År: 2015

Resultat eller prosess?

Publiseringsdato juli 19, 2015

«Mannen min har flere prosjekter på gang; i huset, i hagen, i garasjen og på jobb. Han trives med å hoppe litt fra det ene til det andre, sier han liker variasjon. Det ser ikke ut til å plage ham nevneverdig at ting blir stående på vent, utsatt og av og til ugjort. Det plager derimot meg.

Jeg liker at et prosjekt blir fullført før vi begynner på et nytt. Jeg liker å ha oversikt og kontroll. Jeg blir stresset av å ha mange oppgaver som venter. Jeg trives ikke med midlertidige løsninger. Jeg trenger å få ting på plass og fullført.

Det virker som om han trives best underveis i prosessen, mens jeg trives best med resultatet. Hvordan kan vi løse dette?»

Til en kvinne som trives best med resultat
Dette er en veldig vanlig problemstilling. -Uten at det trenger å være noen trøst. Men det betyr at jeg til nå ikke har møtt noen som har løst det på en måte så begge ble 100% fornøyd. For å finne løsninger som er så bra som mulig for paret, anbefaler jeg å forsøke å tenke på paret som den 3. part, jfr. Et nytt perspektiv på parforhold. Jeg har tro på noen grunnprinsipper:

1. Aksept for ulikhet. Slå dere til ro med at dere er ulike og kommer til å forbli det. Anbefalt litteratur: Kjærlighetens tre porter (Sissel Gran, 2007).

2. Sorter prosjekter i tre kategorier: dine, hans, felles. Individuelle prosjekter bør den andre styre unna og heller ikke kommentere.

3. Felles prosjekter håndteres med kompromiss. Det kan enten gjøres ved at hver av dere «får viljen sin» på annethvert prosjekt, eller at dere forhandler om prioriteringer og lager forpliktende avtaler.

Dette forutsetter naturligvis at begge vil forholde seg til prinsippene – men noen ganger er et nytt perspektiv nettopp det som skal til. Break a leg…

Relevante innlegg:
Han har så vanskelig for å si nei
Kona mi er kontrollfreak

Historier

Cubatur

Publiseringsdato juli 12, 2015

Mannen min hadde kjøpt «ny» bil og kom entusiastisk hjem etter første kjøretur. Jeg betraktet vidunderet mens jeg hørte om et innholdsrikt instrumentpanel, avansert teknologi, suveren akselerasjon. -Hvem kunne sitte hjemme med et sånt vidunder i garasjen..? Jeg tror det var jeg som hadde idéen: «Vi drar på innvielsestur!»

Som sagt, så gjort – her er konseptet:

Kjøretur rundt nærmeste fjord
Cola & Cuba (sjokolade)
Høylydt sang til musikk fra 80-tallet, sjekk You’re The Inspiration av Chicago
Hemningsløs skryt av bilen, selvfølgelig

Det ble hyggelig og morsomt, og det har blitt mange flere turer. De har fått ny betegnelse: «Cubatur». Alternativ til musikk: Podcast Kjærlighetslabben

NB! Man drar ikke på Cubatur uten å være i strålende humør. God tur!

Har du lignende idéer å dele på blogg, send gjerne til post@trinehuseby.no

Relevante innlegg:
Hvem inviterer?
Feelgood
Hva kan du by på av overraskelser?
Ut på tur aldri sur

Familie Parforhold

Par i tidsklemma

Publiseringsdato juli 5, 2015

Et over gjennomsnittet engasjert par med tre små barn, har nådd en grense. Han forteller:

«Vi har for mye nå, og går rundt og er slitne og sure på hverandre alt for ofte. Det må vi gjøre noe med. Derfor har vi begynt å skrive en liste med ting vi kan slutte med. Da er det ikke sånn at vi skal slutte med alle tingene på lista, men når vi skriver opp hva vi faktisk bruker tiden vår på, er det lettere å se hva vi kan velge bort for å få mer tid til hverandre. På lista mi står villmarksklubben for barn som jeg er leder for, noen hage- og oppussingsprosjekter, noen små ekstrajobber, og noen verv eller hva man skal kalle det. På hennes liste står blant annet etterutdanningen, overtidsjobbingen, og så har hun også noen ekstrajobber, og noen verv. Alt sammen er ting vi liker å bruke tid på, ting vi egentlig gjerne vil fortsette med. Men vi vil gjerne fortsette med å være gift også, så da må man nesten velge. I tillegg har vi kommet på to ting vi kanskje skal begynne med midt oppi all sluttingen! Det ene er vaskehjelp, det andre er kjærestekveld en gang i uka.»

Paret skal fylle ut listen i sommerferien og konkludere sammen. En strategi for andre «over gjennomsnittet engasjerte» par?

Relevante innlegg:
En himmel full av stjerner
Eksklusive avtaler
Andres selskap – vår date
Småbarnsfase og parforhold
Prioriteringer

Tankevekkere

Tap – tap

Publiseringsdato juni 29, 2015

Det motsatte av vinn-vinn, der utfallet gagner begge parter. Ved tap-tap kommer begge parter dårlig ut.

En jeg kjenner, lever alene. Han har familie og venner, og er «akkurat passe» sosial. En helg ble han invitert på grilling til noen utenfor den nærmeste kretsen. Han vurderte frem og tilbake, fant ut at det fristet mer å være hjemme i eget selskap, og takket høflig nei.

I ettertid tenkte han på at de som inviterte, kanskje hadde mest lyst til å ha sine nærmeste venner rundt seg på grillfesten, og at han ble invitert som en god gjerning. Han la til: «det ville jo vært synd hvis de inviterte meg for å ta seg av meg, og hvis jeg ble med for å ikke skuffe dem».

Refleksjonen resulterte i begrepet tap-tap.

Relevante innlegg:
Han har så vanskelig for å si nei

Historier Hjelp fra samlivsterapeut Parforhold

«All in»

Publiseringsdato juni 21, 2015

Jeg har møtt paret to ganger. Første gangen var 1 måned tidligere; da ønsket han hjelp til å styrke parforholdet. Hun ønsket hjelp til å avklare om de skulle fortsette eller ikke.

Denne gangen ønsker begge hjelp til å avklare parforholdet. Det høres kanskje rart ut, men på et ganske tidlig tidspunkt kan man få en sterk fornemmelse av om det er håp eller ikke. Jeg fikk håp for dette paret.

I en høyst alvorlig samtale snakker vi om å fortsette eller å avslutte parforholdet. Om hvor tungt det er å leve som nå, i en uavklart situasjon og et forhold som ikke er spesielt givende. Om hvor tungt det vil være å påføre hele familien et samlivsbrudd. Og hvor tungt det vil være å mobilisere krefter og motivasjon for å gå aktivt inn i en parterapi.

Jeg avslører mitt håp for paret. Jeg sier jeg ser potensial og at jeg gjerne vil være til hjelp. Samtidig kan jeg ikke gi garantier, og jeg uttrykker tillit og respekt for den beslutningen de skal ta.

Paret velger å satse. Han sier det først; han ønsker å leve sammen med henne og han ønsker å gjøre den innsatsen som skal til. Hun dveler en stund ved at hun er fryktelig sliten, hun vet ikke om hun har krefter. Vi ser på hvordan hun kan prioritere parforholdet opp og andre aktiviteter ned. –Før hun sier: «Jeg vil også satse».

Paret forplikter seg overfor hverandre for 1 år. Dette året skal de ikke vurdere å gå fra hverandre. De skal gå i parterapi og de skal gjøre den jobben som trengs. De vil gå «all in». For å understreke betydningen av «all in», spør jeg hver av dem hvilke anstrengelser det vil kreve, ikke å ta forbehold. Litt forbehold legger litt begrensninger på resultat. Dette er definitivt ikke tidspunktet for begrensninger og forbehold.

Han svarer først, igjen: «Når hun har nevnt et tema vi burde prate om, for eksempel ved middagen, og ikke følger det opp etterpå – da må jeg ta ansvar for å ta opp det temaet igjen etter at barna har lagt seg. Jeg pleier å tenke at det er hennes ansvar, siden det var hun som nevnte det. Jeg overlater det til henne. Og så blir det kanskje aldri tatt opp igjen. Det ansvaret må jeg ta nå.» Han har forstått oppgaven.

Hennes forbehold, som nå skal til livs, lyder: «Jeg må prøve å ikke være så avvisende».

Jeg er overbevist om at hvis hun ikke er avvisende og han tar ansvar for å følge opp viktige temaer, er de over et kritisk punkt. Før vi avslutter samtalen, har vi laget en plan. Vi skal treffes oftere. Paret avtaler konkret hvordan de skal forholde seg til hverandre: når og hvordan de skal snakke sammen, hva som er greit og ikke greit når de skal håndtere ulike behov for fysisk nærhet. Hun skal lage en oversikt over «sår som ikke vil gro»; disse skal bearbeides. Sist men ikke minst, får paret i oppgave å planlegge og gjennomføre en kjæresteaktivitet som begge gleder seg til. De går i gang med brainstorming, og det mangler ikke på idéer

Dette paret har det som skal til. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Relevante innlegg:
Rød løper
Gambling i kjærlighet

Kommunikasjon Parforhold

Avvisning

Publiseringsdato juni 14, 2015

De fleste av oss har en grunnleggende frykt for å bli avvist. Den ligger gjerne godt skjult bak andre følelser, som skuffelse eller frustrasjon.

Det som er både heldig og uheldig – er at de fleste situasjoner vi opplever som avvisning, var ikke ment som det. Så for å unngå å føle seg avvist mer enn det som er reelt, prøv dette neste gang:

Tegn opp en sol med 10 stråler. Skriv på hver av strålene mulige forklaringer til det du opplevde som avvisning. Start med din første innskytelse, for eksempel: «Han synes jeg er masete» eller «Hun synes jeg er kjedelig».

Alternativene på de neste 9 strålene kan for eksempel være: «Han var opptatt av noe annet og var uoppmerksom» eller «Hun synes det er kjedelig å snakke om praktiske ting.» Kom opp med så mange alternative forklaringer som mulig.

Foreta en rasjonell vurdering. Sett kryss over de forklaringene som er styrt av din usikkerhet, som du ikke tror på innerst inne. Vurder deretter hvilken forklaring som er mest realistisk, og som du tror mest på. Hold på den….

Lær mer om kognitiv terapi her: Tenk deg glad!

Relevante innlegg:
Tåler hun ham?
Hun er så misfornøyd med seg selv

Parforhold

Egentid

Publiseringsdato juni 7, 2015

Egentid er viktig for helse og livskvalitet. Det er helt individuelt hva man ønsker å fylle – eller ikke fylle – egentiden med. Det som er avgjørende, er at man med sikkerhet kan vite at man har bare seg selv og ikke er forventet å:

Dekke andres behov
Følge andres tanker
Gjøre det andre ber om
Svare på andres spørsmål

I noen faser av livet er det flere muligheter enn andre; for eksempel før og etter barn. Men uavhengig av livsfase, er det alltid mulig å justere balansen mellom egentid og fellestid. -Ikke gi dere før dere har funnet den optimale balansen for dere i dere to!

Relevante innlegg:
Prioriteringer
Sørg for å savne hverandre
Når er det du ikke tar deg sammen?
Småbarnsfase og parforhold
Det passer egentlig aldri

Historier Tankevekkere

«Du må lure det inn!»

Publiseringsdato juni 3, 2015

Dette paret er som mange andre; HUN synes det er spennende å lese, lytte og lære – om hva som kan gi et bedre liv og et bedre samliv. Hun går ikke av veien for å prøve ut idéer og gjøre ting annerledes.

HAN derimot, synes det er trygt og godt med det kjente. Så da hun en dag foreslo at de skulle stille hverandre spørsmål, nesten som et intervju, avsto han. Ellers takk.

Nå er det ikke så enkelt å gjennomføre intervju med bare én part. Men denne kvinnen er klok. En dag de satt i bilen og pratet hyggelig sammen, spurte hun: «Hvis du skulle lage en skikkelig bra middag til meg, hva hadde du valgt da?»

De to har en felles interesse for mat. Han tenkte seg om og hadde mange tanker om hva han ville servert, som han visste hun ville satt pris på. Hun kunne bare bekrefte. Han så engasjert på henne: «Hva ville DU laget til MEG, da?»

Kvinnen som deler historien, smiler. «Du må LURE det inn.» Hun har lært at det fungerer ikke med press og tvang. Gi det litt tid, lur det inn og du er i mål.

Her finner du gode idéer til spørsmål for par! Fuelbox

Relevante innlegg:
Bedre kjent med kjærestekart
Hvorfor leser menn om samliv?

Historier Hjelp fra samlivsterapeut

Rullekakens symbolikk

Publiseringsdato mai 30, 2015

«Jeg lurer på én ting,» sa han: «hvorfor temaet rullekake fortsatt dukker opp etter 25 år?» Han virket oppriktig undrende.

Mannen hadde vokst opp med at hans mor og hans søster bakte rullekake. Det var en del av hans familietradisjon. For 25 år siden laget hans kone sin første rullekake: «Han fikk meg til å prøve!»

Men rullekake er ikke for nybegynnere, og den ble ikke like rund og fin i fasongen. Uten å ane hva det skulle føre til, glapp det ut av ham: «Hvorfor får ikke du kaka like rund som moren min?»

Vi dveler lenge ved temaet rullekake. Jeg stiller spørsmål, han svarer etter beste evne. Vi har ikke kjent hverandre lenge, men han har forstått at jeg vil ham vel. Han ønsker å forstå. Han har allerede forstått at når hun nevner rullekake, er hun frustrert. Men han kan ikke fatte hvorfor hun er det fortsatt.

Jeg vender meg mot henne og stiller flere spørsmål. Hun forklarer at når hun med de beste intensjoner har utrettet noe, kan han vurdere og korrigere resultatet. Hun gråter og er fryktelig trist. «Det sårer så langt inni hjerterota. Jeg prøver å gjøre ham glad. Og så blir det feil.»

Terapeuten: «Var det anerkjennelse du hadde behov for?» «JA!»

Mannen har lyttet oppmerksomt. Han innser at hver gang hun nevner rullekaken, er det fordi hun savner anerkjennelse. Begge er tankefulle. Roen senker seg. Vi avslutter samtalen.

I etterkant tenker jeg at hvis mannen har forstått hva rullekaken symboliserer, gir det ham en unik mulighet for å forstå sin rolle i et mangeårig destruktivt samspill. Jeg møter dem spent en uke senere. De forteller hvordan de har hatt det siden sist, før jeg spør mannen om han fikk svar på spørsmålet om rullekake, i forrige samtale. Han nøler ikke:

«Ja. Det handler om anerkjennelse»

Han innrømmer at det hender han snakker før han tenker. Han sier hun er mer veltalende enn ham. Terapeuten hopper nesten i stolen: «Hørte du det? Fikk du med deg den anerkjennelsen?» Kvinnen blir forlegen og usikker på hva hun skal svare. Dette er nytt for dem begge.

Terapeuten får gleden av å følge paret over i et nytt spor. De utforsker nye veier og gir hverandre mulighet for nye erfaringer med konstruktivt samspill. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Relevante innlegg:
Rød løper
Der er kjæresten din!

Familie Tankevekkere

Biologiske barn, bonusbarn – og forskjellsbehandling

Publiseringsdato mai 23, 2015

Det blir et stort problem i en nyetablert familie med blanding av biologiske barn og bonusbarn – når mor og far i huset har ulike muligheter for hva de kan tilby av ting og aktiviteter som koster penger. Oftest ser vi at det er far i huset som har de beste økonomiske forutsetningene. Og at han ønsker å være generøs i forhold til egne barn. Hvis han ikke har den samme generøsiteten i forhold til bonusbarn i samme hus, blir det vanskelig.

Far i huset sitt problem blir at han føler han er forhindret i å gi alt han ønsker, til sine egne barn.
Mor i huset sitt problem blir at hun blir vitne til at hennes barn ikke føler seg like mye verdt som hans barn.
Biologiske barn som får ting og aktiviteter som de andre barna i huset ikke får, får kanskje dårlig samvittighet. Kanskje ikke. Deres hovedproblem blir at de lærer at deres forbilder og rollemodeller ikke tar hensyn til andres følelser.
Bonusbarn som ikke får det samme som andre barn under samme tak, opplever ganske enkelt at de er mindre verdt.

Rasjonelle forklaringer hjelper ikke. Eneste forsvarlige løsning er at alle barn i samme hus får samme muligheter: «Alle eller ingen». Så enkelt og så vanskelig.

Relevant innlegg:
Det handler ikke om deg