Trine Huseby

Be om det du trenger!

Couple facing each other

Barn har noe befriende enkelt over seg: de ber om det de trenger: «Løft meg opp!» «Se på meg!» «Jeg vil klare det selv» «Hjelp meg, da!» «Var jeg ikke flink?!» «Jeg vil at du skal ligge ved siden av meg.» «Kos!»

På veien mot å bli modne, siviliserte mennesker, mister vi mye av denne naturlige evnen. –Tenk så komplisert vi gjør det for oss selv, når vi i stedet for å be om å bli sett, begynner å kritisere den andre. Eller i stedet for å be om kos, blir innadvendt og irritabel.

Som på mange andre områder, må vi back to basic. Her er utfordringen: begynn å be om det du trenger. Det kan være klokt å informere din kjære på forhånd; når man er innstilt på endring, er man gjerne mer oppmerksom og mer velvillig.

Hvis begge går inn for det, kan det føre til et befriende enkelt samspill.

 

«Jeg tar 40% av ansvaret»

Woman Watching Man Ironing Shirt In Kitchen
Et vanlig tema blant par, er ansvarsfordeling. Det hender jeg ber par fylle ut på en post-it-lapp hver for seg, hvor mange prosent de synes de tar av det totale ansvaret. Nesten uten unntak er svaret en skjevfordeling der begge mener kvinnen tar mest ansvar.

Det interessante er de to påfølgende spørsmålene:
1. Hvor mange prosent er idealet?
2. Hva vil dere gjøre med det?

Ofte tar paret utgangspunkt i idealet, og avklarer hvordan han vil ta mer ansvar, og hvordan hun vil bidra – på andre måter enn å mase. For eksempel ved å overlate til ham selv å velge tidspunkt, eller å ta seg av barna mens han utfører oppgaver. En mann var uvanlig åpen:

«Jeg tar 40% av ansvaret. Idealet er 50-50». Han tenkte seg om. «Man kan jo ikke si noe annet?» Han tenkte videre. «Jeg orker egentlig ikke mer. Hvis ikke hun hadde tatt det hun gjør, vet jeg ikke hvordan det ville blitt». Stillhet. «Det er jo urettferdig».

Det hører med til historien at de inngikk avtale om 50-50 og klarte seg bedre i perioder. For henne var det «godt nok».

Oppfølgingsspørsmål blir:
3. Kan dere snakke om det?
4. Har dere en felles forståelse?
5. Er dere likeverdige?

Det avgjørende er ikke prosenten, men likeverd og håndtering. Hvis man blir usikker, sjekk ut om dere forstår hverandre og om løsningen er bra for paret.

Relevante innlegg:
Tåler hun  ham?
Kunsten å reparere
En innrømmelse 
Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke
Han ser ikke støv
Morten sine beste råd for et godt parforhold

«Vi er så forskjellige!»

297214

Noen av oss har opplevd å bli forelsket i, og fortsette å elske en som er veldig ulik oss selv. Rett som det er, hører jeg denne uttalelsen fra par: «Vi er SÅ forskjellige!» Når de har oppsøkt hjelp, er det gjerne fordi ulikhetene gjør det krevende å leve sammen.

Nå vet jeg jo at disse parene ikke har oppsøkt hjelp for å gjøre det slutt – enda så frustrerte de kan ha blitt. Og selv om de nok kunne ønsket seg at jeg som terapeut kunne få den andre til å forstå at det er hun/han som må forandre seg, er de oppegående nok til å innse at det er urealistisk.

Disse parene ønsker å fortsette å leve sammen, men ber om hjelp til å håndtere ulikhetene. I noen få tilfeller kan man som tredjepart og terapeut oppleve at den ene er ekstrem eller urimelig i en eller annen retning. I så fall blir hun eller han utfordret på å justere seg. Det kan faktisk være en befrielse for begge parter. Men i de aller fleste tilfeller er det «den gyldne middelvei» og kompromiss som gjelder. Et utgangspunkt kan være å tenke en modell i tre kolonner:

Den ene sine preferanser Optimalt for paret Den andre sine preferanser
A-menneske, tidlig opp og tidlig i seng

 

 

 

 

Liker seg best hjemme

 

Liker å ha det ryddig og rent

Legger seg sammen tre kvelder i uken, på et kl.slett som er midt mellom de to sine preferanser. Én av dagene i helgen står de opp til felles frokost på et kl.slett som er midt mellom de to sine preferanser. Par med små barn, må selvfølgelig ta ansvar for dette – barn kommer foran egne preferanser.

Sosiale sammen én dag i uken, resterende dager fordeles på kjærestetid, familietid og egentid.

Grundig rydding og vask en gang i uken. Den som liker å ha det ryddig og rent, tar ekstra ansvar for det. Den andre gjør andre anstrengelser for paret eller familien.

B-menneske, sent opp og sent i seng

 

 

 

 

Utpreget sosial

 

Ikke så opptatt av rent og ryddig.

Slik kan listen fortsette…

Ved gjennomgang av ulike behov og ønsker; unngå strategiske forhandlinger for mest mulig gjennomslag – det er veldig destruktivt for tillit og nærhet. Les Er det greit å være egoistisk?

Ved gjennomføring av inngåtte kompromisser; sørg for å holde dine forpliktelser og følge opp lojalt – dette har også stor betydning for tillit og nærhet.

Det kan være nyttig å få hjelp av en tredjepart for å sikre likeverd og fokus på paret. De som har lang erfaring med dette, har lært seg å unngå ytterpunkter og legge ned våpnene. –At jeg har det mye bedre sammen med deg når vi begge strekker oss mot det som er best for parforholdet.

Relevante innlegg:
I gode og onde dager
Kjærlighetens tre porter

Pause fra problemer

Broken down young man at psychotherapist's office

Mange par havner stadig tilbake til de samme temaene og opplever at de utvikler seg til krangler. Kanskje den ene ønsker å snakke om det, mens den andre kvier seg. Det blir ekstra ille hvis man i utgangspunktet hadde det fint, og så fikk den ene en innskytelse om å bringe det på bane. En avvisning her, og krangelen er fort i gang. Her er mulighet for løsning:

Se for dere en hylle på veggen i stua. På hyllen står et ukjent antall bokser. Boksene har etiketter merket med overskriften på deres vanskelige temaer, for eksempel:

Noen par har mange temaer, andre har få. Bli enige om på forhånd når dere skal ta ned en boks, slik at begge er forberedt og innstilt. Se Å ramme inn en samtale. Bli enige om hvilken boks/hvilket tema. Se for dere at boksen blir satt på bordet foran dere og åpnet opp. Opp av boksen kommer tanker, følelser, meninger, ønsker og behov. Begge deler det dere har på hjertet. Hvis det er mye å holde styr på, se Problemhåndteringsmodellen.

Det kan hende man ikke kommer i mål innen den avtalte tiden. Å komme i mål kan innebære felles forståelse, konklusjon og avtale. Andre ganger kan det å komme i mål, innebære behandling av sår som ikke vil gro, unnskyldning og forsoning. Uavhengig av om dere har kommet i mål når tiden er ute, lukkes boksen (les: man tar inn over seg at samtalen er over og omstiller seg). Man setter boksen tilbake på hyllen, der den blir stående til man er enige om å ta den ned igjen. Noen par lurer på hvor ofte man bør ha slike «rammesamtaler». Det er veldig individuelt for hvert par, men et utgangspunkt kan være 1 gang i uken.

NB. Med alle boksene lukket og trygt forvart på hyllen, skal man være gode venner. Dette er tiden for å være positiv og vennlig. Det er bra for deg og det er bra for parforholdet ditt. -Det blir fryktelig strevsomt å ha alle boksene fremme og åpne til enhver tid, som noen par har. For de fleste blir det overveldende, også for den som har størst behov for å snakke.

Sørg for å ta pause fra problemer.

Relevante innlegg:
Hva velger du å tenke på?
Hold munn!
Smil!
Ikke-tema

Time-out

De som ikke klarer

Man is kissing a woman in the neck

«Har du noen tips til de som ikke har en personlighet som klarer å gi seg hen/som ikke klarer å leke? Selv om de egentlig vil?»

Det har jeg. Dersom man er sjenert av natur, vil det kanskje være urealistisk å ha som mål å bli «en tiger i sengen». Men erfaring viser at de aller fleste kan oppnå mer av det de ønsker seg, dersom de er motivert for å gjøre en innsats. Her er råd:

  • Skaff deg en alliert. 
    Det kan være en fortrolig venn, coach, samlivsterapeut, sexolog eller sexinspirator – med kunnskap om seksualitet og samspill. Din allierte skal balansere mellom å gjøre deg trygg, støtte, motivere og pushe, akkurat så langt som du klarer – inntil du når målet ditt.
  • Sammen med din allierte setter du opp et hierarki, der ditt høyeste ønske troner øverst. -Det kan for eksempel være å ta initiativ, gjøre noe som overrasker partneren din og som gjør ham/henne ekstra inspirert, og å gjennomføre uten å trekke deg. Nederst i hierarkiet står det første, lille skrittet du våger å ta på veien mot å bli mer hengiven og mer leken. Det kan for eksempel være å sende en sms der du gir kjæresten din et kompliment for kroppen hans/hennes, og følger opp med kyssing når dere treffes. Kanskje blir det noe mer, kanskje ikke – det kan være lurt å avklare, se Sex og samspill 
  • Du må jobbe bevisst med målene dine, skritt for skritt. Se på det som hjemmelekser: du har konkrete oppgaver, går hjem og utfører, uavhengig av omgivelser og dagsform, og kommer tilbake og rapporterer. Du får konstruktiv tilbakemelding, veiledning og nye oppgaver.
  • Sørg for at partneren din forstår at hans/hennes respons kan være avgjørende. Det betyr å være åpen for nye takter fra din side, bli med på dine fremstøt, ikke fleipe når du er seriøs, være raus med komplimenter og å gi uttrykk for nytelse. Det sikreste er å informere ham/henne muntlig om dette – i en vanlig samtale – på forhånd.
  • Samtidig er det viktig at du er forberedt på at hun/han kan mislykkes, slik at du ikke resignerer dersom du ikke fikk den responsen du håpet på, eller i verste fall bli avvist – det kan skje den beste.
  • Fake it ‘til you make it! 
  • Øvelse gjør mester. Når man først har krysset én grense, blir det enklere å krysse en til. Nye, positive erfaringer gir bedre selvtillit.

Hadde det ikke vært for at dette er en seriøs fagblogg, ville jeg rådet deg til å skape en hyggelig setting og drikke litt før du gir deg hen eller gjør nye fremstøt – de første gangene. Men det velger jeg altså å ikke gjøre.

Relevante innlegg:
«Hva kan jeg bidra med?»
Suprise!
Hvordan få gresset grønnere på den «rette» siden?
«Hun er så misfornøyd med seg selv»

«Jeg føler meg billig hvis jeg byr meg frem»

Young white male kissing his fiancé in her neck

I samtaler med par, hender det jeg hører kvinnen si: «Jeg føler meg billig hvis jeg byr meg frem.» Hun snakker nølende og med et kroppsspråk preget av usikkerhet: … «hvis jeg skulle slå meg løs…»

Det er ikke satt ord på før. Mannen vet godt at det er han som har rollen som pådriver, men var ikke klar over at hun tenker sånn. -Det at hun setter ord på det nå, gir samlivsterapeuten mulighet til å bidra til ny innsikt og peke på et kjempeparadoks:

Å utfolde seg seksuelt sammen med mannen sin er ikke billig. Det er eksklusivt:

  • Ved å by på hele seg; å være dristig og utfordrende, primitiv og lekende – gjør hun ham til den ene utvalgte, og det de to har sammen til noe unikt.
  • Han ønsker sex, han ønsker det fra kona si, han ønsker at det «brenner» i sengen – det er bare hun som er i posisjon til å innfri det.
  • Det er hun selv som foretar valget mellom å holde tilbake eller gi seg hen.

– Hvor skulle det være mer naturlig å leve ut den fysiske dimensjonen som naturen har gitt oss i gave, enn nettopp sammen med den man lever sammen med? Det er ikke billig. Det er eksklusivt.

 

Hvordan står det til med dere to?

Attractive woman using her laptop in the kitchen with her husband reading a newspaper on the background

Paret jeg har foran meg, snakker om hvordan de har det – med seg selv og med hverandre. Det går greit når det er parterapi som gjelder, og terapeuten styrer samtalen. De lytter til hverandre og bekrefter. Begge gir uttrykk for at det er godt å bli forstått, at de kommer nærmere hverandre.

De forteller at de har begynt å snakke mer sammen hjemme også. Ved nærmere ettertanke viser det seg at hjemme snakker de om felles prosjekter, barn og jobb. De snakker ikke om seg.

Paret får en oppgave: når de skal snakke hjemme, skal en av dem stille spørsmålet: «Vi to, da?» Begge vil med det samme vite at det er statusoppdatering som gjelder. På personlig plan. Paret tar poenget. De ønsker å overføre nærheten til samtalene hjemme.

«Vi to, da?» fungerer som kodeord og setter dem på sporet. -Hvordan står det til med dere to?

Relevante innlegg:
Bedre kjent med kjærestekart
Hva skal vi snakke om?

 

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?»

Mother with children in swimming pool

Familien var på ferie. De hadde utforsket hotellets fasiliteter og funnet frem til svømmebassenget. Den eldste trente stupeteknikk, den mellomste dykket og den yngste hang rundt halsen på mamma’n. Pappa’n satt i en strandstol fordypet i en iPad.

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?» spurte plutselig dykkeren. Jeg vet ikke hva moren svarte, men datteren fortsatte å dykke. Det var et spørsmål til ettertanke: moren hadde flere svarmuligheter, her er to:

Alternativ 1

«Pappa? Han liker ikke å bade, han. Han synes det er morsommere å være på iPaden sin – som vanlig. Gå og spør hvorfor han ikke heller vil bade sammen med oss, enn å sitte på iPaden!»

Alternativ 2

«Pappa er ikke like glad i å bade som mamma. Nå kan han sitte og hvile seg litt, og så vet jeg at han vil bli med og spille bordtennis etterpå.»

Hva ville du svart?

Relevante innlegg:
Skål for mamma!
«Pappa er litt egoistisk på mamma sine vegne»
Barneoppdragelse – på din eller min måte?

 

En handlekraftig mann

Posted on October 9, 2016

Portrait Of Happy Young Couple Showing Thumb Up Isolated White Background

Det er ikke snakk om én handlekraftig mann – jeg møter dem til stadighet i parterapi. Det som kjennetegner den handlekraftige mannen, er:

  • Han lytter til en nøytral 3. person
  • Han ser ting i perspektiv
  • Han innrømmer egne svakheter
  • Han tåler direkte tilbakemeldinger
  • Han ber om konkrete råd
  • Han går hjem og forandrer seg

Han vil forstå konkret hva han skal endre, og han blir motivert av å tenke på at hun kommer til å bli mer imøtekommende. Det som også kjennetegner den handlekraftige mannen, er at han ønsker respekt før han får kritikk.

Relevante innlegg:
«Det er lettere å vise kjærtegn og si fine ting»
Utdrag fra en parterapi
Hvorfor leser menn om samliv?

Når barna flytter ut

Posted on October 4, 2016

Couple walk alongside riverI dag flyttet vår tredje, yngste datter på 19, hjemmefra. Jeg kjørte henne til Gardermoen og fulgte henne frem til sikkerhetssjekken. Og så står jeg der tilbake. Trist og tom. Ingen barn som venter hjemme. Jeg har tatt meg sammen i flere dager. Nå er det over, sistemann har dratt og det er mannen min og jeg igjen.

Det oppstår et nytt begrep: «restomsorgsevne»: en mor som sitter igjen med tristhet og tomhet, og må finne noe nytt å plassere omsorgen og engasjementet sitt på. Noen blir representant for mindreårige asylsøkere. Noen blir fosterforeldre. Noen kjøper hytte og noen får seg hund. Omsorg og engasjement skal finne nye kanaler. Jeg har allerede startet prosessen:

  • Jeg har invitert mannen min til bakeren på lørdag, for å spise marsipankake og snakke om muligheter og ønsker for den nye livsfasen. Han takket ja
  • Mannen min har invitert meg på to timers vinkurs. Jeg blir med
  • Vi har blitt enige om å gi latindans en sjanse, og avtalt prøvetime
  • Venninner er invitert til «mat og prat» og bedt om å ta med sine beste tips for trivsel når barna flytter ut
  • En vennegruppe har bedt om innspill til temaet «Hvordan forsterke ekteskapet når barna flytter ut?» Parene ønsker konkrete oppgaver

Når barna flytter ut, står paret tilbake med mindre ansvar og forpliktelser, mer tid og krefter, og en ny stillhet og ro i hjemmet. Jeg hørte om et par der barna hadde flyttet ut i tur og orden. -Plutselig så hun ektemannen sin i et nytt lys, og tenkte: «Hva skal jeg med deg?», og valgte å sette i gang skilsmisseprosessen. Overgangen representerer en form for krise, og kjennetegnes av «point of no return»: man må finne nye måter å leve på.

Løsningen må være å se på overgangen som en mulighet – for noe nytt. Jeg er i gang.

Relevant innlegg:
I gode og onde dager

Older Posts