Trine Huseby

Hvor godt bør man kjenne hverandre før man satser?

Posted on August 20, 2017

Et ungt, forelsket par stilte spørsmålet. De ønsket å være sikre før de satset skikkelig, med felles bolig, bryllup og barn.

Man kan aldri være 100% sikker på hvem man forplikter seg til. Mennesker er i utvikling. Relasjoner er i bevegelse. Men det finnes noen faktorer som kan redusere risikoen for å oppdage at den andre viste seg å være en annen enn den man trodde:

  1. Tid man tilbringer sammen.
  2. Åpenhet. Hva man deler av seg selv, uttrykt med ord og vist i handling.
  3. I hvilken grad det er samsvar mellom det kjæresten din sier og det hun/han gjør i praksis.
  4. Kunnskap om hva slags familie kjæresten kommer fra. Hva slags parforhold foreldrene hans/hennes har hatt. Hva som kjennetegner samspillet i familien. Hvordan de har taklet utfordringer.
  5. Å ha vært tett på når kjæresten strever med personlige utfordringer (f.eks. sorg ved dødsfall, arbeidsledighet, angst/depresjon osv).
  6. På reise av en viss varighet og med begrenset komfort, f.eks to ukers tur i fjellet eller på seiltur. Når frustrasjonstoleransen blir redusert ved f.eks søvnmangel og fysiske anstrengelser, kommer flere av våre primitive sider til uttrykk.
  7. Kamper man har kjempet sammen (f.eks. ikke planlagt svangerskap, utroskap, sykdom).
  8. Krisehåndtering. F.eks. hvordan kjæresten ville takle at man ikke rakk et fly, at noen ble akutt/alvorlig syk, at man havnet i en risikofylt situasjon.
  9. Dine observasjoner av hvordan kjæresten forholder overfor barn.
  10. Ditt inntrykk av hvordan kjæresten blir oppfattet av vennene sine.

Svaret til det unge paret blir som følger: jo flere av punktene som kan sjekkes ut, jo bedre vet du hva du går til.

Relevante innlegg:
Hjelp, vi flytter sammen!
«Samboeren min er så useriøs!»
Hun vil gifte seg, han er ikke klar
Bør han fri?

«Jeg venter»

Posted on August 8, 2017


Rett som det er, treffer jeg par der den ene har vært primus motor i parforholdet, og er sliten og oppgitt over den andre. De hadde selvsagt hatt glede og nytte av å søke hjelp før, og kanskje har den ene foreslått det – men den andre var ikke klar. Før nå.

Når vi ser på muligheter og hvordan jeg kan hjelpe paret, hender det at den ene peker på den andre og sier bittert:

«Jeg venter. Nå er det din tur til å ta ansvar»

Det er ingen ting rart med denne reaksjonen. Den som har behov for å vente, synes det er høyst rimelig at den andre drar lasset. I tillegg er hun/han sliten og har begrenset motivasjon.

HER er det nødvendig med profesjonelt innspill – og det pleier å virke. Hvis parets suksess skal være prisgitt «den andre», reduseres mulighetene tilsvarende. Det har ikke disse parene råd til. – I verste fall peker begge på den andre og sier «Jeg venter», og det er ingen til å kjempe for parforholdet.

Når den som har vært primus motor, får både partnerens og terapeutens anerkjennelse for sin innsats, og innser at hennes/hans fortsatte bidrag er avgjørende, skjer ofte dette: motivasjonen øker. Og med motivasjon og innsats fra to parter, er mulighetene for suksess høyst tilstede.

«Jeg venter» blir indirekte å utsette de resultatene man ønsker seg og trenger. Å fortsette å ta ansvar, blir å fremskynde dem.

 

Relevante innlegg:
Hvor bra blir et parforhold?
All in
Man får ikke mer moro enn man lager selv
Motpart eller medspiller?
All inclusive

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on August 6, 2017

Del 2/2

I forrige samtale med paret, beskrev han hvordan det var for ham da de hadde det vanskelig og hun ble taus. I denne samtalen viser hun samme ydmykhet og interesse: hun ønsker at han skal føle seg forstått. Hun vil være der for ham.

Mannen sier de har ikke snakket om hvordan det var for ham før, han trenger å prate om det. Han forteller: «Jeg var fortvilet. Og jeg var redd. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre». På spørsmål svarer han at han ikke hadde noen han kunne henvende seg til for å få støtte eller råd. Han har følt seg helt alene med et overveldende stort problem: total avvisning. «Jeg følte meg maktesløs».

Han deler flere erfaringer der han har følt seg maktesløs. Han blir trist, hun stryker ham på kinnet og sier hun forstår. Han fortsetter og hun tar hånden hans. Paret er følelsesmessig på nett. Hun spør om han har tilgitt henne, og han svarer raskt: «Ja. Men jeg har ikke glemt det».

Jeg kommenterer hennes bekymring for at det fortsatt hender hun blir taus, og spør hvordan dette er for ham. Han tenker seg om før han svarer, han vil ikke at det skal bli feil. «Jeg blir ikke like redd og fortvilet nå. Vi har begynt å kommunisere bedre. Før kunne det vare i 2 uker. Nå varer det i kanskje 2 timer. Og så er det ikke like ofte».

Kvinnen har for lenge siden innsett at hennes strategi når det blir vanskelig, fortsatt er et problem. Som for å bekrefte sine intensjoner, spør hun om det er noe hun kan gjøre. Mannen lar ikke vente på seg: «Jeg trenger at du prater med med meg og ikke vender deg bort». «Jeg skal prøve å bli bedre på det», svarer hun.

Når hun kort etter spør om han tror det vil gå greit om hun ber om 10 minutters pause når det blir vanskelig, før hun prater med ham, blir det et prosjekt innenfor rekkevidde.

Jeg har tro på dette paret.

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on July 30, 2017

Del 1 av 2 innlegg

Et av parene jeg snakker med, har hatt behov for å gå tilbake i tid og snakke om det som har vært. Måten de har behandlet hverandre på, har skapt sår som må leges.

Denne gangen er det hun som velger tema; hun vil at vi skal snakke om hvordan det var for ham da de var unge og hadde det vanskelig – og hun ble taus. Hun sier hun var slem og hun vet det. Det hender hun blir taus fortsatt.

Før vi går i gang, forsikrer jeg meg om hennes intensjoner. Hun svarer overbevisende: «Han skal føle seg forstått. Hvis han vil prate, så er jeg der». Jeg spør om hun er forberedt på svar som kan gjøre vondt. Hun svarer overbevisende igjen: «Ja, jeg er forberedt på det verste». Hun sitter stødig i stolen.

Paret forteller at de hadde akkurat flyttet sammen. Det skjedde et eller annet som hun ble skuffet over, og hun benyttet seg av den strategien hun behersket: taushet. Hun ville ikke snakke med ham uansett hvordan han prøvde å nærme seg. I litt over en uke var det taust.

Tidligere har det ikke vært rom for hans opplevelse. Det er det nå. Mannen sier han opplevde henne som urimelig, og hun var ikke ydmyk. Han kunne ikke forstå hva hun ville. «Jeg lurte på om hun var der, på en måte, men fikk ikke svar». Han sier det gjorde ham redd, dette hadde han aldri opplevd før. Han visste ikke hvordan han skulle håndtere det.

Han som forteller, er lavmælt og behersket. Han har blitt oppfordret til å dele, og han deler. Hun har beklaget og sagt unnskyld, svarer begge på spørsmål. Hun plager seg med at hun fortsatt kan bli taus når det blir vanskelig. – Men nå varer det ikke like lenge. Selvinnsikt, erkjennelse og motivasjon er på plass; et godt utgangspunkt.

Når samtalen skal avsluttes, lurer hun på hvordan det var for ham. Til vår overraskelse, svarer han at det var bra, han kunne tenke seg å snakke mer om det. Drømmereaksjon! Han har tatt i mot hennes forsøk på å reparere. Hun har lykkes med sine intensjoner: hun har latt ham prate. Hun har vært der. Han har følt seg forstått.

Vi avtaler å fortsette med temaet neste gang vi treffes, se neste innlegg.

Relevante innlegg:
En god samtale om et vondt tema

Å sette punktum

Posted on July 23, 2017

297214
Har du opplevd at din kjære sa noe som gjorde sterkt inntrykk? Noe du ble positivt overrasket over og glad for å høre? Og før du riktig rakk å ta det inn over deg, la hun eller han til et «men…» før det kom noe negativt?

Eksempel
HUN til samboeren: «Du er veldig flink med barna». HAN ser overrasket på henne. Munnen hans begynner forsiktig å formes til et smil. Det er lenge siden sist han han fikk en sånn anerkjennelse. Men det varer ikke lenge: «Men du ser ikke meg, hva jeg trenger.»

HAN til terapeuten: «Hun er verdens beste mamma, hun gjør alt for barna.» Tårene spretter i øynene hennes, barna er veien til kvinnens hjerte. Men det varer ikke lenge: «Men overfor meg er hun veldig kontrollerende».

Siste kommentar er sikkert relevant; det er her man ønsker å oppnå endring. Men uten å være klar over det, tar den fullstendig bort effekten av første utsagn. – Det kunne like gjerne vært usagt.

Sett punktum etter anerkjennelsen. Legg merke til effekten. Et forsiktig smil, tårer i øynene. Anerkjennelsen berører og skaper nærhet. Vent med kritikken til en senere anledning, da kan du si at du har noe på hjertet, at du ønsker endring. Ikke nå. Sett punktum.

Relevante innlegg:
Prosess
Unnskyld
Komplimenter
Kvalitetssikring av viktige budskap

«Da løsna det for meg!»

Posted on July 16, 2017

… sier mannen jeg har foran meg. Jeg snakker med paret for 3. gang etter at han tok kontakt fordi han hadde vært utro. 1. samtale besto av kartlegging, 2. samtale besto av å få en felles oppfatning av historien.

Overordnet mål er å gjenopprette tillit og komme videre. Hun ber om en samtale alene, og gir uttrykk for at hun opplever situasjonen som uutholdelig. Hun konkluderer med at hun ønsker å få forholdet til å fungere, og vi ser på hvordan hun kan holde ut i en uholdbar situasjon.

For kvinnen har det vært avgjørende at han erkjenner det han har gjort, snakker sant og tar innover seg hva det har gjort med henne. Hun er usikker på om han forstår, og i vår 3. samtale spør hun konfronterende: «Hva har vi to sammen, som er vårt? Når du har løyet for meg og vært sammen med henne, hva er det igjen, som vi to har felles?»

Etter samtalen vår sender jeg paret modellen «Walls & windows» som illustrerer grenseoppganger mellom et par og omverdenen. Her skjer det en positiv dreining i samspillet: HUN tar ansvar for å forklare ham hva hun trenger og HAN tar ansvar ved å lytte oppmerksomt. Og så skjedde dette:

«Da løsna det for meg!»

Mannen forteller at det gikk opp for ham hvordan han måtte «hente henne» opp og involvere henne i hans verden, dele med henne hva han opplever.

Dette er en mann som synes det er vanskelig å snakke om følelser og som har vært tilbakeholden i frykt for å bli avvist. I 3. samtale virker han lettet når han sier at han ikke lenger er redd for å bli avvist. Han sier hun forteller ham hva hun trenger og så gir han henne det. Dette innebærer at han må sette egne behov på vent, noe vi ble enige om i første samtale. Mannen forteller at de har inngått en avtale om at han skal si til henne fem ganger om dagen at han ønsker å leve sammen med henne, han skal si hvorfor og han skal mene det han sier. Han smiler og ser lettet ut – han ser ut som en det har løsnet for.

Når de skal gå, klapper han henne på armen og sier han gleder seg til de skal på stranda sammen. Redningsaksjon pågår.

«Den som venter på noe godt, venter forgjeves»

Posted on July 9, 2017

…. sier mannen med glimt i øyet. Glimtet kommer av at han har fattet nytt håp.

Paret går i parterapi og har vært til åtte samtaler. De har jobbet seg gjennom temaene:
-At hun opplever ham som negativ
-Bli mer kjærester
Hans forhold til sønnen
Ansvarsfordeling i hjemmet

… og har kommet til siste tema på listen: «sexlivet», før vi skal avslutte parterapien. Mannen forteller at de har hatt en kjempefin ferie, de har gjort ting sammen og hatt tid til hverandre. De har hatt spesielle øyeblikk der de virkelig har vært nær hverandre. Han sier de har ikke hatt sex, men det er han vant til, han regner ikke med det. Hennes mangel på overskudd og lyst gjør at det ikke er tema. Han ser på meg og sier:

«men det ville være ille å tenke på at det var over for alltid»

Jeg har hørt samme utsagn før. Og jeg har hørt at uker kan bli til måneder og måneder til år, uten at paret tar alvoret inn over seg. -Før det blir tema i parterapi, og han innser at det kan være slutt for godt. Man kan spore dypt alvor og stor bekymring når denne muligheten synker inn. Hvem vil innse at sex er et tilbakelagt stadium i en alder av 30-40 år?

Her kommer samlivsterapeuten inn. Paret får innsikt i seksualitetens betydning for parforholdet, kunnskap om hva som skal til og konkrete oppgaver for å komme på sporet.

Kona hans blir inspirert. Hun sier det hender hun har lyst, uten at det blir til noe. Hun tror ikke at han er klar over når det skjer, og forstår at hun må gripe mulighetene. Og hun er enig i at de skal kartlegge sine preferanser og behov, og dele med hverandre. Paret får med seg kartleggingsverktøy.

Før vi avslutter samtalen, ber jeg begge tenke ut én setning  som vil være godt for den andre å høre. Paret tenker og gir signal når de er klare. Han er førstemann ut og gir henne et kompliment som jeg tror hun setter pris på. Det er hennes tur. Hun retter seg engasjert i stolen, ser på ham og smiler:

«Dette håper jeg vi kan gjøre mye med, jeg har lyst til å bli mer kosete. Jeg har lyst til at vi skal få det til!» 

Jeg velger å beholde ordtaket i sin opprinnelige form: «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves». Men ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Fire faktorer for et bra parforhold

Inspirasjonsreise

Posted on July 7, 2017


Klar for å ta parforholdet til et nytt nivå? I eksotiske omgivelser ved den franske riviera? Med inspirasjon fra erfaren samlivsterapeut? Vi treffes til én eller flere samtaler, for tankevekkere og tips for å få romantikken til å blomstre.

Tilbudet er for par enkeltvis. Hvert par definerer sitt ønske, og velger hvilket nivå som passer best:

1. Inspirasjonssamtaler
Stikkord: Trigge romantikken. Idéer og muligheter. Tips til romantiske gester, aktiviteter og steder på reisen. Hverdagen blir ikke den samme etterpå.

2. Samtaler for bedre samspill
Stikkord: Bedre kommunikasjon. Færre misforståelser. Tankevekkere, modeller, verktøy. Få samtaler og fysisknærhet på sporet!

3. Samtaler med problemhåndtering
Stikkord: Arbeid med krevende temaer. Reparasjon av sår som ikke vil gro. Enkelte temaer blir avsluttet tilbakelagt. Andre temaer kan bli til å leve med.

Det meste er mulig, tilbudet skreddersys for hvert enkelt par.

Paret bestiller reise og opphold på egen hånd, og bestemmer selv form og innhold. For nærmere informasjon, ta kontakt på post@trinehuseby.no

Relevant innlegg: True love

En god samtale om et vondt tema

Posted on July 2, 2017

verliebtes Paar hlt die HandSamtalen krever ikke spesifikke språklige ferdigheter. Mest av alt krever den en holdning. Selv de vanskeligste temaer og de mest følsomme sider kan snakkes om – uten at man går i oppløsning, uten at man blir krenket og uten at man behøver å krangle.

DEN samtalen krever at uansett tema eller følelse, merker jeg en grunnleggende holdning av respekt:
  • Du velger ord som ikke krenker meg
  • Du bruker ikke mot meg ting jeg har innrømmet i en sårbar situasjon
  • Du ramser ikke opp ting du er frustrert over, én etter én
  • Du gjør ikke narr av ting du synes er rart
  • Du presser meg ikke til å si ting på bestemte måter
  • Du hermer ikke etter meg når du refererer til ting jeg har sagt
  • Du tar ikke igjen, selv om du er såret
  • Du gir meg ikke følelsen av at du gir opp, men at vi skal komme videre, sammen
  • Du får meg til å føle at vi er på lag, sammen skal vi lykkes

Med denne holdningen kan jeg være trygg. Og kanskje våge å dele det som kjennes utrygt. I mitt eget tempo.

Er det håp for oss?

Posted on June 26, 2017

Jeg møter mange par der en eller begge lurer på om det er håp for forholdet. Det de forteller, er gjerne:

I prosessen med å avklare mulighetene, ser vi på utgangspunktet deres da de ble sammen, hva som har gjort at det ble vanskelig, hvordan de er i stand til å håndtere utfordringer og hva som er deres potensial. Jeg registrerer hvordan paret forholder seg til hverandre, hvordan de er preget av skuffelse over at det har blitt som det har blitt, og ikke minst hvordan de snakker om fremtiden. Jeg leter med lys og lykte etter uttalelser eller kroppsspråk som indikerer muligheter. Her er svaret:

Ja, det er håp for de fleste!

Med det mener jeg at de fleste par kan få økt forståelse, bedre kommunikasjon, bli mer samkjørt i forhold til sex og få det bedre sammen. Av og til opplever par å bli forelsket på nytt – det er helt sant.

Her er faktorer som innvirker på mulighetene:

  • Om de har barn som knytter dem sammen
  • Om de innerst inne bryr seg om hverandre og vil hverandre vel
  • Om de kan huske at de har hatt det bra sammen, tidligere
  • Om begge kan se at de selv har et medansvar for at det har blitt som det har blitt
  • Om begge har en viss evne til å gjøre ting annerledes
  • Om begge har motivasjon for å prøve

Med dette som utgangspunkt finnes ulike strategier for å styrke parforholdet, fra laveste nivå til de mer omfattende:

  • Sette seg ned sammen og bli enige om å gjøre en snuoperasjon for forholdet. Sette seg felles mål med tiltak for å nå målene. Evaluere og justere underveis. – Som et hvilket som helst prosjekt i arbeidslivet
  • Gå til anskaffelse av hjelpemateriell som bøker, lydbøkersamlivsspill. Bli enige om faste tidspunkter hvor man reserverer tid til å jobbe med dette sammen
  • En eller begge allierer seg med en man har tillit til og forteller om sitt «personlige prosjekt,» som går ut på å bli en bedre partner. Støttespilleren kan bidra i form av å lytte, motivere, støtte og følge opp
  • Samlivskurs / kommunikasjonskurs
  • Samlivsterapeut
  • Familievernkontor

Ikke sjelden opplever jeg at par har ventet lenge med å ta tak i problemene, gjerne fordi den ene ikke har innsett at den andre ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg har to råd til den som mener det trengs tiltak:

  1. Vær veldig tydelig overfor partneren din. Det hender jeg møter mennesker som ikke har forstått alvoret før den andre truer med å gjøre det slutt, og får sjokk
  2. Ikke vent for lenge. Jobben blir enklere og resultatene kommer fortere

Hvis du har tenkt på dette og vært usikker på hvordan du skal gå frem, kan det første skrittet være å sende linken til den du mener bør lese den. Jeg ønsker lykke til.

Relevante innlegg:
Har vi SMÅ eller STORE problemer?
Ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler
Tåler hun ham?
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi
Hender det at løpet er kjørt?

 

Older Posts