved å snu seg vekk. En slik tendens til å vende seg mot partneren er grunnlaget for tillit, følelsesmessige bånd, lidenskap og et tilfredsstillende sexliv» (Gottman, 2015)

Har man blitt oppmerksom på denne nøkkelen, kan den være lett å få til – det finnes et hav av muligheter i løpet en helt vanlig dag. Én enkelt respons fra den ene kan føre til en ny fra den andre, og på kort tid skape store ringvirkninger.

Et par lærte å snu seg mot hverandre med denne erfaringen: Invitasjoner & svar

Relevante innlegg:
Hva trenger hun?
Han ønsker sex
«Jeg trodde det var SÅ stort!»
Hvordan skal jeg trøste?
En som er der for meg?

«Han avviser alle initiativ»

«Jeg har et stort spørsmål som jeg trenger hjelp med. Jeg elsker kjæresten min, likevel er dette veldig vanskelig. Vi er samboere med to barn og hverdagene er preget av alt vi bør og må. Uansett synes jeg det er viktig at vi holder på noe som er bare for oss to, typiske kjæresteting. Det er ikke bare at jeg tror det er viktig, jeg har lyst til det også! Jeg har tatt MANGE initiativ opp igjennom: romantiske måltider, spill og spørsmål for par, tivoli uten barn, konserter, korte eller lengre turer mm. Men han avviser alle initiativ (nesten), med ulike forklaringer. Før vi fikk barn skjedde det mer naturlig, mens nå er det et mønster hvor det er jeg som tar initiativ og han som avviser. Det er kjipt å bli avvist på den måten, samtidig tror jeg vi må holde på dette hvis vi skal klare å holde på kjærligheten – eller…?»

Til kvinnen som tar alle initiativ  
1) Du har helt rett
2) Hva skal til for å få ham til å innse det?
3) Hvordan sikre suksess?

Jeg treffer mange par som dere, og er vi heldige, kommer de til et vendepunkt. Min erfaring er at:

Den som avviser, vet ikke hva hun/han går glipp av

… og mitt mål for paret, er gjennombrudd:

Oppfordring til deg: ikke mist motet! Vis ham dette innlegget og be ham tenke seg godt om før han gir respons.

Et minimumssvar vil være at han er positiv og vil se på det sammen med deg. En innertier kunne være: «Du har helt rett. Jeg beklager at jeg har sviktet på dette punktet. Det må vi gjøre noe med – tror du vi kan klare det på egenhånd, eller ikke?»

Jeg heier på dere!

Relevante innlegg:
Hvem inviterer?
Eventmaker i parforholdet
«Vi har tenkt å prøve å være kjærester i sommer»
Hvordan få gresset grønnere på den «rette» siden?

I behov av en «marriage manager»?

I følge Wikipedia er en managers ansvar:

  • Aktiviteter
  • Taktikk
  • Trening
  • Veiledning
  • Ivareta utøvernes interesser

Er parforholdet i behov av en «marriage manager» for bedre resultater? Sammen definerer vi mål for sesongen, manageren kartlegger potensial og forvalter spillernes ressurser for optimale resultater. For tilbud tilpasset deres team: post@trinehuseby.no

Relevante innlegg:
Drømmejobben
«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»
«Det virker. Det må jeg motvillig innrømme»

Ikke bruk opp mannen din på oppussing

… eller hageprosjekter. Jeg har ikke tall på alle parene jeg har møtt, der han har brukt måneder på oppussing, påbygging, terrasser, gjerder og hage. Hun har tatt seg av husholdning og barn, ved siden av har de hver sin jobb. Når de kommer til meg, er det gjerne fordi de ikke har det så bra lenger.

Det kan godt hende han har satt pris på:
* Egentid og fri fra en krevende barneflokk
* Å drive med noe han er flink til
* Resultater av egen innsats

Men aller mest har han gjort det for hennes skyld. Fordi han vet hvor viktig det er for hennes trivsel, fordi hun har ønsket seg det og han ønsker å gjøre henne glad.

Etter lange dager og sene kvelder håpet han å bli møtt med takknemlighetog hengivenhet – og møtte det motsatte.

Paret har ikke sett hva som var i ferd med å skje og ikke vært i stand til å stoppe opp og gjøre grep. Men dette er alvor: vend i tide, det er ingen skam å snu!

Relevante innlegg:
«Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke»
«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»
«Jeg er helt tom»

Ikke gå til «det stedet»

… sier jeg til paret, og utdyper: det stedet der man i affekt stiller spørsmål ved hele forholdet, eller uttrykker usikkerhet. Eksempel: «Sånn som vi har det nå, kan vi ikke ha det»  ….. og overlate fortsettelsen av tankerekken til partneren.

Et par jeg snakker med, hadde dette som utfordring: HUN var spesielt utrygg på om han satset på henne. HAN var spesielt sliten på grunn av sin arbeidssituasjon. Det gjorde det ikke bedre at hun hadde behov for stadige bekreftelser.

De ble klar over hvilket uføre de havnet i, når han spontant kunne utbryte: «Sånn som dette kan jeg ikke ha det!» 

Etter et par uker kom paret tilbake og rapporterte fra siste krangel: Han hadde vært kjempefrustrert, men ikke gått til «det stedet».
I stedet hadde han sagt: «Sånn som dette kan vi ikke ha det, det må vi gjøre noe med».  

En liten bisetning med avgjørende betydning.

Relevante innlegg:
Å true med å dra
Hold munn!

Hva er ditt wienerbrød?

Næringslivstopp og forfatter Amund Fjeldstad bruker sine erfaringer som bondesønn for å gjøre kloke valg ellers i livet. I boken Sunt bondevett på jobben beskriver han moren sin, en enkel og nøktern kvinne som ikke stiller store krav til livet.

En dag spurte han moren sin om hun aldri hadde dårlige dager. Det så nemlig ikke slik ut. Moren svarte at det kunne hende, det. Sønnen lurte på hvordan hun håndterte dette, hun som aldri ga uttrykk for misnøye eller dårlig humør. Da moren skjønte at han ikke ville gi seg, fortalte hun:

«Når jeg en sjelden gang har en dårlig dag, bestemmer jeg meg for å gjøre noe med det. Da tar jeg på meg pendrakten min og pynter meg og gjør meg fin, så kjører jeg til byen, parkerer bilen og går til bakeren. Der kjøper jeg meg et deilig wienerbrød og en kopp kaffe og sitter og ser på livet – og så forsvinner det dårlige humøret».

Forfatteren ønsker å vise hvordan man helt konkret kan ta ansvar for eget humør, og komme på sporet. Det finnes selvfølgelig mange andre måter enn å ta på finstasen og dra til bakeren. –Hva er ditt wienerbrød?

Pusse opp parforholdet?

Vi finner gjerne noen felles trekk hos par som pusser opp i hjemmet:

  • Ønske om forandring
  • Pågangsmot
  • Gleder seg til å vise frem resultatet

Det er lett å trekke paralleller til parforholdet; hvem ønsker ikke litt forandring til det bedre? Trivelige omgivelser? At andre skal se det?

Oppussing av parforholdet kan skje på mange nivåer. Man kan ta tak på egen hånd; se relevante innlegg. Man kan dra på kjærestehelginspirasjonsreise, samlivskurs eller parterapi.

De færreste har kapasitet til oppussing på flere arenaer samtidig. Hva med en statusgjennomgang før man går løs på boligen? “Nordmenns oppussing går på forholdet løs”

Relevante innlegg:
Slik finner du tilbake til romantikken
«Jeg blir så misunnelig på andre»
Hva kan du by på av overraskelser?
«Hva kan jeg bidra med?»
Uvanlig mulighet for vanlige par
10 ting for par som vil lykkes

Det følelsesmessige båndet

Når to mennesker har knyttet seg til hverandre, har det oppstått et følelsesmessig bånd mellom dem. Båndet kan skjerme dem fra ytre trusler og gi dem indre trygghet. – Tenk på et «lagbånd» som brukes i idrett. – Tenk på et par som holder i hver sin ende. Fortsatt to individer, men følelsesmessig bundet sammen.

I starten er det lekende lett å holde i båndet. Etterhvert må det innsats til: initiativ, respons og reparasjoner.

Hvis den ene slipper taket, kjemper den andre ofte hardere – en kamp for kontakt. Hvis begge løsner grepet, står forholdet fare.

Det er en fryd å være vitne til at par som har mistet kontakten, får innsikt og tar tak i båndet. Etter å ha tenkt seg om og snakket sammen, kommer en følelsesmessig reaksjon. Nærheten gjenspeiles i ansikt og kroppsspråk. Ord blir overflødige.

Relevante innlegg:
Nærhet
The moment

«Ta en Gottman!»

En nøkkel for å roe en som er opprørt – enten det er partneren din, barnet ditt eller hvem som helst du ønsker å berolige. Jeg har delt den med mange par og mange foreldre.

John Gottman, amerikansk psykolog og forsker, deler en personlig erfaring som ga ham selv denne AHA-opplevelsen på reise med  sin datter Moriah, som den gangen var to år (Gottman 1997):

«Vi var på flytur tvers over kontinentet etter et besøk hos familien. Moriah kjedet seg og var sur, og spurte etter sitt favorittkosedyr, Zebra. Dessverre hadde vi vært så åndsfraværende å pakke det velbrukte dyret i en koffert i bagasjen.

«Dessverre, vennen min, vi kan ikke få tak i Zebra nå. Han er i bagasjerommet i en annen del av flyet», forklarte jeg.
«Jeg vil ha Zebra», jamret hun hjerteskjærende.
«Jeg vet det, vennen min. Men Zebra er ikke her. Han er i bagasjerommet under flyet, og pappa kan ikke hente ham før vi er gått av flyet. Beklager».
«Jeg vil ha Zebra! Jeg vil ha Zebra!» jamret hun igjen. Så begynte hun å gråte, vred seg på setet og strakte forgjeves armene mot en veske på gulvet hvor hun hadde sett meg hente litt snacks for en stund siden.
«Jeg vet at du vil ha Zebra», sa jeg og følte blodtrykket stige. «Men han er ikke i den vesken. Han er ikke her, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Hør her, vi kan lese om Ernie i stedet», sa jeg og lette etter en av yndlingsbøkene hennes.
«Ikke Ernie!» hylte hun, og nå var hun sint. «Jeg vil ha Zebra. Jeg vil ha ham nå!»

Nå begynte jeg å få «så gjør noe da»-blikk fra mine medpassasjerer, fra kabinpersonalet, fra min kone som satt på den andre siden av midtgangen.

Jeg så på ansiktet til Moriah, som var rødt av sinne, og tenkte på hvor frustrert hun måtte føle seg. Tross alt – var ikke jeg han fyren som kunne trylle frem en blings med peanøttsmør på null komma null, og få store, fiolette dinosaurer til å dukke opp på TV med fjernkontrollen? Skjønte jeg ikke hvordan hun savnet den? Jeg følte meg elendig.

Så gikk det opp for meg: Jeg kunne ikke skaffe henne Zebra, men jeg kunne gi henne det som var nest best – en fars trøst.

«Du skulle nok ønske at du hadde Zebra nå», sa jeg til henne.
«Ja», sa hun trist.
«Og så er du sint fordi vi ikke kan hente ham».
«Ja».

«Du skulle nok ønske at du kunne ha ham akkurat nå», gjentok jeg mens hun stirret på meg. Hun virket ganske nysgjerrig, nesten overrasket.
«Ja», mumlet hun. «Jeg vil ha ham nå».
«Du er trett nå, og når du kjenner lukten av Zebra og får kose med ham, føler du deg bra. Jeg skulle ønske vi hadde Zebra her så du kunne holde ham. Eller enda bedre, jeg skulle ønske vi ikke måtte sitte i disse setene lenger, men at vi fant en stor, myk seng full av alle dyrene og putene dine, og bare kunne legge oss ned».
«Ja», sa hun. Hun var helt enig.
«Vi kan ikke få tak i Zebra, for han er i en annen del av flyet», sa jeg. «Det er derfor du er lei deg».
«Ja»
, sa hun med et sukk.
«Jeg er så lei for det», sa jeg og så spenningen forlate ansiktet hennes.

Hun lot hodet hvile mot nakkeputen i sikkerhetssetet. Hun klaget et par ganger til, men hun roet seg. Et par minutter senere sov hun».

Liten eller stor – en som er opprørt har ikke behov for avledningsmanøvre eller argumenter. Hun eller han har behov for å føle seg 100% forstått. Ta «en Gottman» og se hva som skjer!

Relevante innlegg:
«Legg deg og sov du, så går det bra»
Be om det du trenger!
«Du forstår meg best i hele verden!»