Barneoppdragelse – på din eller min måte?

Posted on April 7, 2013

Angry Upset Family Having Argument At Home

Uenige om barneoppdragelse? Den ene for mild og den andre for hard? Begge vil det beste for barna, men er uenige i fremgangsmåten? Dette er veldig vanlig; jeg møter mange foreldre som strever med det samme. Som regel er hverken den ene eller den andre måten i rendyrket form, den beste for barna. Til stor overraskelse for mange mødre og fedre. Oftest er det en kombinasjon av «den myke» og «den harde» måten. Et begrep som illustrerer dette godt, er «jernhånd i silkehanske.»

Jernhånden symboliserer foreldrenes myndighet og besluttsomhet. Foreldrene er kompromissløse i det de har bestemt. De lar seg ikke vippe av pinnen av barnets argumentasjon eller dårlig samvittighet. (Det er selvfølgelig mulig å revurdere og ombestemme seg, det er ikke det vi snakker om her). Silkehansken symboliserer den kjærlige og omsorgsfulle måten myndigheten blir utøvet på. Myndigheten blir ikke utøvet av hensyn til foreldre som tenker mest på seg selv eller som har behov for å demonstrere makt – den blir utøvet av hensyn til barnets beste – på lang sikt. En slik kjærlig og omsorgsfull måte å utøve myndighet på, vil gjenspeiles i stemme, ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Eksempel: Jørgen og foreldrene er på kjøpesenter. Jørgen spør om å få et spill han ønsker seg. Foreldrene kan si ja eller nei. Noen foreldre sier nei, men gir allikevel etter for press. På sikt vil dette være veldig uheldig for Jørgen. Han vil lære seg en forhandlingsmetodikk og et samspill som ikke er til sitt eget beste, selv om han oppnår å få spillet her og nå. I tråd med «jernhånd i silkehanske,» kan foreldrene, som ikke har tenkt å kjøpe spillet, svare noe sånt som: «Jeg skjønner at du har veldig lyst på det spillet, vennen min. Det var et veldig spennende spill. Men jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe noe spill nå. Det var dumt for deg, men du får heller ønske deg det neste gang du skal få noe. Vil du at vi skal se mer i denne butikken, eller skal vi gå videre nå?»

Det som ofte skjer uten at foreldrene er bevisste på det, er at hvis den ene (oftest pappa) synes at den andre (oftest mamma) er for mild overfor barna, så kompenserer den ene med å bli enda hardere. Eller omvendt; den andre kompenserer med å bli enda mildere. Det er vanskelig å si hvor det hele startet, men det er av underordnet betydning. I det øyeblikk foreldrene får innsikt i denne dynamikken, kan de gjøre en snuoperasjon i sin tilnærming til barnet:

  • Den som pleier være mest mild, forsøker å bli mer «jernhånd»
  • Den som pleier være mest hard, forsøker å bli mer «silkehanske»                                            

I sin streben etter å få til dette, kan foreldrene fort falle for fristelsen å observere hverandre med kritisk blikk og anklage hverandre for ikke å få det til 100%. Ikke gjør det. -La det heller gå sport i at begge jobber mot hvert sitt mål, til deres felles barns beste. Klarer foreldrene det, vil effekten for barnet være som Kinderegget:

  1. Samkjørte foreldre                                                                                                      
  2. Tydeligere grenser                                                                                                                  
  3. Mer kjærlighet og omsorg

Lykke til med barneoppdragelse «på VÅR måte!»

Relevante innlegg:
Foreldresamtalen
Streng pappa / ettergivende mamma
Han er for streng med barna!