Om å ta seg sammen

Couple meeting advisor at home

Paret starter samtalen med at de har hatt en bedre periode. «Inntil mandag», sier hun. Det er fire dager siden. Paret forteller at mandag hadde de en konflikt om et stadig tilbakevendende tema. Etter det har kommunikasjonen vært «elendig».

Vi jobber med det aktuelle temaet i 55 minutter. På bakgrunn av det paret har snakket om, foreslår jeg utkast til en avtale mellom dem. Hun svarer at hun er på glid, men hun klarer ikke strekke seg lenger akkurat nå. Han svarer at han har ikke lyst til å gå inn på en avtale han ikke vet om han klarer å holde. Og vi blir nødt til å avslutte samtalen -uten noen avtale mellom dem. Jeg spør: «Hvordan blir det for dere å gå nå? Er alt det fine dere hadde, borte? Eller er det mulig å finne tilbake til det?»

HAN: Jeg tror det.
HUN: Det tror jeg og! Men da må vi starte på null når vi går ut døra her.
HAN: Ja, da må vi starte på null når vi går ut døra her.

Hun smiler.

JEG: Så bra! Jeg skjønner at det er en kraftanstrengelse for dere begge.
HUN: Nei, det er ikke en kraftanstrengelse, jeg blir lettet, jeg!
HAN: Nei, det er ikke en kraftanstrengelse. Eller jo, jeg får gå litt i meg selv. Det er jo det. Men det kjennes ikke noe bra å tenke på i etterkant, at jeg skulle tatt meg sammen, og så klarte jeg det ikke.

Det handler om å ta seg sammen.

Relevante innlegg: