Trine Huseby

trine.huseby

«Jeg hadde aldri skjønt det før»

Love. Beautiful couple at home

Dette paret er til sin 10. og siste samtale. De tok kontakt fordi de var venner, ikke kjærester. Det første svangerskapet hadde kommet litt brått på, og de ble foreldre før de rakk å finne formen som kjærester. Og så hadde tiden gått.

I tiden før de søkte hjelp, irriterte de seg over hverandre stadig mer og snakket ikke så bra sammen lenger. Etter at han hadde møtt kolleger på fritiden mens hun var på reise, var hun blitt usikker på om hun kunne stole på ham.

Det ble raskt avklart at de to var oppriktig glad i hverandre. De hadde høy motivasjon for å få det bra sammen, og de ønsket fremfor alt å bli kjærester. Mens paret lærte kommunikasjonsteknikk og fikk hjelp til å forstå hverandre bedre, jobbet vi oss systematisk nedover listen med deres temaer: tillit, barneoppdragelse, seksualitet, ekteskap, likeverd.

Vi møttes annen hver uke. Da vi kom til temaet seksualitet, viste det seg at det var stillstand. Det kunne være en gang i året eller så. Begge hadde slått seg til ro med det – sa de. Men av en eller annen grunn hadde det havnet på listen. På oppfordring kunne paret beskrive hvor bra det hadde fungert i starten. Og hvor høy terskelen hadde blitt med tiden. Nølende kunne de også beskrive hvordan de kunne ønske seg det nå. På bakgrunn av dette laget vi en fremdriftsplan.

Trinn for trinn nærmet de seg hverandre. Han erkjente at dette var noe han hadde lengtet etter. Hun erkjente behov for bekreftelse på at hun var attraktiv. Det nye fokuset innebar flørting, humor og kjærtegn i hverdagen. De satte en dato for «debuten», og hadde avtalt å ikke ha for store forventninger. Herfra gikk det bare én vei.

Vi fullførte listen med temaer. Paret var enige om at de kommuniserte bra og forsto hverandre godt. Vi avsluttet pareterapien og avtalte å treffes for en oppsummering etter 3 måneder. Dette er den 10. samtalen. Når vi kommer til temaet seksualitet, ser hun undrende ut og sier at det virker som seksualiteten henger sammen med alt det andre:

«Jeg hadde aldri skjønt det før. Hvor viktig sex er for nærheten»

Slik kan en solskinnshistorie avsluttes. Når paret takker for seg, er jeg minst like takknemlig.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi

Maskulin & omsorgsfull

Søtt og saltIVi tenker gjerne på den ene dimensjonen som fysisk og kraftfull, og den andre som stillferdig og varsom. Kvinnen ønsker gjerne begge deler. I én og samme person.

Etter beste evne forsøker han å leve opp til forventninger som føles motstridende. Å balansere på denne linen er en øvelse i oppmerksomhet og fleksibilitet. Å forene styrke og følsomhet krever modenhet og trygghet.

For å komme ham i møte, kan hennes bidrag være:
-Å formidle sine forventninger i form av ønsker, ikke krav
-Å være tålmodig sammen med en som kontinuerlig skal tilpasse seg
-Å uttrykke takknemlighet både for maskuline og omsorgsfulle uttrykk (har du sagt det til ham?)
-Å søke balanse selv, mellom rollen som mor og kjæreste (ikke glem mannen din)

Perfekt balanse er krevende for begge. Uansett om han kommer svett fra treningsøkten eller står opp med barna i helgene – vil hun alltid komme lenger med: «Hei spreking!» og «Så snilt av deg!» – enn fokus på hva som kunne vært annerledes. På tide med litt anerkjennelse?

Relevante innlegg:
Veien til kvinnens hjerte
Tåler hun ham?
Hun overbeskytter barna

Sett i perspektiv

316413

I en vanskelig situasjon kan det være avgjørende å se det i perspektiv:

  • NÅ er det vanskelig. Det var ikke vanskelig FØR, og på et SENERE tidspunkt vil det vanskelige være fortid.
  • DETTE er vanskelig. ALT er ikke vanskelig.
  • Det kjennes VELDIG vanskelig, men sammenlignet med det VERSTE som kunne skje, er det ikke SÅ ILLE.
  • Det ER vanskelig, men tatt i betraktning at jeg har erfaring fra å komme gjennom vanskeligheter før, er det sannsynlig at jeg VIL KOMME GJENNOM dette også.

Take care.

Relevante innlegg:

 

Hva er det neste du gleder deg til?

Posted on August 27, 2017

Glückliches junges Paar lacht sich an
Har du opplevd å bli stilt dette spørsmålet? Eller har du spurt andre? Det er et spørsmål man blir glad for! Fordi:

  • Noen viser interesse for meg og mitt
  • Noen minner meg på ting jeg blir glad av å tenke på
  • For å svare korrekt, blar jeg gjennom det mentale arkivet over «ting å glede seg til»
  • Jeg blir engasjert av å fortelle om det

Det er bare å se seg rundt etter en samtalepartner. Spør «Hva er det neste du gleder deg til?», opplev egen glede ved å spørre og se hva som skjer.

Relevante innlegg:
Se meg!
Har du sagt det til ham? 

Hvor godt bør man kjenne hverandre før man satser?

Posted on August 20, 2017

Et ungt, forelsket par stilte spørsmålet. De ønsket å være sikre før de satset skikkelig, med felles bolig, bryllup og barn.

Man kan aldri være 100% sikker på hvem man forplikter seg til. Mennesker er i utvikling. Relasjoner er i bevegelse. Men det finnes noen faktorer som kan redusere risikoen for å oppdage at den andre viste seg å være en annen enn den man trodde:

  1. Tid man tilbringer sammen.
  2. Åpenhet. Hva man deler av seg selv, uttrykt med ord og vist i handling.
  3. I hvilken grad det er samsvar mellom det kjæresten din sier og det hun/han gjør i praksis.
  4. Kunnskap om hva slags familie kjæresten kommer fra. Hva slags parforhold foreldrene hans/hennes har hatt. Hva som kjennetegner samspillet i familien. Hvordan de har taklet utfordringer.
  5. Å ha vært tett på når kjæresten strever med personlige utfordringer (f.eks. sorg ved dødsfall, arbeidsledighet, angst/depresjon osv).
  6. På reise av en viss varighet og med begrenset komfort, f.eks to ukers tur i fjellet eller på seiltur. Når frustrasjonstoleransen blir redusert ved f.eks søvnmangel og fysiske anstrengelser, kommer flere av våre primitive sider til uttrykk.
  7. Kamper man har kjempet sammen (f.eks. ikke planlagt svangerskap, utroskap, sykdom).
  8. Krisehåndtering. F.eks. hvordan kjæresten ville takle at man ikke rakk et fly, at noen ble akutt/alvorlig syk, at man havnet i en risikofylt situasjon.
  9. Dine observasjoner av hvordan kjæresten forholder seg overfor barn.
  10. Ditt inntrykk av hvordan kjæresten blir oppfattet av vennene sine.

Svaret til det unge paret blir som følger: jo flere av punktene som kan sjekkes ut, jo bedre vet du hva du går til.

Relevante innlegg:
Hjelp, vi flytter sammen!
«Samboeren min er så useriøs!»
Hun vil gifte seg, han er ikke klar
Bør han fri?

«Jeg venter»

Posted on August 8, 2017


Rett som det er, treffer jeg par der den ene har vært primus motor i parforholdet, og er sliten og oppgitt over den andre. De hadde selvsagt hatt glede og nytte av å søke hjelp før, og kanskje har den ene foreslått det – men den andre var ikke klar. Før nå.

Når vi ser på muligheter og hvordan jeg kan hjelpe paret, hender det at den ene peker på den andre og sier bittert:

«Jeg venter. Nå er det din tur til å ta ansvar»

Det er ingen ting rart med denne reaksjonen. Den som har behov for å vente, synes det er høyst rimelig at den andre drar lasset. I tillegg er hun/han sliten og har begrenset motivasjon.

HER er det nødvendig med profesjonelt innspill – og det pleier å virke. Hvis parets suksess skal være prisgitt «den andre», reduseres mulighetene tilsvarende. Det har ikke disse parene råd til. – I verste fall peker begge på den andre og sier «Jeg venter», og det er ingen til å kjempe for parforholdet.

Når den som har vært primus motor, får både partnerens og terapeutens anerkjennelse for sin innsats, og innser at hennes/hans fortsatte bidrag er avgjørende, skjer ofte dette: motivasjonen øker. Og med motivasjon og innsats fra to parter, er mulighetene for suksess høyst tilstede.

«Jeg venter» blir indirekte å utsette de resultatene man ønsker seg og trenger. Å fortsette å ta ansvar, blir å fremskynde dem.

 

Relevante innlegg:
Hvor bra blir et parforhold?
All in
Man får ikke mer moro enn man lager selv
Motpart eller medspiller?
All inclusive

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on August 6, 2017

Del 2/2

I forrige samtale med paret, beskrev han hvordan det var for ham da de hadde det vanskelig og hun ble taus. I denne samtalen viser hun samme ydmykhet og interesse: hun ønsker at han skal føle seg forstått. Hun vil være der for ham.

Mannen sier de har ikke snakket om hvordan det var for ham før, han trenger å prate om det. Han forteller: «Jeg var fortvilet. Og jeg var redd. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre». På spørsmål svarer han at han ikke hadde noen han kunne henvende seg til for å få støtte eller råd. Han har følt seg helt alene med et overveldende stort problem: total avvisning. «Jeg følte meg maktesløs».

Han deler flere erfaringer der han har følt seg maktesløs. Han blir trist, hun stryker ham på kinnet og sier hun forstår. Han fortsetter og hun tar hånden hans. Paret er følelsesmessig på nett. Hun spør om han har tilgitt henne, og han svarer raskt: «Ja. Men jeg har ikke glemt det».

Jeg kommenterer hennes bekymring for at det fortsatt hender hun blir taus, og spør hvordan dette er for ham. Han tenker seg om før han svarer, han vil ikke at det skal bli feil. «Jeg blir ikke like redd og fortvilet nå. Vi har begynt å kommunisere bedre. Før kunne det vare i 2 uker. Nå varer det i kanskje 2 timer. Og så er det ikke like ofte».

Kvinnen har for lenge siden innsett at hennes strategi når det blir vanskelig, fortsatt er et problem. Som for å bekrefte sine intensjoner, spør hun om det er noe hun kan gjøre. Mannen lar ikke vente på seg: «Jeg trenger at du prater med med meg og ikke vender deg bort». «Jeg skal prøve å bli bedre på det», svarer hun.

Når hun kort etter spør om han tror det vil gå greit om hun ber om 10 minutters pause når det blir vanskelig, før hun prater med ham, blir det et prosjekt innenfor rekkevidde.

Jeg har tro på dette paret.

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on July 30, 2017

Del 1 av 2 innlegg

Et av parene jeg snakker med, har hatt behov for å gå tilbake i tid og snakke om det som har vært. Måten de har behandlet hverandre på, har skapt sår som må leges.

Denne gangen er det hun som velger tema; hun vil at vi skal snakke om hvordan det var for ham da de var unge og hadde det vanskelig – og hun ble taus. Hun sier hun var slem og hun vet det. Det hender hun blir taus fortsatt.

Før vi går i gang, forsikrer jeg meg om hennes intensjoner. Hun svarer overbevisende: «Han skal føle seg forstått. Hvis han vil prate, så er jeg der». Jeg spør om hun er forberedt på svar som kan gjøre vondt. Hun svarer overbevisende igjen: «Ja, jeg er forberedt på det verste». Hun sitter stødig i stolen.

Paret forteller at de hadde akkurat flyttet sammen. Det skjedde et eller annet som hun ble skuffet over, og hun benyttet seg av den strategien hun behersket: taushet. Hun ville ikke snakke med ham uansett hvordan han prøvde å nærme seg. I litt over en uke var det taust.

Tidligere har det ikke vært rom for hans opplevelse. Det er det nå. Mannen sier han opplevde henne som urimelig, og hun var ikke ydmyk. Han kunne ikke forstå hva hun ville. «Jeg lurte på om hun var der, på en måte, men fikk ikke svar». Han sier det gjorde ham redd, dette hadde han aldri opplevd før. Han visste ikke hvordan han skulle håndtere det.

Han som forteller, er lavmælt og behersket. Han har blitt oppfordret til å dele, og han deler. Hun har beklaget og sagt unnskyld, svarer begge på spørsmål. Hun plager seg med at hun fortsatt kan bli taus når det blir vanskelig. – Men nå varer det ikke like lenge. Selvinnsikt, erkjennelse og motivasjon er på plass; et godt utgangspunkt.

Når samtalen skal avsluttes, lurer hun på hvordan det var for ham. Til vår overraskelse, svarer han at det var bra, han kunne tenke seg å snakke mer om det. Drømmereaksjon! Han har tatt i mot hennes forsøk på å reparere. Hun har lykkes med sine intensjoner: hun har latt ham prate. Hun har vært der. Han har følt seg forstått.

Vi avtaler å fortsette med temaet neste gang vi treffes, se neste innlegg.

Relevante innlegg:
En god samtale om et vondt tema

Å sette punktum

Posted on July 23, 2017

297214
Har du opplevd at din kjære sa noe som gjorde sterkt inntrykk? Noe du ble positivt overrasket over og glad for å høre? Og før du riktig rakk å ta det inn over deg, la hun eller han til et «men…» før det kom noe negativt?

Eksempel
HUN til samboeren: «Du er veldig flink med barna». HAN ser overrasket på henne. Munnen hans begynner forsiktig å formes til et smil. Det er lenge siden sist han han fikk en sånn anerkjennelse. Men det varer ikke lenge: «Men du ser ikke meg, hva jeg trenger.»

HAN til terapeuten: «Hun er verdens beste mamma, hun gjør alt for barna.» Tårene spretter i øynene hennes, barna er veien til kvinnens hjerte. Men det varer ikke lenge: «Men overfor meg er hun veldig kontrollerende».

Siste kommentar er sikkert relevant; det er her man ønsker å oppnå endring. Men uten å være klar over det, tar den fullstendig bort effekten av første utsagn. – Det kunne like gjerne vært usagt.

Sett punktum etter anerkjennelsen. Legg merke til effekten. Et forsiktig smil, tårer i øynene. Anerkjennelsen berører og skaper nærhet. Vent med kritikken til en senere anledning, da kan du si at du har noe på hjertet, at du ønsker endring. Ikke nå. Sett punktum.

Relevante innlegg:
Prosess
Unnskyld
Komplimenter
Kvalitetssikring av viktige budskap

«Da løsna det for meg!»

Posted on July 16, 2017

… sier mannen jeg har foran meg. Jeg snakker med paret for 3. gang etter at han tok kontakt fordi han hadde vært utro. 1. samtale besto av kartlegging, 2. samtale besto av å få en felles oppfatning av historien.

Overordnet mål er å gjenopprette tillit og komme videre. Hun ber om en samtale alene, og gir uttrykk for at hun opplever situasjonen som uutholdelig. Hun konkluderer med at hun ønsker å få forholdet til å fungere, og vi ser på hvordan hun kan holde ut i en uholdbar situasjon.

For kvinnen har det vært avgjørende at han erkjenner det han har gjort, snakker sant og tar innover seg hva det har gjort med henne. Hun er usikker på om han forstår, og i vår 3. samtale spør hun konfronterende: «Hva har vi to sammen, som er vårt? Når du har løyet for meg og vært sammen med henne, hva er det igjen, som vi to har felles?»

Etter samtalen vår sender jeg paret modellen «Walls & windows» som illustrerer grenseoppganger mellom et par og omverdenen. Her skjer det en positiv dreining i samspillet: HUN tar ansvar for å forklare ham hva hun trenger og HAN tar ansvar ved å lytte oppmerksomt. Og så skjedde dette:

«Da løsna det for meg!»

Mannen forteller at det gikk opp for ham hvordan han måtte «hente henne» opp og involvere henne i hans verden, dele med henne hva han opplever.

Dette er en mann som synes det er vanskelig å snakke om følelser og som har vært tilbakeholden i frykt for å bli avvist. I 3. samtale virker han lettet når han sier at han ikke lenger er redd for å bli avvist. Han sier hun forteller ham hva hun trenger og så gir han henne det. Dette innebærer at han må sette egne behov på vent, noe vi ble enige om i første samtale. Mannen forteller at de har inngått en avtale om at han skal si til henne fem ganger om dagen at han ønsker å leve sammen med henne, han skal si hvorfor og han skal mene det han sier. Han smiler og ser lettet ut – han ser ut som en det har løsnet for.

Når de skal gå, klapper han henne på armen og sier han gleder seg til de skal på stranda sammen. Redningsaksjon pågår.

Older Posts