Trine Huseby

Menu

År: 2015

Kategorier
Historier Parforhold

«Det er ikke godt nok for meg»

Young active woman can't stand a big mess what she has seen at home

HUN synes han tar for lite ansvar. HAN synes hun krever for mye

Når hun er på jobb i helgene, er han hjemme med barna. Noen dager får han gjort mye og noen dager får han gjort lite. Han forteller at etter at de begynte i parterapi, har han tatt seg i nakken og gjort en ekstra innsats; han har vasket tøy, aktivisert barna og laget middag til hun kommer hjem.

Hun sier det setter hun pris på, men hun vil han skal ta sin del av ansvaret. Det holder ikke å «speedrydde» før hun kommer hjem. «Det er ikke godt nok for meg», sier hun. Vi forstår av måten hun beskriver det på, at hun mener han utnytter tiden dårlig og tar for lite ansvar.

Det som for ham er «en ekstra innsats», er for henne en selvfølge. Fra en terapeut sitt ståsted ser det ut til at det må endring til på to nivåer:

1) Hans ansvar
2) Hennes holdning

Han har begynt å ta mer ansvar. Det tyder på potensial. Med en anerkjennende holdning fra henne, er det å håpe at han blir motivert til å øke på – inntil han tar sin del. Man blir inspirert av at andre kommenterer våre anstrengelser positivt. Her er dette parets mulighet.

Dersom en mer anerkjennende holdning fra henne ikke skulle bidra til at han tar sin del, har de et mer grunnleggende problem. Det kan hende vi må se på hva «ikke godt nok» i realiteten betyr – og hvordan de vil forholde seg til det.

Kategorier
Kommunikasjon

Misforståelse

portrait stressed sad young woman outdoors. City urban life style stressEt par forteller sin historie:

Begge reiser mye med jobb. De har full frihet og full tillit. Det har alltid fungert bra. Noen ganger har de mye kontakt når den ene reiser, andre ganger er det mer stille. Det fungerer også bra.

Det hender hun sender ham kreative tekster. Hun liker å skrive og synge. Men hun er reservert, og det er ikke ofte hun deler. Når hun gjør det, gjør det inntrykk. Han vet at hun gir av seg selv, han føler seg spesiell. Denne gangen var det hun som reiste. Denne gangen hadde de mye kontakt. De skrev kjærlighetserklæringer og morsomheter. Det fungerte bra.

Hun ble inspirert og begynte på en tekst. En sang han kunne sovne til når hun ikke var der. Personlig og intim. Teksten var henne. Melodien var henne. Hun ville synge den for ham. Hun meldte at hun laget sang til ham. At den var personlig. At det var skummelt. Hun lurte på om han ville ha den. «Selvsagt vil jeg ha den! Send den i kveld, når jeg kommer hjem».

Han kom hjem og var opptatt med andre ting. Det ble sen kveld og han husket sangen. «Kom med den!» skrev han. Det var med skrekkblandet fryd hun tastet send. På få sekunder nådde sangen frem. Han hadde lagt seg og lyttet. Det var fint, og han var ikke overrasket. Hun hadde gitt mer av seg selv enn vanlig, det kledde henne. Det var nært selv om hun var borte. En spesiell måte å sovne på. Han var glad og fornøyd, og ville være morsom. Her skjer første fatale feil. Han meldte: «Takk. God natt!» 

Hun ventet på mer respons, men innså etter hvert at det ikke ville komme. Hun tenkte det var typisk ham; trøtt og ubetenksom. Hun vurderte prestasjonen sin i et mer kritisk lys, selv om hun innerst inne trodde den var bra.

Neste morgen ventet hun fortsatt. Han pleier være raus med komplimenter. Begge dro på arbeid; han i innland og hun i utland. Ganske tidlig fikk hun en mail med en praktisk beskjed. Altså var han på nett. Hun kunne ikke forstå hva som skjedde med respons på sangen, og etterspurte det.

Det hun ikke visste, var at han var opptatt og ikke leste meldingen hennes. Her skjer neste fatale feil. Hun griper tak i den mest negative fortolkningen og klamrer seg til den: «Han likte den ikke! Den var ikke bra! Han synes ikke stemmen min er spesiell! Han syntes det var teit! Han syntes det var fremmed, det er jo ikke meg sånn jeg egentlig er!» Hun forteller at det verste var skammen. «At jeg trodde jeg var bra. Så var jeg ikke det.»

Hun melder igjen. At hun vet hun ikke er sanger, hun vet det ikke er så bra. At hun forstår at hun la for mye i det, at hun skjønner at han ikke vet hva han skal svare. Hun sier det er helt greit.

Først ved lunsjtid oppdager han hva som har skjedd. Han ringer umiddelbart og forklarer. Hun lytter og tørker tårer.

Paret forteller at begge innså at det var en kjempemisforståelse. Like fullt hadde timer med usikkerhet og skam satt spor i henne. Han frykter at noe gikk tapt, at hun ikke vil tørre å dele av seg selv igjen. Han ergrer seg voldsomt over at han ikke så det. Hun er bare trist, selv om hun ser at mye av det skjedde i hennes hode. Hun vet ikke hvordan hun skal forholde seg videre. Hun har følt seg fryktelig liten og er livredd for å utsette seg for det igjen. Samtidig vet hun at det de hadde, var fint. Hun ønsker ikke å miste det.

Dette er skjørt. Kanskje har de mistet noe spesielt de hadde sammen, kanskje kommer de over det. Håpet er at minner om skam vil blekne, mens minner om andre fine erfaringer vil tre klarere frem.

Det er hårfin balanse mellom å våge og vinne, og våge og tape. Likevel: den som intet våger, intet vinner.

Relevant innlegg:
På vei til å forstå

 

Kategorier
Parforhold

Frihet og forpliktelse – hårfin balanse

Side view of annoyed couple standing back to back at home

De fleste mennesker har behov for frihet. Frihet til å gjøre egne ting, være alene, ta selvstendige valg. Noen ganger kan dette komme i konflikt med parforholdets og familiens behov for forpliktelse. Forpliktelse til ansvar, prioritering, lojalitet.

Hvor denne balansegangen går, varierer med hans og hennes individuelle behov – og deres idealer for et parforhold og en familie. Det finnes ikke EN standard, men det er mulig for hvert par å finne balanse.

Det betyr for det første at man våger og velger å ta tak i temaet. Deretter at begge erkjenner at paret er den 3. part i forholdet. Og til sist at man klarer å dele personlige tanker, følelser, behov. Med kjærlighet som utgangspunkt og en felles interesse i å finne balanse, er det mulig.

Et par jeg snakker med, hadde det sånn at hun var livredd for å gi ham frihet. Fordi hun følte at det var det eneste han ønsket og at han alltid ville ha mer. Hun var redd at hvis hun ikke tviholdt på ham, ville han forsvinne helt for henne. Han på sin side opplevde henne som veldig kontrollerende. Han ville ikke finne seg i det og gjorde opprør ved å kjøre eget løp, laget egne avtaler og droppet å si fra. Situasjonen var fullstendig låst. I parterapi nådde vi inn til kjernen – og til parets overraskelse løste floken seg: hun slapp kontrollen og han engasjerte seg av egen vilje. Hun ble mer hengiven, han ble mer involvert og de kom nærmere hverandre.

Noen har dårlige erfaringer med temaet og går rett i angrep/forsvar når det dukker opp. Andre unngår temaet av frykt for å miste frihet. Det er litt som å stikke hodet i sanden, for uansett vil valgene vi tar, prege hvordan vi har det med oss selv og med hverandre. Hva med å ta tak i temaet med ny innfallsvinkel: du, jeg og paret?

Relevante innlegg:
Småbarnsfase og parforhold
Er det greit å være egoistisk?
Kona mi er kontrollfreak
Uansett hva jeg gjør, blir det feil

Kategorier
Parforhold

Soulmate

beautiful young happy coupleJeg tror de fleste innerst inne ønsker en soulmate som kjæreste.
–Og så opplever mange at man er for ulike, man forstår ikke hverandre, det føles ikke akkurat som om den andre er ute etter en soulmate…

Det er ikke alltid man er i takt med hensyn til når man ønsker en soulmate, eller bevisst på hva det innebærer. Her er en oppgave:

«Hva betyr soulmate for deg?»

Gå en spasertur eller ta en kjøretur med soulmate som tema. Spør hverandre hva dere legger i begrepet. Lytt oppmerksomt til hverandres svar – det er avgjørende. Bruk god tid, kanskje det er savn som er vanskelig å sette ord på. Finn ut hva som stemmer allerede. Og ikke minst, finn ut om det er muligheter dere enda ikke har utnyttet – for å bli mer soulmates.

For par som ikke synes de kommer helt i mål, les Kjærlighetens tre porter.

Relevante innlegg:
Du forstår meg best i hele verden!
True love

 

Kategorier
Historier Kommunikasjon

Om å ta seg sammen

Couple meeting advisor at home

Paret starter samtalen med at de har hatt en bedre periode. «Inntil mandag», sier hun. Det er fire dager siden. Paret forteller at mandag hadde de en konflikt om et stadig tilbakevendende tema. Etter det har kommunikasjonen vært «elendig».

Vi jobber med det aktuelle temaet i 55 minutter. På bakgrunn av det paret har snakket om, foreslår jeg utkast til en avtale mellom dem. Hun svarer at hun er på glid, men hun klarer ikke strekke seg lenger akkurat nå. Han svarer at han har ikke lyst til å gå inn på en avtale han ikke vet om han klarer å holde. Og vi blir nødt til å avslutte samtalen -uten noen avtale mellom dem. Jeg spør: «Hvordan blir det for dere å gå nå? Er alt det fine dere hadde, borte? Eller er det mulig å finne tilbake til det?»

HAN: Jeg tror det.
HUN: Det tror jeg og! Men da må vi starte på null når vi går ut døra her.
HAN: Ja, da må vi starte på null når vi går ut døra her.

Hun smiler.

JEG: Så bra! Jeg skjønner at det er en kraftanstrengelse for dere begge.
HUN: Nei, det er ikke en kraftanstrengelse, jeg blir lettet, jeg!
HAN: Nei, det er ikke en kraftanstrengelse. Eller jo, jeg får gå litt i meg selv. Det er jo det. Men det kjennes ikke noe bra å tenke på i etterkant, at jeg skulle tatt meg sammen, og så klarte jeg det ikke.

Det handler om å ta seg sammen.

Relevante innlegg:
Kategorier
Sex og samliv

Hun har lyst til å ha lyst

coppia si baciaHAN ønsker sex. HUN har lyst til å ha lyst.

For å komme over terskelen fra å ha lyst i form av å ønske og ville det, til å ha lyst i form av begjær, kan kvinnen for det første ta ansvar selv. Dette kan hun gjøre ved å innse seksualitetens betydning for parforholdet, utforske med nysgjerrighet hva som fremmer denne lysten, og ved å eksperimentere inntil hun finner suksessfaktorene. Mitt inntrykk er at kvinner kan finne sin egen motivasjon – og lykkes.

Kvinner forteller at de finner inspirasjon ved å ha fokus på det og ved å stimulere sansene gjennom litteratur/musikk/bilder/film/dufter/berøring/sexleketøy. Jeg har hørt kvinner fortelle at de inspirerer hverandre og par som forteller at det ble et spennende felles prosjekt da HAN forsto hvor viktig HENNES delaktighet var.

Hun kan med fordel ha litt hjelp. Det er essensielt at HAN:
1) Forstår at lysten kan hemmes eller fremmes
2) Er i stand til å finne relevante strategier
3) Klarer å holde fokus, og ikke på et for tidlig tidspunkt blir opptatt av egne behov

Mannen i målgruppen er kanskje i ferd med å forstå det allerede mens han leser, og går nå i gang med jakt på strategier. NB! Det finnes ikke én universell strategi. Derfor blir det en skattejakt; hver mann må utforske strategier i forhold til sin kvinne.

For å få svar på spørsmål om hva som hemmer og hva som fremmer, kan han for eksempel spørre henne direkte. Eller han føle seg systematisk frem og registrere oppmerksomt hva som fører til hva. For å bli satt på sporet; les hva som fremkaller lyst hos to kvinner. Faktorer som kan fremme lyst, er med uthevet tekst:

 

Utdrag fra romanen «Ennå finnes det håp» fra 50-tallet (Karin Wahlberg, 2013)

Barna var tatt hånd om av barnevakten. Hustruen hadde ordnet seg og gjort seg fin, ektemannen skulle kjøre henne til foreningen.

Hendene hans hvilte mot rattet. Hun så på dem. Bilhanskene av lyst lammeskinn hadde perforerte hull for knokene og var personlig og maskulint slitt. Hun hadde selv valgt dem ut til en fødselsdag for noen år siden. Som vanlig hadde han ikke tatt seg tid til å kneppe dem. Stroppen med trykknappen på, hang nonsjalant og verdensvant ved håndleddene og gjorde henne lysten. 

I bilen var det taust. Motoren durte, dekkene knaste. Hun lurte på hva han tenkte på og hadde lyst til å spørre, men lot det være. Uroen stakk i henne, den evige redselen for at han en dag skulle reise seg fra stolen, gå ut av døren og forlate henne og barna. Gå til en annen. Til noen som var bedre enn henne. Vakrere og mer intelligent. Innimellom følte hun seg utenfor, siden hun ikke kunne ta del i hans verden.

En sterk trang til å rive hull på tausheten og vekke ham til live skjøt opp, og hun la hånden over hans nappautstyrte håndbak som holdt rundt girkulen. Han svarte med å slippe taket i girspaken da han hadde fått lagt inn tredjegiret etter jernbaneovergangen. Han klemte hånden hennes tilbake, men virket litt åndsfraværende. En lett skuffelse fór gjennom henne. Hun ville ha mer, et bedre og tydeligere bevis for at han brydde seg om henne, og skulle til å trekke til seg hånden for å se hva som skjedde. Da grep han den. Hardt, hardt klemte han hånden hennes.

De sa fortsatt ingenting. Men hun myknet inni seg, ble gladere og lettere og smilte bredt mot frontruten. Det var som om kupeen ble fylt av varme, av menneskelig hete, av de to i en salig blanding. De sa ingenting nå heller.

Hun hadde tilbudt en av de andre kvinnene å sitte på, men den andre skulle komme senere. Slik fikk de to en stund helt alene, uten at det var sent på kvelden eller natten og begge var endeløst trette og bare lengtet etter å få være i fred, hver for seg.

Hans venstreånd hvilte avslappet på rattet, den andre la han utvungent i fanget på henne, som om den hørte til der. Hånden famlet innunder skjørtet, gled langs låret med de glatte nylonstrømpene opp mot bar hud høyere oppe. Han fingret med strømpestroppene, klosset med hansker på.

Blikket i grå asfalt. To syklister foran dem. Han rykket til seg hånden for å gire ned og svinge ut mot midten av veibanen og inn mot høyresiden igjen. Veien gikk deretter rett fram et langt stykke uten noen kryss. Motoren durte. Hun stirret fortsatt gjennom frontruten, mens hun til slutt lirket av ham hansken og tok hånden hans og trakk den mot skjørtet. Han slapp grepet i rattet helt kort, slo ut retningsviseren og styrte så med den ene hånden inn på en grusvei mot en badeplass de begge kjente til. Badesesongen var over. Parkeringsplassen lå øde.

 

Utdrag fra et opphold på Sundvolden Hotel i 2015. Kvinnen forteller:

«Vi var sammen med mange andre på hotellet. Det var masse program og gikk i ett fra morgen til kveld, vi hadde ikke mye tid til hverandre. Da kvelden kom, var jeg helt kjørt og spurte om det var greit for ham at jeg gikk og la meg. Han virket som han forsto, og sa det var greit.

Jeg la meg og sovnet godt. Jeg vet ikke hvor mye klokken var da han kom, men jeg registrerte at han ikke var full, og ble lettet. Jeg sov videre, og merket bare så vidt at han strøk meg over ryggen, veldig lett. Han fortsatte å stryke, og jeg ble våken. Det tror jeg han merket.

Han var så forsiktig som jeg aldri har opplevd ham før. Hånden hans flyttet seg fra skulderen til nakken til halsen, mens han begynte å si fine ting. Han kommenterte buen i nakken, han sa hvor myk huden var, han sa jeg luktet en perfekt blanding av meg og svak parfyme. Jeg syntes det hørtes veldig flott ut, og måtte virkelig vurdere om han var full eller ikke. Han var ikke det. Og så måtte jeg vurdere om jeg trodde på det. Midt på lyse dagen hadde jeg kanskje ikke trodd på alt. Eller jeg hadde blitt flau. Men det var noe med måten han gjorde det på. Han var så fokusert. Og han tok seg så god tid, han holdt på i sikkert en time!

Han fortsatte nedover resten av kroppen på samme måte. Han fikk meg til å føle meg veldig fin. Jeg tok til meg hvert ord, og kommer ikke til å glemme dem. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var han eller jeg som endelig tok initiativet til å ligge sammen. Det måtte bare bli sånn – jeg har aldri følt meg mer klar. Men jeg tror det var meg.»

KORTVERSJON: Barn og hjem er tatt hånd om. Følelsesmessig tilknytning – en forløper til fysisk tiltrekning. Hastverk er lastverk.

Ble du inspirert? Sjekk ut «Lyst til å ha lyst» kurs i Sandvika og Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Veien til kvinnens hjerte
Ansvarsfordeling
Uvanlig mulighet for vanlige par
Andres selskap – vår date
Han kunne vært mye flottere!
Gentlemen’s agreement

Kategorier
Sex og samliv

Han ønsker sex

romantic couple kissing while holding ice cream

En helt vanlig dag på jobben møter jeg ulike par som ønsker hjelp til å kommunisere bedre og krangle mindre. «Og kanskje forstå hverandre bedre?» spør jeg. Et vesentlig element for bedre kommunikasjon. «Ja,» bekrefter paret. De vil gjerne forstå hverandre bedre.

Jeg sjekker ut hvilke forventninger par har til parterapi, hva de har av potensial og hva de strever med. Parene presenterer sine problemer. Ofte varsomt og med respekt for hverandre. Ikke sjelden nevner én av dem: sex.

Vi pleier å starte med et enklere tema. -Som uenighet om arbeidsfordeling eller hvordan forholde seg til barna. Parene kommer tilbake flere ganger, og vi jobber oss systematisk nedover listen med problemer, mens jeg hele tiden har fokus på kommunikasjon og dypere innsikt.

På et punkt tvinger temaet seg frem: Han ønsker sex. Det blir lite greie på det. Hun har dårlig samvittighet. Slik har det ofte vært en stund. -Slik er det for par jeg møter en helt vanlig dag på jobben. Det er ikke par der han presser seg til sex; han ønsker at hun skal ha lyst. Det er ikke par der han velger å søke sex andre steder (jeg møter disse parene også), han avfinner seg med situasjonen. På en helt vanlig dag møter jeg par der han venter og håper – og har gjort det lenge.

Han får fortsatt impulser som setter i gang fantasien. Han har fortsatt drømmer og lengsler. Han kan kjenne forventning og spenning. Men der tar det slutt. Han får ikke dekket sitt naturlige og normale behov for nærhet, nytelse og tilfredsstillelse.

Han ønsker det – sammen med henne: kjenne den varme og myke huden hennes, alle tanker til side, energi og nytelse, nærhet og hengivenhet. Når hun ikke har lyst, kan det være det samme.

«Nei» – sier jeg til disse parene. «Det kan ikke være det samme»

Man skal ikke hoppe over sex på listen med problemer. Sex er ett av de grunnleggende fundamentene et parforhold bygger på. Det er i parforholdet man skal finne nærhet, tilknytning og dekke behov. -Også fysiske. Sex fungerer som et lim som binder de to sammen. Som gjør dem til et sterkt og solid par. Som gjør «hjemme» til en trygg havn.

På en helt vanlig dag på jobben, hjelper jeg par til å håndtere temaet sex. Vi sørger for at begge innser hvor viktig sex er for parforholdet. Kanskje har de ulike behov og ulike preferanser – og så endte de opp med lite sex eller ingen sex. Et velfungerende forhold er ikke på den enes premisser. Det baserer seg på hva som er bra for paret. For mange er dette et nytt perspektiv: «Jeg blir ikke med på sex for å være grei, jeg har sex fordi det er bra for parforholdet mitt.»

Når sex er et problem, ser vi på dårlige erfaringer og vi leter etter muligheter. Vi finner ut hvordan det skal fungere i en overgangsfase, til paret er «på sporet». Det fine med overgangsfaser, er at det er stor takhøyde. Det er rom for å prøve og feile. Det kan bli praktisk og teknisk, og det kan bli uvant og morsomt. Ikke minst kan det bli godt.

På en helt vanlig dag på jobben, kan et par komme tilbake og si at de har kommet på sporet. Neste innlegg: Hun har lyst til å ha lyst 

Ble du inspirert? Info om «Lyst til å ha lyst» kurs i Sandvika her og Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel her

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Spontan eller planlagt sex?
Ikke glem mannen din
Veien til kvinnens hjerte
Riktig rekkefølge
Sex og samspill
Surprise!

Kategorier
Kommunikasjon

Spell it out, loud!

Colleagues fighting each other with foreheads together, staring with hostile expressions isolated on white

Veldig mange par opplever misforståelser, også par som kjenner hverandre godt. I samtaler om dette, hører jeg ofte skuffelse og noen ganger overraskelse:

«Er det mulig…? Hvordan kunne du unngå å skjønne det..?»

Når de to forteller hver sin versjon, er det ikke vanskelig å forstå at dette kan skje. Begge var mest opptatt av sitt eget, ingen var 100% oppmerksom, visste ikke at akkurat nå falt et spesielt viktig budskap.

Derfor – når du skal si noe som er viktig at den andre oppfatter: spell it out, loud (les: tydelig).  Det innebærer:
1. Ta ham/henne på skuldrene eller rundt kinnene
2. Sørg for å få blikkontakt
3. Presenter budskapet ditt; kort og tydelig

Man trenger ikke være kritisk eller i dårlig humør, tvert i mot. Man kan gjøre det med kjærlige hender og et vennlig smil.

Relevante innlegg:
Hun planlegger
Tale-/lytteteknikk

Kategorier
Familie

Har du noen gang tatt av?

couple on date having a great time and eating cotton candy

Jentene mine har blitt store, og er åpne for at moren deres har flere sider. De lurer på om jeg noen gang har fått en impuls og fulgt den, droppet plikter og bare gjort som jeg fikk lyst til. Jeg tenker meg om. Jentene blir mer pågående, spør om jeg noen gang har «tatt av litt». Jeg undrer meg høyt over hvordan det ville være for barna, hvis moren deres tok av. Jentene sier de er glade for at jeg har vært en ordentlig mamma, men nå er de store.

«Hadde ikke det vært gøy, mamma?! Har du ikke lyst til å prøve?!»

Jeg spør hva jentene tenker på, her er listen:
  • «Call in sick»: Ring på jobb og si at du ikke kommer, finn på noe skikkelig gøy i stedet!
  • Gå i butikker, kjøpe alt du vil en dag?
  • Ta første fly og dra et sted du har lyst til!
  • Full godterifest en dag!
  • Se TV hele kvelden, hvis du sovner i sofa’n; bli liggende selv om du skal på jobb neste dag!
  • Ta deg en dag der du ikke gjør noe du ikke har lyst til!
  • La tøyet stå i vaskemaskinen over natta!
  • Vafler til middag!

Noen som fikk lyst til å ta av litt?