Trine Huseby

Kategorier
Inspirasjon

Nymåne og nye muligheter

For oss amatører: innen astrologi representerer nymåne nye muligheter. Her har dere en:

Neste fullmåne inviterer du din kjære på drømmedate, ost&sex, evt noe som passer bedre. Begge har planlagt:

  1. Et bidrag til voksen-måltid, f.eks. «Klinevin», jf. Ingvild Tennfjord
  2. Et bidrag til låt, f.eks. Happy kids, John De Sohn
  3. Et spørsmål til den andre, som betyr noe, f.eks:
    «Hva savner du i forholdet vårt?» eller «Hva er ditt yndlingskjærtegn

Begge legger innsats i hvordan man tar seg ut. Begge tar ansvar for å få barn i seng og bekymringer på vent. Begge tar ansvar for god stemning. –Hvem sa at det må bli sent..?

Herfra er det opp til dere. Det kan bli en engangsseanse eller et ritual. Det viktigste er at det blir en fin kveld for dere to, en mulighet for flere muligheter. Lykke til, «happy kids»!

Relevante innlegg:
Kjærlighetserklæring på en onsdag
Slik finner du tilbake til romantikken!
Vår = forventning

Kategorier
Hjelp fra samlivsterapeut Parforhold

«Han vil ikke bli med til samtaler»

«Etter flere år sammen, har det vokst frem et behov hos meg for at mannen min og jeg kommer nærmere hverandre. Vi har ikke lenger så mye felles og jeg føler sjelden at vi er helt på nett. Det er ingen tvil om at vi er glad i hverandre, men vi har nok veldig ulike behov når det kommer til fortrolige samtaler. Jeg har tenkt på dette ganske lenge, og foreslått å oppsøke noen å snakke med. Mannen min er veldig kritisk til «terapeuter». Men aller mest tror jeg han er redd for hva det ville innebære. Jeg tror ikke jeg vil komme noen vei med å presse ham, men det er veldig lite tilfredsstillende å fortsette som nå, uten utsikter til bedring. Hva råder du meg til?»

Til kvinnen som ønsker å komme nærmere mannen
Først vil jeg anerkjenne ditt ansvar for parforholdet. Når to mennesker er glad i hverandre og har levd sammen så lenge at parforholdet ikke lenger går på skinner, er det helt nødvendig at noen tar ansvar. Det gjør du. I stedet for å gi opp, som noen ville gjort. Eller «se det an», som mange velger. I min praksis ser jeg hva det ofte fører til.

Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til når det trengs en innsats for parforholdet. Hvis den som uttrykker dette behovet ikke blir møtt, er det ofte bare et spørsmål om om tid før hun eller han mister motivasjonen for å bli i forholdet. Når den andre skjønner alvoret, kan det være for sent.

Den som avviser et slikt initiativ, tar en kjemperisiko

Det bør mannen din bli oppmerksom på. Hvis han leser dette, vil han trolig bli urolig. Det kan være skremmende å tenke på at:

  • Hun har savn i forholdet; hvor omfattende er det? Hva vil det kreve av meg? Vil jeg strekke til?
  • Hun har tenkt mye på dette; vil jeg bli konfrontert og anklaget?
  • En vilt fremmed kan spørre og grave i personlige anliggender, orker jeg det?
  • Blir jeg presset til å snakke om ting som gjør meg usikker?
  • Hva om vi bare roter det til og det blir enda verre?

Jeg har møtt mange menn som i første samtale har gitt uttrykk for skepsis eller at de er ukomfortable. Jeg ser på denne direktheten og åpenheten som en styrke; det er starten på en samtale preget av gjensidig respekt. Å møte opp på tross av skepsis, er også et signal: her er ikke likegyldighet, her er en som vil være med der det skjer. Dette blir gjerne starten på flere samtaler der vi har dugnad for at paret skal få det bedre. Nesten uten unntak forsvinner skepsis og ubehag etter første samtale. –Men hvordan kan man vite det hvis man ikke har forsøkt? Eller hvis man har vært så uheldig å gjøre en negativ erfaring? I så fall håper jeg det er mulig å gi det en ny sjanse.

Råd til deg som ønsker samtaler
Det er avgjørende at han forstår hvor viktig dette er for deg. For parforholdet. For ham. NÅ. Det kan nesten ikke sies tydelig nok, derfor anbefaler jeg at du får ham til å «kvittere» for at han har forstått budskapet ditt. Si det så tydelig du kan og spør hva han har oppfattet, jfr. Tale-/lytteteknikk Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av press, men erfaring tyder på at det kan være nødvendig i slike situasjoner, jfr.  Å være ensom i et parforhold Hvis han fortsatt ikke vil være med, foreslår jeg at du oppsøker noen å snakke med på egen hånd. Herfra er utfallet mer usikkert.

Råd til den som ikke ønsker samtaler
«Det er veldig lite tilfredsstillende å fortsette som nå,» kan i løpet av noen måneder gå over til «Det er uaktuelt å fortsette.» Tar du den sjansen?

Bli i det minste med til én samtale, som en test. Vær ærlig på din motstand. Sjekk ut hvorfor dette er så viktig for din kone. Spør hva hun ser av potensial. Be terapeuten være konkret på hva dere kan få ut av det. Mange har blitt positivt overrasket. Sannsynligvis har du mer å vinne enn å tape.

Kategorier
Tankevekkere

Godt nytt år!

Jeg feiret inngangen til det nye året omgitt av feststemte mennesker. Det som slo meg når jeg så meg rundt ut over kvelden, var kvinner i ulik alder som smilte og lo, beveget seg til musikken, sang, danset og flørtet – de strålte.

Dette i sterk kontrast til en hverdag preget av ansvar og alvor. Når par beskriver hva de savner i forholdet, er dette ofte et av elementene. Det er ikke bare mannen som savner henne slik; hun savner det selv. Jeg er overbevist om at kvelden ble en skikkelig påminnelse for mange par – om hvordan det er å være kjærester.

Heldigvis finnes både tradisjoner og begivenheter rigget for å at gjestene skal stråle. -For den som ikke har tenkt over det: man kan rigge for det selv… Lykke til med «rigging» i det nye året!

Relevante innlegg:
5 Reasons to Get Your Wife Out of the House and Into a Hotel
Kunsten å forføre



Kategorier
Historier Hjelp fra samlivsterapeut

«Der er kjæresten din!»

Et par jeg snakker med, har hatt det vanskelig lenge. I starten var de veldig forelsket. De fant det de hadde savnet i tidligere forhold. Begge syntes den andre hadde fine egenskaper. De satset og etablerte seg på nytt.

Så kom hverdager med «dine, mine og våre barn». Begge var opptatt av at barna skulle ha det bra. Men ulike relasjoner og ulike behov førte til uenighet og krangling. Det gjorde det ikke bedre at det var trangt om plassen og lite alenetid for paret.

Begge har ventet på bedre tider (ikke vent for lenge). Hun har savnet at han hører hva hun sier, at han tar mer ansvar og at han holder avtaler. Han har savnet fysisk nærhet (ikke glem mannen din), at hun snakker til ham med respekt (kappes om å hedre hverandre) og at hun er mer saklig når de diskuterer. Men ingen av dem ønsket å gi opp, og de ble enige om å søke hjelp.

«Det ER en kjærlighet der,»  sa paret – et godt utgangspunkt for parterapi. De viste evne til ny innsikt og motivasjon for å prøve nye strategier. De gikk hjem og oppførte seg annerledes. Vi møttes regelmessig og jobbet med vanskelige temaer og kommunikasjonsteknikk. Det ble mer respekt. Økt ansvar. Kos og kyss.

Da de kom til femte samtale, kunne man se det på dem. De så mer glad ut. Begge lyttet oppmerksomt når den andre snakket. For å bevisstgjøre og forsterke det som hadde ført til resultater, ba jeg paret konkretisere hva de har gjort annerledes. De forteller:

-Lagt godviljen til, tatt seg i nakken
-Hun har vinklet ting annerledes
-Småflørtet og hatt sex
-Han er med på planlegging
-Han gjør ting på eget initiativ
-Hun blander seg ikke

Han forteller at en dag han kom inn døren hjemme, så datteren deres på fire, på moren og sa: «Der er kjæresten din!» Barna registrerer endring.

Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Småbarnsfase og parforhold
Sex og samspill

Kategorier
Tankevekkere

«Jeg har mer enn nok med meg selv»

Et trist, men ikke uvanlig scenario, er der den ene i forholdet beskriver store belastninger over tid – og påfølgende skuffelse over at den andre ikke forstår og ikke er støttende. Det kan handle om helse, arbeidsliv, relasjoner, stress, angst og depresjon. Noen ganger enda mer alvorlig. Det er ingen tvil om at det trengs støtte.

Så kommer vi til et punkt der den andre slipper til og beskriver sine belastninger over tid, og sier:

«Jeg har mer enn nok med meg selv».

Det kan være brutalt å si til mennesker i krise at det høres ut som de ikke kan være der for hverandre akkurat nå, at det er et kapasitetsspørsmål. Samtidig kan det være forløsende:

  • Begge opplever å bli sett og tatt på største alvor
  • Realitetsorientering. Null kapasitet, null forventning. Som en mobiltelefon tom for strøm
  • Ingen støtte å hente, ingen kamp (for støtte) å kjempe
  • Begge får ansvar for seg selv
  • Sammen leter vi etter andre steder å henvende seg for forståelse og støtte
  • Individuell kartlegging av hva som tapper og hva som tilfører energi
  • Plan for iverksetting av tiltak

Akkurat denne innsikten kan det være enklere for en utenforstående å bidra til. Inntil da, har dynamikken gjerne vært preget av hvem som har det verst, og skuffelse uttrykt som frustrasjon.

«Restkapasitet» skal gå til å restituere seg selv, og spørsmålet er ikke om man skal få forståelse og støtte, men hvor. Familievernet kan være et sted å starte, info her.

Relevant innlegg:
«Hva skal jeg gjøre med livet mitt?»

Kategorier
Sex og samliv

«Vi har ikke tid til sex»

Småbarnsforeldre som ikke har tid eller ork til sex er en kjent problemstilling.

I møte med par der dette er tema, blir ofte det første spørsmålet hvorvidt de ønsker å ha sex i livet sitt. Dette skjer gjerne med partene hver for seg for å unngå påvirkning, bevisst eller ubevisst. Der begge parter svarer positivt, blir oppfølgingsspørsmålet:

Hvorfor?

Det er ikke et kritisk «hvorfor», men et spørsmål til ettertanke. Intensjonen er å se bort fra umiddelbare begrunnelser, som «man bør jo ha det» eller «jeg vet jo at kjæresten min vil det». Intensjonen er å avklare om det finnes en egen, indre motivasjon for å ha kjærtegn og sex i livet sitt.

De fleste har en indre motivasjon
som er sterkere enn alle andre grunner

Men stress og press fra flere hold – inkludert fra partner – kan ha gjort at det opprinnelige ønsket ble borte.

Det trenger ikke være borte for alltid. Hvis du ønsker å få kontakt med din egen, indre motivasjon, finnes råd:

  • Dropp sex under press! Det er en veldig kortsiktig løsning og potensielt skadelig
  • Finn ut av det med din egen kropp og din egen seksualitet – det starter gjerne der
  • Reduser stress! Lyst er et overskuddsfenomen, Finn ut hvordan dere som team kan redusere stress, enten det er barnevakt, matleveranse, rengjøringshjelp, redusert stilling eller annet. For veldig mange er hotellweekend = fri for stress
  • Ikke undervurder betydningen av å trene sammen, dusje sammen, svømme sammen, ligge i skje – alt som innebærer hud mot hud, nærhet og kontakt
  • Ved en passende anledning – spør din kjære: Hva er spennende for deg? og ta stilling til om du vil realisere det (eller deler av det)
  • Skaff deg en alliert! Det kan være en nær fortrolig eller en profesjonell, en som kan forstå og inspirere

Relevant:
Åtte faktorer som fremmer sexlysten – og seks som ikke gjør det
5 Reasons to Get Your Wife Out of the House and Into a Hotel
Kvinnen har lyst til å ha lyst på sex
«Turn-on-lister» i sommer

Kategorier
Familie Kommunikasjon

«Ut på Tour aldri sur»

Line og Lars har hatt samtaler for å bli bedre på kommunikasjon. Som for foreldre flest, blir det friksjon når de bryter med hverdag og rutiner for å dra på hytta. Når vi snakker sammen i dag, forteller de entusiastisk om Lines siste forslag til plan for hyttetur, som har blitt en suksess. De gleder seg allerede til neste hyttetur, og jeg har fått lov til å dele planen – til inspirasjon for andre småbarnsforeldre:

«Tour Berg-Larsens»

Avtale: 

  • Line planlegger og pakker barnas klær i bagger 
  • Lars pakker vogn ol
  • Line ordner snacks og drikke samt bleie/våtservietter til barn
  • Line pakker opp i pose/bag: mat og vin
  • Lars pakker bil
  • Lars kjører bil og bestemmer/håndterer lading (Line kan spørres ved behov, men ingen sure miner er lov fra noen side)
  • Kommer frem: begge pakker ut

På turen: 

  • Person A tar barna først
  • A lager frokost
  • Person B står opp 0830
  • B rydder frokost
  • B steller barna
  • A kan legge seg 1,5 time
  • B pakker saker til tur (snacks/drikke/klær/tilbehør)

Relevante innlegg:
«Mamma og pappa, kan ikke dere kline?»
«På hytta går det alltid bra»
Generøsitet i hverdagen
Foreldresamtalen

Kategorier
Inspirasjon Parforhold

«Vi stjeler stadig øyeblikk hvor vi er kjærester»

… sier småbarnsfaren jeg snakker med. PARET jobber med forholdet og HAN går til samtaler for sine egne temaer. «Jeg har skjønt hva jeg må gjøre», sier han, og trenerteknikker og får positive erfaringer. Omgivelsene registrerer endring og det har effekt på parforholdet. 
Når jeg ber ham utdype, forteller han hva som skjer når de «stjeler» øyeblikk:

– Å «bli overfalt litt» på kjøkkenet; kysse henne når hun har ordnet frokost
– Om kvelden når barna har lagt seg, kan vi rydde ut av oppvaskmaskinen og sitte i sofaen resten av kvelden – inntil hverandre
– Vi gir hverandre bekreftelser, små og store, og komplimenter – som «Du er fantastisk!»
– Vi kan erte hverandre litt
– Vi kan ta «en kjappis»


HAN gir seg med eksempler her. JEG fortsetter med mer inspirasjon:

Det er lov å ønske seg…
Drømmedate
En himmel full av stjerner
Er du et supplement?
Eventmaker i parforholdet
Fake it till you make it!
Feelgood
Fem minutter eller en weekend?
Finn frem et bilde!
Generøsitet i hverdagen
Har du sagt det til ham?
Hva kan du by på av overraskelser?
«Hvor er alle heltene?»
Hvor spennende kan det bli?
Hvordan lokke frem den kvinnen hun var før?
Ikke glem mannen din
Inspirasjonsreise
Inspirasjonsweekend for kvinner
«Jeg trenger å bli møtt med smil når jeg kommer hjem fra jobb»
Kan du by på latter?
Kjærtegn i hverdagen
Ost&sex
Pause fra problemer
Riktig rekkefølge
Rollespill for folk flest
Slik finner du tilbake til romantikken!
Sørg for å savne hverandre
«The moment»
Vår = forventning
Yndlingskjærtegn


Kategorier
Tankevekkere

«Det er ikke mye jeg ber om»

Kvinnen jeg snakker med, ønsker små bekreftelser i hverdagen. Hun synes det er lenge mellom de gangene han sier han elsker henne, inviterer henne ut eller overrasker.

Nå har hun senket standarden og ber om noe som verken koster tid eller penger, og som for henne er «små ting»: et kompliment, et kyss, takknemlighet.

For HENNE er det lite, for HAM kan det være mye. Det kan være vanskelig å huske på, det kan føles unaturlig – og noen ganger ufortjent. Det siste har hun ikke tenkt på. Han forteller nølende at han opplever henne som «ganske kritisk».

Her er mulighet for gjennombrudd! Sirkelen må brytes, det spiller ingen rolle hva som kom først; høna eller egget. HUN får som utfordring å skifte fokus (det er tross alt en grunn til at det er ham hun ønsker bekreftelse fra). HAN får som utfordring å utvide repertoaret for bekreftelser, og å legge det inn i kalenderen med påminnelser.

I det vi skal avslutte, spør jeg henne hva slags bekreftelser hun tror han ønsker seg. Hun smiler og svarer raskt: «det repertoaret skal utvides!». To be continued…

Relevante innlegg:
Hvilke virkemidler har du?
Det er lov å ønske seg
Kjærlighetserklæring på en onsdag
Fem minutter eller en weekend
Rød løper

Kategorier
Kommunikasjon

«Jeg vet ikke hva folk legger i begrepet, egentlig»

Han er ikke alene. HUN ønsker å bli sett. HAN både ser, lytter og prøver å forstå – og enda føler hun seg ikke sett. Ikke rart det blir vanskelig.

Det som er positivt, er at han innser at det ikke fungerer og stiller spørsmålet. Det som gjenstår, er at han finner svar og prøver på nytt. Hva som er fasiten, vil være individuelt. For mange handler det om en opplevelse av at:

«Du skjønner hvordan det er å være meg,
og jeg merker at du tar hensyn til det»

Hva det vil si for akkurat henne, kan han spørre henne om. I tillegg kan han:

  1. Be om konkrete eksempler
  2. Be om anerkjennelse når han lykkes, fremfor kritikk når han ikke lykkes
  3. Ønske seg å bli sett, selv

Relevante innlegg:
Ta en Gottman!
«Når hun starter med den negative tonen, trekker jeg meg unna»
«Når du har det vondt, stanser verden og jeg lytter»
«Hvordan skal jeg trøste?»
Kunsten å reparere
Når ble det negativt å være enkel?

Kategorier
Historier Hjelp fra samlivsterapeut

«Jeg har mistet følelsene»

Angry couple mad at each other in their living room

I samtalen med paret ser jeg en mann som er tydelig preget av alvoret. Han er stresset og på vakt. Observerer kvinnen mens hun forteller. Hendene hans ligger passivt i fanget.

Kvinnen er godt forberedt. Hun sier hun har mistet følelsene for ham. Hun virker som hun er lettet over endelig å bli lyttet til og tatt på alvor. Hun trekker pusten og er klar for å fortelle. Hun har ventet lenge.

Jeg ber kvinnen fortelle hvordan hun har det. Hun begynner å gråte og sier hun har sagt fra veldig mange ganger, at hun ikke synes de har det bra. At hun har følt seg oversett, nedprioritert og tatt for gitt. Mannen skyter inn: «Ja, jeg vet jeg har vært alt for opptatt med jobb.» Kvinnen sitter rett i stolen, hun lener seg fremover og ser direkte på ham. Hun sier det hjelper ikke at han vet det, at han sier det og beklager, det er handling som gjelder. Hun sier hun har ventet og ventet på handling, nå har hun gitt opp.

Jeg lar mannen sitte og betrakte alvoret som utspiller seg. Jeg lar kvinnen få utløp for oppdemmet frustrasjon. Jeg spør henne hva hun legger i «gitt opp.» Kvinnen nøler en stund, før hun igjen tar til tårene og sier hun har gitt opp å få oppmerksomheten hans, være kjærester, være nær hverandre sånn som de var før.

Mannen ser på henne mens hun forteller. Det er åpenbart at det gjør ham vondt å se henne så fortvilet. Samtidig virker han vettskremt over tanken på konsekvensene. Han ser på meg og forteller at etter at de fikk barn ble det så mye forpliktelser, så lite tid til de to og de gled fra hverandre. Han sier han vet hun har vært frustrert i perioder, men han har ikke skjønt at det var SÅ ille.

Vi bruker tid på denne prosessen. Kvinnen har behov for å dele med mannen hva hun har båret på i lang tid. Mannen har behov for å finne ut om det er håp om å få beholde henne. Han er mer oppmerksom enn noen gang. Ordvekslingen går som en pingpongball; frem og tilbake.

Jeg gjør paret oppmerksom på at følelser er en høyst ustabil faktor. Hvis forholdet skulle være basert ene og alene på følelser, ville det bli mye frem og tilbake. Jeg spør dem hvilke andre verdier som betyr noe for dem. Kvinnen svarer: barna. Mannen svarer: barna, stabil økonomi, huset, alt vi har sammen. Kvinnen korrigerer: «hadde

Jeg spør paret: «Hva med viljen? Finnes det vilje i dette forholdet? Vilje til å kjempe, til å prøve igjen, til å holde ut?» Jeg sier at vilje er en undervurdert faktor. Langvarige, solide forhold er basert på en stor del vilje. Parene som lever i langvarige forhold, blir i de vanskelige periodene, for så å oppleve gode perioder. En syklus der det går opp og ned, og der gevinsten ved å bli når man er nede, er gleden når man igjen kommer opp. Sammen.

Samtalen går mot slutten, og jeg beskriver for paret hva jeg ser av potensial:

  • Paret har møtt opp til samtalen, sammen. Kvinnen har ikke avsluttet forholdet, selv om hun sier at følelsene er borte.
  • Mannen har forstått alvoret. Det er lov å håpe på handling.
  • Kvinnen deler sine frustrasjoner. Det gir større grunn til optimisme på parets vegne, enn om hun hadde vært likegyldig, resignert.
  • Mannen lytter. Han gir henne det hun har savnet så lenge; han ser henne og prioriterer henne.
  • Kvinnen er trist. Er det fordi hun bryr seg om ham, er han viktig for henne?
  • Mannen erkjenner at han har nedprioritert henne og det de hadde sammen. Selvinnsikt og erkjennelse fører ofte til endring.
  • Paret innser at et solid forhold er basert på mer enn følelser. Denne innsikten kan bidra til nye måter å tenke på.

Gjennom å beskrive for paret hva jeg legger merke til i samspillet mellom dem, får de speilet tilbake sitt potensial. Å bli bevisstgjort eget potensial, kan gi optimisme og håp.

Følelsene som var «mistet», blir underordnet. Kvinnen blir opptatt av hvilke andre verdier som betyr noe i forholdet, og ønsker å utforske dette. Begge blir opptatt av hvordan de kan ta ut potensialet sitt. Mannen blir noe beroliget; løpet er ikke kjørt. Enda. Nå er det vilje og handling som gjelder.

Relevante innlegg:
«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»
Utdrag fra en parterapi

Kategorier
Familie Historier

«Der er kjæresten din!»

Mom, dad and daughter having walk on path in summer

Et par jeg snakker med, har hatt det vanskelig lenge. I starten var de veldig forelsket. De fant det de hadde savnet i tidligere forhold. Begge syntes den andre hadde fine egenskaper. De satset og etablerte seg på nytt.

Så kom hverdager med «dine, mine og våre barn». Begge var opptatt av at barna skulle ha det bra. Men ulike relasjoner og ulike behov førte til uenighet og krangling. Det gjorde det ikke bedre at det var trangt om plassen og lite alenetid for paret.

Begge har ventet på bedre tider (ikke vent for lenge). Hun har savnet at han hører hva hun sier, at han tar mer ansvar og at han holder avtaler. Han har savnet fysisk nærhet (ikke glem mannen din), at hun snakker til ham med respekt (kappes om å hedre hverandre) og at hun er mer saklig når de diskuterer. Men ingen av dem ønsket å gi opp, og de ble enige om å søke hjelp.

«Det ER en kjærlighet der,»  sa paret – et godt utgangspunkt for parterapi. De viste evne til ny innsikt og motivasjon for å prøve nye strategier. De gikk hjem og oppførte seg annerledes. Vi møttes regelmessig og jobbet med vanskelige temaer og kommunikasjonsteknikk. Det ble mer respekt. Økt ansvar. Kos og kyss.

Da de kom til femte samtale, kunne man se det på dem. De så mer glad ut. Begge lyttet oppmerksomt når den andre snakket. For å bevisstgjøre og forsterke det som hadde ført til resultater, ba jeg paret konkretisere hva de har gjort annerledes. De forteller:

-Lagt godviljen til, tatt seg i nakken
-Hun har vinklet ting annerledes
-Småflørtet og hatt sex
-Han er med på planlegging
-Han gjør ting på eget initiativ
-Hun blander seg ikke

Han forteller at en dag han kom inn døren hjemme, så datteren deres på fire, på moren og sa: «Der er kjæresten din!» Barna registrerer endring.

Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Småbarnsfase og parforhold
Sex og samspill