Trine Huseby

101 Results for "viktig eller"

Viktig eller uviktig

Posted on August 26, 2013

Glückliches Paar schaut sich tief verliebt in die Augen

Et par jeg snakker med, hadde ulik standard i forhold til ærlighet. Han innrømmet at han ikke alltid sa det som det var. Han fortalte hvordan han hadde lært seg denne strategien i oppveksten, når han opplevde at han ble urettferdig behandlet. Han innså at i voksen var den ikke like hensiktsmessig. Men når han fryktet konfrontasjoner og var redd for bråk, var det denne strategien han behersket. Samtidig hadde han et sterkt ønske om å ha hennes tillit og bli respektert. Ønsket om respekt hadde vokst med at alder og modenhet, og det at han var blitt pappa. Dette gjorde ham motivert for å jobbe med temaet tillit, selv om han syntes det var vanskelig.

Hun oppga tillit som deres største problem. Når hun lurte på om han snakket sant, hendte det at hun konfronterte ham. Og det hendte at han innrømmet at situasjonen var annerledes. Dette gjorde at hun ble mistenksom i nesten alle situasjoner, hun forhørte ham og kom med anklager. Men hun var fryktelig glad i samboeren sin, han hadde mange andre kvaliteter som var viktig for henne. Så da han fortalte om sin strategi fra oppveksten og erkjente at veien til å få respekt, var å vinne hennes tillit – var hun motivert for å komme ham i møte.

Vi snakket om at det ville være en overgangsfase med hensyn til innsats og resultat – fra sånn som de hadde det nå – til sånn det skulle bli på et senere tidspunkt. I denne fasen ble de enige om følgende spilleregler:

  1. Når det dukket opp et spørsmål eller tema som hadde avgjørende betydning for henne, skulle hun si «Dette er viktig for meg.» Det kunne for eksempel være om han hadde betalt en stor regning eller ikke.
  2. Utsagnet skulle utløse en alarm hos ham; «Nå gjelder det!»
  3. Han skulle ta seg betenkningstid og svare ærlig.
  4. Andre spørsmål skulle de la ligge i denne fasen. Det kunne for eksempel være hvor mange øl han hadde drukket på fest.

Neste gang jeg møtte paret, spurte jeg dem hvordan det gikk. Begge sa det fungerte! Hun hadde blitt veldig tydelig på det som var viktig for henne. Hun pleide å legge til: «Du trenger ikke svare akkurat nå, altså.» Dette ga ham mulighet og den tiden han trengte til å bli minnet på avtalen og at dette var veien fra tillit til respekt. Og så svarte han ærlig.

Han er heldig som har en kjæreste som er romslig og som tåler en overgangsfase. Hun er heldig som har en kjæreste som viser at når noe er viktig, så finner han nye strategier.

 

Ikke ta viktige beslutninger når du er i krise


Det kan virke veldig opplagt, men når man er midt i en krise er det ikke alltid man ser det selv. Årsaken er selvsagt at man i en kritisk fase er overveldet av følelser og stress, og ikke i stand til å ta rasjonelle, langsiktige og kloke valg.

Rett som det er, møter jeg par som har pusset opp hus over evne, slik at både helse og økonomi står på spill – og så blir de usikre på parforholdet. Eller foreldre som får store bekymringer for ett av barna, og begynner å lure på om de skal gå fra hverandre. Barna trenger ikke det akkurat da. Det kan være problemer på arbeidsplassen, og så stiller man spørsmålstegn ved parforholdet. Ikke gjør det. Vent til du har ro og oversikt. Vurder å søke hjelp.

Sørg for at VIKTIGE avgjørelser blir RIKTIGE avgjørelser

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Den unge kvinnen har vokst opp som nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun er vant til å dele kjærlighet og oppmerksomhet med andre. Når hun nå har blitt samboer, er det én ting som gjelder:

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Kompromissløst og likefrem hevder hun det, som en menneskerett. Med den lille setningen og det store ønsket, setter hun ord på et universelt behov: å være den viktigste i livet til en annen: Jeg trenger at du er den trygge havnen jeg alltid kan vende hjem til, at du alltid vil stille opp og at du prioriterer meg. Jeg trenger å se det i handling. Ønsket hennes er ikke urimelig. Det trenger heller ikke være vanskelig, om han oppfatter det som noe hun trenger, ikke noe hun krever.
Mest sannsynlig har han behov for det samme.

Slik kan han vise henne at hun er den viktigste i livet hans (og omvendt):
– Si og vis at du er glad i henne hver dag!
– Sjekk hvordan hun har det
– Ikke glem kjærestetid
Hold det du lover
– Når det blir vanskelig, ikke avvis hennes initiativ til å snakke om det
– Hvis noe har gått galt: ta ansvar for å reparere
– Behandle henne med respekt, selv om du er opprørt
Snakk godt om henne til andre
– Vis i ord og handling at det alltid er dere to

Det kan se ut som en liste med krav, men er i realiteten en liste med muligheter. Det er nøkkelen til en trygg og glad kjæreste og et bra samliv – hvis du har funnet den viktigste i livet ditt.

Relevante innlegg:
«Han har så vanskelig for å si nei»
Partner med «sære» interesser
Ikke glem mannen din
Kjærlighetens fem språk
«Du forstår meg best i hele verden!»
Veien til kvinnens hjerte

Spontan eller planlagt sex?

Posted on May 4, 2014

Love. Beautiful couple at home
«Spontan sex er best!»

Mannen som hevdet dette, var svært overbevisende. Jeg tror mange tenker som ham; det er idealet vi blir presentert for. Det er slik det ser ut i historiene som produseres.

I livene som leves derimot, får jeg som terapeut innblikk i hvor sørgelig lite sex det blir når begge skal få spontant lyst – samtidig. Utallige par er skuffet over hvor sjelden det klaffer.

Par som lærer seg å dele ønsker og behov med hverandre og komme frem til en felles forståelse, sørger for planlagt sex – i tillegg. Og oppdager bonusen med planlagt sex:

  • De vet at det blir, og slipper usikkerhet og uinnfridde forventninger
  • De bygger opp stemningen på forhånd
  • De sørger for å skjerme seg for forstyrrende elementer
  • De har regelmessig sex, som er viktig i et samliv

Det er allment kjent at spontan sex er bra. Sørg for at planlagt sex også blir det, se Ost & sex

Relevante innlegg: 

 

Unntak – eller vanlig praksis?

Annoyed girl shouting at her boyfriend

Har du tenkt på at når det skjer saker som vedrører deg, er det forskjell på unntak og vanlig praksis? Man kan spare seg for mye frustrasjon og opprivende krangler, ved å gjøre denne vurderingen først:

Er det et unntak eller vanlig praksis?

1. Hvis dere pleier å spise middag til et fast klokkeslett, og den ene må reise kollektivt i en uke mens bilen er på verksted og derfor kommer 1 time senere hjem hele uken – har vi et unntak og et godt eksempel på en situasjon hvor det er både rimelig og overkommelig å være med på endring i middagsrutinene.

Hvis derimot den ene sender melding: «forsinket,» «blir sen,» eller «rekker ikke hjem til middag» stadig vekk – da snakker vi om vanlig praksis. Her har vi utgangspunkt for et tema til diskusjon: til hvilket klokkeslett skal vi spise middag?

2. Hvis dere har satt dere ned for å spise sammen, og den ene tar telefonen som ringer – er det fordi hun/han har glemt å slå den av? Eller fordi hun/han måtte ha den på fordi det var en spesielt viktig telefon? Her snakker vi unntak.

Hvis hun/han derimot har for vane å ta telefonen uansett hva dere gjør sammen, snakker vi om vanlig praksis. Det kan være lurt å ta en prat om forventninger og finne en løsning begge kan leve med.

3. Hvis en som slutter med snus, er sur og gretten i en uke, da er det unntak. Kan det hjelpe deg å holde ut? Hvis hun/han derimot har for vane å være sur og gretten, DA må dere ha en alvorsprat.

4. Hvis noen er irritabel og oppfarende en dag i måneden på grunn av hormoner, da er det unntak. Hvis hun derimot er irritabel og oppfarende stort sett hele tiden, DA må noe gjøres.

Lykke til i jakten på unntak – som du ikke trenger å plage deg med…

Kvalitetssikring av viktige budskap

Eine junge Frau verzweifelt im Büro zwischen vielen Aktenordnern und zerknülltem Papier.Symbolfoto für Stress, Burnout und Überarbeitung.

Før man sender et budskap til noen man er opprørt over – men samtidig ønsker å oppnå noe med – kan det være lurt å foreta en kvalitetssikring. Her er et eksempel fra en mamma som vil at hennes eksmann skal gå på foreldremøte på skolen, og en totrinns prosess for å kvalitetssikre meldingen før hun taster “send.”

Opprinnelig budskap
«De er på tide at du tar ansvar og gjøre noe du og for én gangs skyld, jeg er drit lei av at du overlater alt til meg!! Enten stiller du opp på møtet, eller du kan glemme å få informasjon fra meg heretter…»

 

Trinn 1: Fjern det negative, gjør budskapet nøytralt
«Du må også ta ansvar nå. Jeg synes ikke det er greit at du overlater det til meg. Jeg ber om at du går på det møtet, hvis ikke er jeg ikke innstilt på å informere deg.»

 

Trinn 2: Omformuler budskapet så det blir konstruktivt
«Jeg trenger at vi er sammen om dette. Det blir for mye for meg alene. Vil du være så snill å gå på det møtet? Det hadde jeg satt veldig pris på.»

 

Å omformulere budskapet er ikke en garanti i seg selv. Men det vil garantert ha en annen effekt på mottakeren.  Jo viktigere det er å få gjennomslag, jo viktigere blir kvalitetssikringen.

 

«Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke»

Posted on July 24, 2013

Smiling young carpenter focused on his work

«Hei,

Jeg har en frustrasjon som jeg håper du kan hjelpe meg med. Hun jeg er sammen med er veldig opptatt av at vi skal dele på arbeid med barn og i huset, men alt arbeid som foregår utenfor husets  vegger «teller ikke.» Vi har hus med hage, hytte og to biler som jeg holder i orden. Hun definerer imidlertid dette som mine hobbier og mener at jeg lurer meg unna hennes prioriterte oppgaver når jeg driver i hagen eller vasker bil. Hun sier at hadde det vært opp til henne hadde vi bodd i leilighet, solgt hytta og heller dratt på sydenferier og nærmest reist kollektivt. Med de argumentene kommer jeg litt til kort, men jeg synes de er helt urimelige og jeg er heller ikke sikker på om hun mener det eller om hun bare sier det fordi hun vet at det ikke er noe alternativ. Dessuten har hun stor glede av disse tingene. Vi ender omtrent daglig opp i krangler som bunner i at hun mener jeg ikke bidrar nok. Kan du si meg hva som er rimelig og gi meg noen råd på hvordan vi skal komme ut av dette?»

Til mannen som blir frustrert fordi hans innsats utenfor husets fire vegger, ikke teller

Det var noe kjent med dette. Jeg er redd det var litt sånn i egen familie da barna var små (terapeuter er heller ikke forskånet fra vanlige utfordringer…). Veldig mange par strever med samme tema. Sånn som du beskriver det, ser det fryktelig urettferdig ut og er sikkert veldig frustrerende å være midt oppi. Det er ikke sikkert det er bare deg det går ut over heller; jeg vil tro at de oppgavene du påpeker, er i hele familiens interesse. Jeg vil også tro at det går ut over samspillet mellom deg og samboeren din, noe som i sin tur får konsekvenser for alle sammen. Dette må dere gjøre noe med, la oss håpe jeg kan bidra.

Et sted å starte, er å gå aktivt inn for å finne ut mer om hva hennes misnøye i bunn og grunn handler om. Når de samme kranglene gjentar seg, handler det ofte om noe på et dypere plan som man ikke har forstått. Det kan du for eksempel gjøre ved å be henne om et slags intervju, hvor du stiller henne åpne og utdypende spørsmål uten å komme med dine tanker og meninger. Kanskje kan dette gi deg ny innsikt.

Noen ganger har vi et knapphetsgode; noe det er begrenset tilgang til eller kapasitet på. Det kan være som i dette tilfellet TID (for seg selv, uten barn, til å arbeide uavbrutt med en oppgave, til å fullføre et prosjekt) eller ENERGI (motivasjon og krefter til å utføre noe, i tillegg til det man allerede gjør). Andre knapphetsgoder kan f.eks. være SØVN eller ØKONOMI.

Når man lever i et parforhold og har barn, blir det knapphetsgoder på flere områder. For en periode. Når paret skal disponere de begrensede ressursene de har til rådighet, er det om å gjøre å:
  • Være sammen om prioriteringen (i praksis har kvinner ofte definisjonsmakt på hjemmebane)
  • Prioritere bevisst (skalere hvor viktige oppgaver er)
  • Tenke langsiktig (i tillegg til det som er viktig her og nå, ta med i vurderingen hva som er viktig før neste sesong, om et år eller om fem)
  • Tenke helhetlig (i tillegg til hva som er viktig for MEG; ta med i vurderingen hva som er viktig for deg, for parforholdet vårt, for barna, for hele familien)
Endring krever gjennomgang av knapphetsgoder og disponering av ressurser. Noen konkrete råd for håndtering av dette:
  • Ikke ta det “her og nå,” når dere er midt oppe i en situasjon der dere er uenige
  • Bli enige om en ramme for en samtale om dette Å ramme inn en samtale
  • Prøv å tenke at dere ikke er motparter i konflikt, men et par med felles interesser 
  • Småbarnsfasen er ikke ideell for overskuddsprosjekter; la det gå sport i å kutte her jfr. Par i tidsklemma 
  • Sørg for å komme til en konklusjon og en prøveperiode. Selv om ingen av dere skulle være 100% fornøyd med konklusjonen, vil det føre til endring, nye erfaringer og et nytt utgangspunkt når dere skal evaluere

Målet må være å balansere både definisjonsmakt og ansvar rimelig mellom dere. Med kloke prioriteringer kan det bli mindre stress og færre uoverensstemmelser, og kanskje mer tid til å drømme om og planlegge mer kreative og krevende prosjekter lenger frem i tid.

Relevante innlegg: 
Småbarnsfase og parforhold
Resultat eller prosess

Tema eller hendelse

Posted on June 25, 2013

Woman with arms crossed back to her partner who is gesturing

I samtaler med par skjer det ofte at den ene parten har blitt ferdig med en konflikt, mens den andre lagrer det. Paret kommer i utakt. Mens den ene er nullstilt og opptatt av hvordan de skal ha det fremover, blir den andre hengende igjen i fortiden og er ikke klar for å gå videre. Det er ikke uvanlig at det er kvinnen som lagrer det og mannen som blir ferdig med det. La oss ta et eksempel; han skulle gjøre noe for henne, men glemte det.  Han sier ”sorry” og er ferdig med det. Hun blir sur og trekker det med seg i senere samtaler.

Hendelse

Når vi har ulike strategier i forhold til dette, kan det handle om at vi opererer på ulike nivå. Hvis konflikten handler om et enkeltstående tilfelle som vi kan løse her og nå, kaller vi det for en ”hendelse.” Vi kan sammenlikne hendelser med ballonger i en snor; de kan trekkes ned og punkteres, én etter én. Og så er vi ferdig med dem.  Som forglemmelsen hans; den kan beklages og avsluttes.

Tema

Hvis derimot konflikten representerer noe fundamentalt for den ene eller begge, kaller vi det ”tema.” Hvis hennes opplevelse av forglemmelsen er at han ikke er til å stole på, at han ikke har respekt for henne, kommer han ingen vei med å beklage. Vi kan sammenlikne med blokker som deler av en grunnmur.  Ubalanse her krever mer grundig behandling.

Nivå

Derfor kan vi ikke si at den ene har rett og den andre har feil, når den ene blir ferdig med det og den andre lagrer det. Strategiene vi velger er i samsvar med nivået vi opererer på. Når han sier ”sorry” og saken er ute av verden, er det greit. Når han sier ”sorry” og saken ikke er ute av verden, er de to sannsynligvis på ulikt nivå. Hvis grunnleggende temaer blir behandlet som hendelser, vil det føre til frustrasjon for begge parter – fordi de vil fortsette å gjenta seg. På den annen side – hvis alle hendelser skal behandles grundig, kan det bli strevsomt for begge parter.

Avklaring av nivå
Det kan være en idé å ha en gjennomgang av konflikter som gjentar seg og se hva som kan være fordekte temaer. Og like viktig å bli bevisst på hvilke hendelser man kan bli ferdig med en gang for alle. Med felles referanseramme kan man sammen ta stilling til: Hva kan vi begge bli ferdig med? Hva bør vi se nærmere på? Med gode intensjoner og trening kan man få til mye. Det handler om å sette konflikter i perspektiv og finne felles strategier.
Du kan lese mer i Samlivsboken Markman/Stanley/Blumberg (2002).

 

En bryllupsdag fra eller til…

Posted on June 7, 2013
valentinstag

Vi hadde vært gift i ett år, og hadde åpenbart ulike forventninger til hvordan det skulle markeres…

Det var en søndag i juni. Mannen min hadde vært på fisketur i Jotunheimen sammen med min bror den helgen. Jeg hadde vært hjemme med barna. Vi hadde aldri snakket om hvordan man feirer bryllupsdag, så ideene fikk blomstre fritt i tankene mine. Ettersom vi ikke hadde ordnet med barnevakt, innså jeg at vi ikke skulle ut og spise. Men man kommer jo langt med et romantisk måltid i sitt eget hjem også; noe godt på menyen, levende lys og god stemning. Jeg innrømmer at jeg i tillegg håpet på en bukett med røde roser, en liten gaveeske og noen kjærlige ord fra mannen min.

I løpet av dagen streiket vaskemaskinen i kjelleren, en kritisk situasjon i en familie med barnehagebarn. Heldigvis giftet jeg meg med en handyman, så jeg regnet med at det var en enkel sak. Det var bare det at det varte og rakk før han kom. Barna ble lagt og jeg gikk inn i ventemodus.

De to karene hadde hatt det riktig trivelig på hytta; sene kvelder, fluebinding, øving på teknikk og en ørret eller to på fluestanga. De ryddet og vasket og gjorde hytta fin, før de kjørte den flere timer lange turen for å komme hjem. Mannen min husket at vi hadde bryllupsdag, og på en bensinstasjon kjøpte han en T-shirt til meg.

Da han kom hjem ut på kvelden, overrakte han T-shirten og gikk løs på vaskemaskinen. Det tok sin tid. Jeg husker ikke hva jeg tenkte eller sa, men jeg husker at han var i godt humør etter en fin helg, han var glad for å komme hjem og glad for å se meg igjen. Han var stolt over å ha med gave til meg. Og han var lett å be om å reparere vaskemaskinen. Jeg husker veldig godt at det skjedde en total ommøblering i tankene mine: der røyk den bryllupsdagen! Og ingen syndebukk…

Der og da bestemte meg for tre ting som har fungert bra for oss siden:

  1. Jeg tar ansvar for å arrangere bryllupsdager
  2. Det skal jeg ikke være skuffet eller bitter for
  3. Bryllupsdagene skal være noe begge to gleder seg til
Siden har vi feiret på ulike måter, men ofte har vi spist ute med noe godt på menyen, levende lys og god stemning. Mannen min har fått røde roser og noen kjærlige ord. Det hender jeg får det samme. Jeg tror det viktigste som skjedde den gangen, var en erkjennelse av at den som sitter med de største forventningene, har også det største ansvaret.

 

«Hvor er alle heltene?»

Posted on May 21, 2017


… sang Jan Eggum i 1993. I 2017 kom boken The Man’s Guide to Women på norsk, der psykolog og forsker John Gottman beskriver hva som kjennetegner «en ekte helt».

I boken viser Gottman hvor komplekse kvinner er, og hvor enkelt menn kan forholde seg. Han mener alle menn har potensial for å være helten i sin kvinnes liv, og har laget en lettlest guide. For den som vil ha kortversjonen: den viktigste egenskapen en kvinne ser etter hos en mann, er pålitelighet. Pålitelighet innebærer alt – fra å dukke opp til avtalt tidspunkt – til evig troskap. Som for eksempel:

Kvinner oppfordres til research på hva som kjennetegner en ekte heltinne, inntil tilsvarende bokutgave foreligger. Inntil da: Ikke glem mannen din!

Relevante innlegg:
Viktig eller uviktig
Unntak eller vanlig praksis?

Older Posts