Trine Huseby

14 Results for "hørte du ikke"

«Hørte du ikke hva jeg sa?»

304703

Er du av typen som ikke hører helt etter hva andre sier? Som fortsetter i eget spor, selv om den andre ber deg holde opp, direkte eller indirekte? Hvis du kjenner deg igjen i disse spørsmålene, kan det hende du er i risikosonen:

  • Er du sikker på at ikke du vil ha litt mer mat?
  • Vil du ikke ha på deg litt mer klær, da?
  • Skal jeg hjelpe deg? Se her, la meg hjelpe.
  • Er du ikke bra? Vil du legge deg nedpå litt? Legg deg her.

I så fall kan det hende du fremprovoserer et oppgitt:«Hørte du ikke hva jeg sa?»

Det høres brutalt ut, og kunne kanskje vært unngått. Hvis du hadde vært oppmerksom og aksepterende. Mest sannsynlig har du gode intensjoner og mye omsorg. Litt i overkant, kanskje. Med den innsikten du nå har fått, kan du trygt lene deg tilbake når noen takker nei. Og forhåpentligvis se at vedkommende klarer seg fint på egen hånd. Og setter pris på din aksept.

«Hun er ikke interessert i min familie»

Portrait of young woman and man outdoor on street having relationship problems

«Samboeren er ikke særlig interessert i å være sammen med dem, mine foreldre og søsken. Hun finner alt som kan være negativt, og så er det ting som har blitt sagt og gjort, som hun hun aldri glemmer. Jeg har sagt at hun ikke må bry seg om det, det er ikke sånn ment. Det virker som hun tar alt i verste mening. Det blir ganske slitsomt for meg i lengden. Og så tenker jeg på døtrene våre, foreldrene mine vil gjerne være mer sammen med dem».

Til mannen som har det slitsomt

Dette hørtes ikke greit ut, hverken for deg eller for familiene. I et parforhold er det viktig med aksept for og respekt for begges sider. Besteforeldre kan også representere betydelige ressurser for barnebarn. Det er trist hvis barna går glipp av denne muligheten. Jeg anbefaler deg å gjøre noe med det. I første omgang å snakke med samboeren din. Det kan det hende du allerede har gjort, så la oss håpe jeg kan bidra med noe nytt.

Kan du vise henne dette innlegget? Og si at du gjerne ønsker at dere skal finne ut av det, uten at du har løsningen. Videre foreslår jeg at dere sammen vurderer hva det handler om og hva dere kan gjøre. I denne sammenhengen har vi tre generasjoner, og det er viktigere enn dere kanskje ville tro, at den sterkeste alliansen er mellom deg og samboeren din. Hvis hun opplever deg som nærmere knyttet til, mer åpen overfor og i forsvar for egen familie, vil det kunne oppleves som en trussel for henne. Så fra nå av; kan dere være på lag om et felles prosjekt?

  • Be henne fortelle utdypende hva hun synes er vanskelig og hva dette gjør med henne. Gi henne god tid. Anstreng deg for å forstå henne, etterpå er det din tur. Det er viktig at du anerkjenner hennes opplevelse av familien din, selv om den ikke stemmer for deg.
  • Fortell henne utdypende hvor viktig dette er for deg og hva det gjør med deg. Ta deg god tid. Samboeren din anbefales å anstrenge seg for å forstå deg. Det er viktig at hun anerkjenner din opplevelse selv om det du beskriver, ikke stemmer for henne.
  • «Erkjennelsens time»: Har du på noen måte sviktet eller bidratt negativt, så er tidspunktet NÅ for å ta ansvar for det og beklage det. Uten forbehold. I neste rekke tar samboeren din ansvar for hva hun måtte ha sviktet eller bidratt negativt med. Uten forbehold, hun også. Ta dere god tid her. Forsoning er et godt utgangspunkt for neste steg i prosessen.
  • Hva kan bidra til å øke interessen hennes for din familie, hvis hun innser at det er av stor betydning ikke bare for deg, men for parforholdet deres og for barna deres?
  • Kan hun på noen måte få styrke til å forholde seg til en annen families kommunikasjonsform, deres kultur? Til tross for at hun ikke forstår denne familien, eller har dårlige erfaringer? Ville det hjelpe om hun opplevde at du sto ved hennes side? Ville det hjelpe å tenke at hun i allianse med deg, kunne være den som klarte å være raus overfor sin svigerfamilie? Ville det hjelpe at dere forberedte besøkene, slik at begge var bevisst og hadde samme fokus? Og evaluerte det etterpå; hvordan gikk det med prosjektet vårt?

Dere kan sikkert klare mye på egen hånd. Det er et viktig poeng å sette seg selv til side og forsøke å se det så objektivt som overhodet mulig. Og å ha som mål å få til en konstruktiv kontakt med din familie. HVIS det skulle bli for vanskelig, anbefaler jeg dere å kontakte familievernkontoret for noen samtaler, der finner dere fagpersoner som kan representere nøytraliteten.

Ikke gå 100% inn for oppgaven

Posted on October 9, 2013

Horizontal view of depressed young woman crying
Du har sikkert hørt det mange ganger. «Det er bare deg selv du kan forandre». Ikke partneren. Akseptert som et ubestridt faktum. Bildet er noe mer nyansert, illustrert av følgende historie.

Som mange andre, var denne kvinnen opptatt av selvutvikling og samliv. Hun forteller at hun på et tidspunkt ble spesielt oppmerksom på påstanden «det bare er deg selv du kan forandre.» Det var ikke nytt for henne, men denne gangen hørte hun det i et foredrag. Temaet var relevant, foreleseren var dyktig og kvinnen ble motivert. Hun ønsket seg et bedre samliv og hun ønsket virkelig å gjøre en innsats.

Hun bestemte seg for å slutte å kritisere og diskutere med samboeren sin når hun syntes han var urimelig eller egoistisk. Hun skulle ganske enkelt forholde seg taus. Hun ville ikke ta opp problemer med ham og ikke mase. Det var slutt på å prøve å forandre ham. Fra nå av skulle hun bli lett å ha med å gjøre.

«Problemet» var at denne kvinnen var veldig målrettet. Man kan kanskje tenke seg fortsettelsen. Hun fortsatte selvfølgelig å reagere når hun og samboeren kom i konflikt eller når hun syntes han var urimelig. Men hun viste det ikke. Hun bet det i seg, vendte seg bort og forsøkte å ikke tenke på det.

For å klare dette, fikk hun behov for å være for seg selv. Når hun fikk mulighet, fant hun et rom i huset hvor hun kunne være i fred. Hun gikk lange turer i skogen. Hun strevde hardt med å styre tankene unna uoverensstemmelsene og sine reaksjoner på disse. Når hun ikke klarte å la være å tenke på det, ble hun trist. Når hun var tankefull og trist alene, ble hun ensom.

Samboeren var ikke klar over foredraget hun hadde vært på, eller beslutningen hennes i etterkant. Han merket imidlertid at hun ble mer lukket. De tilbragte mindre tid sammen og hun var mindre tilstede når de snakket sammen. Når han spurte hvordan hun hadde det, svarte hun «fint» og når han spurte om det var noe hun tenkte på, svarte hun «ikke noe spesielt».

Etter noen måneders innsats for å forandre seg selv, kom kvinnen til den erkjennelsen at det eneste hun hadde oppnådd, var avstand. Hun kjente en viss tilfredshet ved det; det ga henne en god følelse av selvstendighet og kontroll. På den annen side var det ensomt når de mistet nærheten de tross alt hadde før. Hun savnet ham.

Kvinnen gjorde en avveining. Hun kom frem til at nærheten var viktigst. Så fikk hun heller leve med at hun mislyktes i forsøket med å forandre seg selv. Neste gang samboeren spurte hvordan hun hadde det, svarte hun «sånn passe». Det ble åpningen til en ny type samtale. Han ble innviet i prosjektet hennes. Han satte pris på åpenheten. Han fikk vondt av henne da han forsto hvor ensom hun var. Og han ble skremt av at hun var i stand til å vende seg bort fra ham, nesten umerkelig. Denne gangen var det han som ble motivert til å gjøre en innsats – for nærheten.

Indirekte førte kvinnens innsats til endring. Det var imidlertid et svært risikofylt prosjekt som fort kunne fått mindre heldig utfall. I stedet for å holde tett og vende seg bort, ville hun hatt nytte av mer hensiktsmessige strategier. Fra et faglig ståsted kan vi se at hun forsøkte å justere sin opprinnelige tilknytningsstil – fra å være den som søker kontakt og er pådriver i forholdet, til en som blir unnvikende. Hvis begge parter går inn i et unnvikende mønster, kommer parforholdet i fare.

Paret kom styrket ut av denne fasen. De kom nærmere hverandre og ble enige om at hvis det ble vanskelig igjen, skulle de heller søke hjelp til å løse uoverensstemmelser. Det tok tid før mannen klarte å stole helt på samboeren sin igjen. Han hadde blitt redd for å miste henne. Dette gjorde ham mer oppmerksom på status i parforholdet. Paradoksalt nok kom hun i mål med et bedre samliv. Jeg vil imidlertid anbefale mindre risikofylte strategier.

Ikke gå 100% inn for oppgaven

Du kan lese mer om å kreve endring her Å være ensom i et parforhold

 

Ta ham på ordet!

Posted on March 12, 2017

304685
Sammen med en mannlig kollega, snakket jeg med et gift par. De to var veldig ulike, noe som preget samspillet. Kvinnen var usikker på seg selv, og tvilte ofte på mannen når han sa eller mente noe.

Hun hadde en lei tendens til å analysere og problematisere hans utsagn, og etter hvert ble han frustrert. For eksempel kunne hun spørre, hvis de var bedt bort i selskap: «Er du sikker på at du har lyst til å dra?» Hvis han svarte «Ja, jeg har det», kunne hun fortsatt være usikker og stille flere spørsmål. Kollegaen min brøt inn: «Kan du bare ta ham på ordet?» Kvinnen ble sittende og tenke. Stillheten var som et sannhetens øyeblikk. Så svarte hun ja. Jeg tror hun fikk en innsikt der og da.

Han som satt og lyttet, forsto at fra nå av ble det viktig å si det som det var. Det kom ikke til å komme oppklarende spørsmål heretter. Så enkelt og så vanskelig.

Relevante innlegg:
Hørte du ikke hva jeg sa?
Viktig eller uviktig
Jeg tror ikke på deg
Når ble det negativt å være enkel?
Spell it out, loud

Sier ja, mener nei

Posted on April 16, 2014

frau schaut ihren freund verliebt an

…. sa hun. Paret har gjort en betydelig innsats og fått til bedre kommunikasjon. Til tross for dette endte hun opp hjemme alene på bursdagen sin.

Den unge kvinnen forteller:

«Vi hadde vært ute og spist middag sammen. Så ble vi bedt hjem til en kompis av ham. Jeg hadde ikke lyst, jeg ville hjem. Han spurte om jeg ville han skulle bli med, men jeg sa det var greit at han dro. Han spurte om det var helt sikkert. Jeg sa ja og dro hjem. Der satt jeg, stuck, alene. Datteren vår lå og sov, noen måtte jo være hos henne. Jeg tenkte på mamma og pappa, at de skulle vært der. Jeg lurte på å ringe til dem. Men så endte jeg opp med å pusse mynter etter bestefar».

Vi prøver å finne ut hva det kan handle om. Han lurer på om hun er redd han skal bli sur hvis hun nekter ham noe. Hun sier nei, det er ikke det. Men hun har ikke lyst til å være en som nekter ham noe, en som begrenser. Jeg tegner på tavlen to ytterpunkter: selvutslettende og selvhevdende. Hun har ikke helt klart for seg hva det vil si å være selvhevdende. Det har han, og hun får masse input. Jada, hun forstår.

Vi utforsker alternative svar når han spør om det er greit at han drar, hvis hun egentlig ikke synes det er greit. Og ender opp med: «Jeg har aller mest lyst til å ha deg hjemme på bursdagen min, er det greit for deg?»

Han smiler. Han gleder seg til at hun blir mer selvhevdende og til å høre henne si direkte at hun vil ha ham der. De to inspirerer hverandre, og hver gang vi treffes har de kommet et skritt videre. Til sommeren gifter de seg.

Relevante innlegg:

 

Når barna flytter ut

Posted on October 4, 2016

Couple walk alongside riverI dag flyttet vår tredje, yngste datter på 19, hjemmefra. Jeg kjørte henne til Gardermoen og fulgte henne frem til sikkerhetssjekken. Og så står jeg der tilbake. Trist og tom. Ingen barn som venter hjemme. Jeg har tatt meg sammen i flere dager. Nå er det over, sistemann har dratt og det er mannen min og jeg igjen.

Det oppstår et nytt begrep: «restomsorgsevne»: en mor som sitter igjen med tristhet og tomhet, og må finne noe nytt å plassere omsorgen og engasjementet sitt på. Noen blir representant for mindreårige asylsøkere. Noen blir fosterforeldre. Noen kjøper hytte og noen får seg hund. Omsorg og engasjement skal finne nye kanaler. Jeg har allerede startet prosessen:

  • Jeg har invitert mannen min til bakeren på lørdag, for å spise marsipankake og snakke om muligheter og ønsker for den nye livsfasen. Han takket ja
  • Mannen min har invitert meg på to timers vinkurs. Jeg blir med
  • Vi har blitt enige om å gi latindans en sjanse, og avtalt prøvetime
  • Venninner er invitert til «mat og prat» og bedt om å ta med sine beste tips for trivsel når barna flytter ut
  • En vennegruppe har bedt om innspill til temaet «Hvordan forsterke ekteskapet når barna flytter ut?» Parene ønsker konkrete oppgaver

Når barna flytter ut, står paret tilbake med mindre ansvar og forpliktelser, mer tid og krefter, og en ny stillhet og ro i hjemmet. Jeg hørte om et par der barna hadde flyttet ut i tur og orden. -Plutselig så hun ektemannen sin i et nytt lys, og tenkte: «Hva skal jeg med deg?», og valgte å sette i gang skilsmisseprosessen. Overgangen representerer en form for krise, og kjennetegnes av «point of no return»: man må finne nye måter å leve på.

Løsningen må være å se på overgangen som en mulighet – for noe nytt. Jeg er i gang.

Relevant innlegg:
I gode og onde dager

En innrømmelse

Posted on July 10, 2016

Close up portrait of a woman with beautiful eyes
Et par forteller:

Som oftest legger HUN merke til at HAN ikke strekker til. HUN er mest opptatt av hvordan HAN kan forbedre seg. HAN er ikke like fokusert på det, han er mer tolerant og synes det er greit nok som det er.

Denne gangen hadde hun tenkt på seg selv. Hvordan HUN kan kritisere og hvordan HUN kan lage dårlig stemning. Hun bestemte seg for å si det til ham:

«Jeg vet at jeg ofte er kritisk. Jeg har tenkt på det. Jeg ser selv at jeg er lite nyansert når jeg blir oppgitt over deg. Jeg er ikke flink til å velge noe bra tidspunkt for å si det, heller. Og jeg er ikke god i måten jeg sier det på»

Hun sa ikke unnskyld. Men han hørte at det ikke bare er han som ikke strekker til. Det var mer enn nok.

Relevante innlegg:
Har du sagt det til ham?
Forsoning på Rema
Hva trenger du for å tilgi?

Hun har lyst til å ha lyst

Posted on August 29, 2015

coppia si baciaHAN ønsker sex. HUN har lyst til å ha lyst.

For å komme over terskelen fra å ha lyst i form av å ønske og ville det, til å ha lyst i form av begjær, kan kvinnen for det første ta ansvar selv. Dette kan hun gjøre ved å innse seksualitetens betydning for parforholdet, utforske med nysgjerrighet hva som fremmer denne lysten, og ved å eksperimentere inntil hun finner suksessfaktorene. Mitt inntrykk er at kvinner kan finne sin egen motivasjon – og lykkes.

Kvinner forteller at de finner inspirasjon ved å ha fokus på det og ved å stimulere sansene gjennom litteratur/musikk/bilder/film/dufter/berøring/sexleketøy. Jeg har hørt kvinner fortelle at de inspirerer hverandre og par som forteller at det ble et spennende felles prosjekt da HAN forsto hvor viktig HENNES delaktighet var.

Hun kan med fordel ha litt hjelp. Det er essensielt at HAN:
1) Forstår at lysten kan hemmes eller fremmes
2) Er i stand til å finne relevante strategier
3) Klarer å holde fokus, og ikke på et for tidlig tidspunkt blir opptatt av egne behov

Mannen i målgruppen er kanskje i ferd med å forstå det allerede mens han leser, og går nå i gang med jakt på strategier. NB! Det finnes ikke én universell strategi. Derfor blir det en skattejakt; hver mann må utforske strategier i forhold til sin kvinne.

For å få svar på spørsmål om hva som hemmer og hva som fremmer, kan han for eksempel spørre henne direkte. Eller han føle seg systematisk frem og registrere oppmerksomt hva som fører til hva. For å bli satt på sporet; les hva som fremkaller lyst hos to kvinner. Faktorer som kan fremme lyst, er med uthevet tekst:

 

Utdrag fra romanen «Ennå finnes det håp» fra 50-tallet (Karin Wahlberg, 2013)

Barna var tatt hånd om av barnevakten. Hustruen hadde ordnet seg og gjort seg fin, ektemannen skulle kjøre henne til foreningen.

Hendene hans hvilte mot rattet. Hun så på dem. Bilhanskene av lyst lammeskinn hadde perforerte hull for knokene og var personlig og maskulint slitt. Hun hadde selv valgt dem ut til en fødselsdag for noen år siden. Som vanlig hadde han ikke tatt seg tid til å kneppe dem. Stroppen med trykknappen på, hang nonsjalant og verdensvant ved håndleddene og gjorde henne lysten. 

I bilen var det taust. Motoren durte, dekkene knaste. Hun lurte på hva han tenkte på og hadde lyst til å spørre, men lot det være. Uroen stakk i henne, den evige redselen for at han en dag skulle reise seg fra stolen, gå ut av døren og forlate henne og barna. Gå til en annen. Til noen som var bedre enn henne. Vakrere og mer intelligent. Innimellom følte hun seg utenfor, siden hun ikke kunne ta del i hans verden.

En sterk trang til å rive hull på tausheten og vekke ham til live skjøt opp, og hun la hånden over hans nappautstyrte håndbak som holdt rundt girkulen. Han svarte med å slippe taket i girspaken da han hadde fått lagt inn tredjegiret etter jernbaneovergangen. Han klemte hånden hennes tilbake, men virket litt åndsfraværende. En lett skuffelse fór gjennom henne. Hun ville ha mer, et bedre og tydeligere bevis for at han brydde seg om henne, og skulle til å trekke til seg hånden for å se hva som skjedde. Da grep han den. Hardt, hardt klemte han hånden hennes.

De sa fortsatt ingenting. Men hun myknet inni seg, ble gladere og lettere og smilte bredt mot frontruten. Det var som om kupeen ble fylt av varme, av menneskelig hete, av de to i en salig blanding. De sa ingenting nå heller.

Hun hadde tilbudt en av de andre kvinnene å sitte på, men den andre skulle komme senere. Slik fikk de to en stund helt alene, uten at det var sent på kvelden eller natten og begge var endeløst trette og bare lengtet etter å få være i fred, hver for seg.

Hans venstreånd hvilte avslappet på rattet, den andre la han utvungent i fanget på henne, som om den hørte til der. Hånden famlet innunder skjørtet, gled langs låret med de glatte nylonstrømpene opp mot bar hud høyere oppe. Han fingret med strømpestroppene, klosset med hansker på.

Blikket i grå asfalt. To syklister foran dem. Han rykket til seg hånden for å gire ned og svinge ut mot midten av veibanen og inn mot høyresiden igjen. Veien gikk deretter rett fram et langt stykke uten noen kryss. Motoren durte. Hun stirret fortsatt gjennom frontruten, mens hun til slutt lirket av ham hansken og tok hånden hans og trakk den mot skjørtet. Han slapp grepet i rattet helt kort, slo ut retningsviseren og styrte så med den ene hånden inn på en grusvei mot en badeplass de begge kjente til. Badesesongen var over. Parkeringsplassen lå øde.

 

Utdrag fra et opphold på Sundvolden Hotel i 2015. Kvinnen forteller:

«Vi var sammen med mange andre på hotellet. Det var masse program og gikk i ett fra morgen til kveld, vi hadde ikke mye tid til hverandre. Da kvelden kom, var jeg helt kjørt og spurte om det var greit for ham at jeg gikk og la meg. Han virket som han forsto, og sa det var greit.

Jeg la meg og sovnet godt. Jeg vet ikke hvor mye klokken var da han kom, men jeg registrerte at han ikke var full, og ble lettet. Jeg sov videre, og merket bare så vidt at han strøk meg over ryggen, veldig lett. Han fortsatte å stryke, og jeg ble våken. Det tror jeg han merket.

Han var så forsiktig som jeg aldri har opplevd ham før. Hånden hans flyttet seg fra skulderen til nakken til halsen, mens han begynte å si fine ting. Han kommenterte buen i nakken, han sa hvor myk huden var, han sa jeg luktet en perfekt blanding av meg og svak parfyme. Jeg syntes det hørtes veldig flott ut, og måtte virkelig vurdere om han var full eller ikke. Han var ikke det. Og så måtte jeg vurdere om jeg trodde på det. Midt på lyse dagen hadde jeg kanskje ikke trodd på alt. Eller jeg hadde blitt flau. Men det var noe med måten han gjorde det på. Han var så fokusert. Og han tok seg så god tid, han holdt på i sikkert en time!

Han fortsatte nedover resten av kroppen på samme måte. Han fikk meg til å føle meg veldig fin. Jeg tok til meg hvert ord, og kommer ikke til å glemme dem. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var han eller jeg som endelig tok initiativet til å ligge sammen. Det måtte bare bli sånn – jeg har aldri følt meg mer klar. Men jeg tror det var meg.»

KORTVERSJON: Barn og hjem er tatt hånd om. Følelsesmessig tilknytning – en forløper til fysisk tiltrekning. Hastverk er lastverk.

Ble du inspirert? Sjekk ut «Lyst til å ha lyst» kurs i Sandvika og Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Veien til kvinnens hjerte
Ansvarsfordeling
Uvanlig mulighet for vanlige par
Andres selskap – vår date
Han kunne vært mye flottere!
Gentlemen’s agreement

Cubatur

Posted on July 12, 2015

Travel to Cuba concept of holiday related items

Mannen min hadde kjøpt «ny» bil og kom entusiastisk hjem etter første kjøretur. Jeg betraktet vidunderet mens jeg hørte om et innholdsrikt instrumentpanel, avansert teknologi, suveren akselerasjon. -Hvem kunne sitte hjemme med et sånt vidunder i garasjen..? Jeg tror det var jeg som hadde idéen: «Vi drar på innvielsestur!»

Som sagt, så gjort – her er konseptet:
  • Kjøretur rundt nærmeste fjord
  • Cola & Cuba (sjokolade)
  • Høylydt sang til musikk fra 80-tallet, sjekk You’re The Inspiration av Chicago
  • Hemningsløs skryt av bilen, selvfølgelig

Det ble hyggelig og morsomt, og det har blitt mange flere turer. De har fått ny betegnelse: «Cubatur». Alternativ til musikk: Podcast Kjærlighetslabben

NB! Man drar ikke på Cubatur uten å være i strålende humør. God tur!

Har du lignende idéer å dele på blogg, send gjerne til post@trinehuseby.no

Relevante innlegg:
Hvem inviterer?
Feelgood
Hva kan du by på av overraskelser?
Ut på tur aldri sur

Rullekakens symbolikk

Posted on May 30, 2015

Man comforting his sad mourning friend embracing her in a park

«Jeg lurer på én ting,» sa han: «hvorfor temaet rullekake fortsatt dukker opp etter 25 år?» Han virket oppriktig undrende.

Mannen hadde vokst opp med at hans mor og hans søster bakte rullekake. Det var en del av hans familietradisjon. For 25 år siden laget hans kone sin første rullekake: «Han fikk meg til å prøve!»

Men rullekake er ikke for nybegynnere, og den ble ikke like rund og fin i fasongen. Uten å ane hva det skulle føre til, glapp det ut av ham: «Hvorfor får ikke du kaka like rund som moren min?»

Vi dveler lenge ved temaet rullekake. Jeg stiller spørsmål, han svarer etter beste evne. Vi har ikke kjent hverandre lenge, men han har forstått at jeg vil ham vel. Han ønsker å forstå. Han har allerede forstått at når hun nevner rullekake, er hun frustrert. Men han kan ikke fatte hvorfor hun er det fortsatt.

Jeg vender meg mot henne og stiller flere spørsmål. Hun forklarer at når hun med de beste intensjoner har utrettet noe, kan han vurdere og korrigere resultatet. Hun gråter og er fryktelig trist. «Det sårer så langt inni hjerterota. Jeg prøver å gjøre ham glad. Og så blir det feil.»

Terapeuten: «Var det anerkjennelse du hadde behov for?» «JA!»

Mannen har lyttet oppmerksomt. Han innser at hver gang hun nevner rullekaken, er det fordi hun savner anerkjennelse. Begge er tankefulle. Roen senker seg. Vi avslutter samtalen.

I etterkant tenker jeg at hvis mannen har forstått hva rullekaken symboliserer, gir det ham en unik mulighet for å forstå sin rolle i et mangeårig destruktivt samspill. Jeg møter dem spent en uke senere. De forteller hvordan de har hatt det siden sist, før jeg spør mannen om han fikk svar på spørsmålet om rullekake, i forrige samtale. Han nøler ikke:

«Ja. Det handler om anerkjennelse»

Han innrømmer at det hender han snakker før han tenker. Han sier hun er mer veltalende enn ham. Terapeuten hopper nesten i stolen: «Hørte du det? Fikk du med deg den anerkjennelsen?» Kvinnen blir forlegen og usikker på hva hun skal svare. Dette er nytt for dem begge.

Terapeuten får gleden av å følge paret over i et nytt spor. De utforsker nye veier og gir hverandre mulighet for nye erfaringer med konstruktivt samspill. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Relevante innlegg:
Rød løper
Der er kjæresten din!

Older Posts