Trine Huseby

7 Results for "hun er så misfornøyd"

«Hun er så misfornøyd med seg selv»

Posted on April 28, 2014

Sad woman close-up with her boyfriend on background sitting on sofa.

«Samboeren min har store komplekser for kroppen sin. Enda hun er fin! For meg er det viktigste at hun føler seg fri sammen med meg og at vi kan være nær hverandre. Det virker som hun slipper seg mer løs når hun en sjelden gang drikker, og hun var mer fri da vi var nyforelsket. Er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bli mer fornøyd med seg selv? Det hjelper ikke med komplimenter, jeg har prøvd.»

Til deg som ønsker at hun skal bli mer fornøyd med seg selv

Mange kvinner ER misfornøyd med seg selv. I stedet for å se på hva kjæresten er fornøyd med og setter pris på, blir de overveldet av kroppsidealer styrt av markedskrefter og sosiale medier. Men jeg tror det er mulig å få til endring, særlig med et slikt utgangspunkt som du beskriver. Det er vanlig at komplimenter ikke hjelper. Antagelig fordi de ikke gir «gjenklang» i hennes egne tanker om seg selv; hun tror ikke på dem. Kan du forsøke dette?

  • Fortell henne hvor viktig dette er for deg. Du må gjerne referere til «Et nytt perspektiv på parforhold,» mange kvinner har hatt nytte av dette perspektivet når det gjelder intimitet.
  • Spør hvor mye intimitet betyr for henne. Gi henne god tid til å svare og vær en god lytter.
  • Spør om hun kan tenke seg at dere gjør en innsats for dette sammen. Jeg håper du får positivt svar, hvis ikke anbefaler jeg at dere søker hjelp.
  • Snakk oftere med hverandre om egen kropp og nærhet; forsøk å gjøre det til et hverdagslig og praktisk tema.
  • Benytt naturlige situasjoner til å være nær hverandre så ofte som mulig; når den ene fryser og den andre varmer, når man bærer tungt sammen osv.
  • Lag dere ritualer der dere er nær hverandre regelmessig, for eksempel når dere legger dere.
  • Finn ut om dere kan lage dere overkommelige utfordringer, der små skritt over tid vil gi utvikling. Det kan f.eks. være å være på badet samtidig.
  • Fortell henne hva du setter pris på ved henne som person og ved nærheten med henne. Hvis du kan nå inn med at dette handler om noe helt annet enn fysisk fremtoning, har dere kommet langt.

Som du forstår, handler det i stor grad om ny innsikt og nye erfaringer. Dette kommer ikke til å skje dersom hun ikke blir motivert. Så din viktigste rolle her, blir å tenke hvordan du kan fungere som motivator – noe jeg får inntrykk av at du har gode forutsetninger for.

«Jeg vil så gjerne føle meg begjært»

«Kan du bare fortelle ham…» Kvinnen sier hun går opp og ned i vekt. «Og når jeg har gått ned noen kilo, merker jeg at han synes jeg er MYE mer sexy enn jeg er nå! Hvis han bare kunne skjønne at det er viktig for meg. Jeg vil så VELDIG gjerne føle meg begjært!» Hun smiler.

Han ser forståelsesfullt på henne og sier «Jeg elsker deg uansett». Hun er sårbar i blikket, og det enkleste ville vært å fortelle ham at han burde begjære henne like mye uansett. – Eller i hvert fall late som. Hun ville bli lettet der og da. Men på sikt kanskje litt i tvil om hvorvidt hun kunne stole på både terapeuten og mannen sin.

Jeg velger å svare ærlig. At kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. At begjæret kan variere, at det er naturlig. Han ser på henne. Kanskje lettet over aksept og åpenhet om et følsomt tema. Hun ser på meg med en blanding av skuffelse og tillit. Og så sier hun: «Når jeg spør han om det, så er det fordi jeg har et LITE håp om at han skal si det jeg så gjerne ønsker å høre».

Kvinnen går ut av samtalen med dette:

  • Han synes hun er mer attraktiv når hun er slankere
  • Han elsker henne uavhengig av vekten
  • Han lyver ikke om et følsomt tema

Paret planlegger en langweekend i Roma, og hun har åpenbart ikke tenkt å la erkjennelsene ødelegge reisen:
«I går kveld snakket vi om hvilke forventninger vi har til turen, vi trodde det var lurt. Vi var enige om én ting, og det var det eneste vi kom frem til: at vi skal ha mye sex!» Begge smiler.

Kjenner jeg paret rett, så har en god samtale om et vanskelig tema bidratt til at de kom nærmere hverandre – forhåpentligvis en god start på en romantisk weekend.

Relevante innlegg:
Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på
«Han kunne vært mye flottere!»
«Hun er så misfornøyd med seg selv»

De som ikke klarer

Man is kissing a woman in the neck

«Har du noen tips til de som ikke har en personlighet som klarer å gi seg hen/som ikke klarer å leke? Selv om de egentlig vil?»

Det har jeg. Dersom man er sjenert av natur, vil det kanskje være urealistisk å ha som mål å bli «en tiger i sengen». Men erfaring viser at de aller fleste kan oppnå mer av det de ønsker seg, dersom de er motivert for å gjøre en innsats. Her er råd:

  • Skaff deg en alliert. 
    Det kan være en fortrolig venn, coach, samlivsterapeut, sexolog eller sexinspirator – med kunnskap om seksualitet og samspill. Din allierte skal balansere mellom å gjøre deg trygg, støtte, motivere og pushe, akkurat så langt som du klarer – inntil du når målet ditt.
  • Sammen med din allierte setter du opp et hierarki, der ditt høyeste ønske troner øverst. -Det kan for eksempel være å ta initiativ, gjøre noe som overrasker partneren din og som gjør ham/henne ekstra inspirert, og å gjennomføre uten å trekke deg. Nederst i hierarkiet står det første, lille skrittet du våger å ta på veien mot å bli mer hengiven og mer leken. Det kan for eksempel være å sende en sms der du gir kjæresten din et kompliment for kroppen hans/hennes, og følger opp med kyssing når dere treffes. Kanskje blir det noe mer, kanskje ikke – det kan være lurt å avklare, se Sex og samspill 
  • Du må jobbe bevisst med målene dine, skritt for skritt. Se på det som hjemmelekser: du har konkrete oppgaver, går hjem og utfører, uavhengig av omgivelser og dagsform, og kommer tilbake og rapporterer. Du får konstruktiv tilbakemelding, veiledning og nye oppgaver.
  • Sørg for at partneren din forstår at hans/hennes respons kan være avgjørende. Det betyr å være åpen for nye takter fra din side, bli med på dine fremstøt, ikke fleipe når du er seriøs, være raus med komplimenter og å gi uttrykk for nytelse. Det sikreste er å informere ham/henne muntlig om dette – i en vanlig samtale – på forhånd.
  • Samtidig er det viktig at du er forberedt på at hun/han kan mislykkes, slik at du ikke resignerer dersom du ikke fikk den responsen du håpet på, eller i verste fall bli avvist – det kan skje den beste.
  • Fake it ‘til you make it! 
  • Øvelse gjør mester. Når man først har krysset én grense, blir det enklere å krysse en til. Nye, positive erfaringer gir bedre selvtillit.

Hadde det ikke vært for at dette er en seriøs fagblogg, ville jeg rådet deg til å skape en hyggelig setting og drikke litt før du gir deg hen eller gjør nye fremstøt – de første gangene. Men det velger jeg altså å ikke gjøre.

Relevante innlegg:
«Hva kan jeg bidra med?»
Suprise!
Hvordan få gresset grønnere på den «rette» siden?
«Hun er så misfornøyd med seg selv»

Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på

Posted on August 28, 2016

Angry Young Woman Hitting Man With Sauce Pan

Vi er bare mennesker. Vi anstrenger oss for å fremstå høflig, vennlig og politisk korrekt. MEN – hvis noen pusher eller spør oss veldig direkte, kan det hende de får et ubehagelig ærlig svar:

-Er jeg tjukk? Ja.
Synes du hun der var fin? Ja.
-Har du fortsatt følelser for eks’en? Ja.
-Tenker du noen gang på hvordan det hadde vært hvis det ble slutt? Ja.

Ærlige svar på tilsynelatende uskyldige spørsmål, kan bli brutale. Konsekvensene kan bli store. MEN: man blir ikke tjukkere av at noen sa det høyt. Man blir ikke utro av å ha følelser for andre og veldig mange har tenkt på hvordan det ville vært hvis det ble slutt. Hvis du ikke vil vite svaret: ikke spør.

Mest sannsynlig er det ikke det ærlige svaret verre enn at det hadde gått rett inn på gjennomsnittsmålinger: helt naturlig og ganske vanlig. Men smertefullt å høre direkte. Hva med å velge ett av to:
1. Leve i «lykkelig» uvitenhet eller 2. Tenke at «Jeg vet svaret – hvordan skal jeg velge å forholde meg?»

Relevante innlegg:
Hun er så misfornøyd med seg selv
DET kan jeg ikke si til NOEN
Ikke-tema

Avvisning

Posted on June 14, 2015

Woman being mad at her husband in their living room

De fleste av oss har en grunnleggende frykt for å bli avvist. Den ligger gjerne godt skjult bak andre følelser, som skuffelse eller frustrasjon.

Det som er både heldig og uheldig – er at de fleste situasjoner vi opplever som avvisning, var ikke ment som det. Så for å unngå å føle seg avvist mer enn det som er reelt, prøv dette neste gang:

Tegn opp en sol med 10 stråler. Skriv på hver av strålene mulige forklaringer til det du opplevde som avvisning. Start med din første innskytelse, for eksempel: «Han synes jeg er masete» eller «Hun synes jeg er kjedelig».

Alternativene på de neste 9 strålene kan for eksempel være: «Han var opptatt av noe annet og var uoppmerksom» eller «Hun synes det er kjedelig å snakke om praktiske ting.» Kom opp med så mange alternative forklaringer som mulig.

Foreta en rasjonell vurdering. Sett kryss over de forklaringene som er styrt av din usikkerhet, som du ikke tror på innerst inne. Vurder deretter hvilken forklaring som er mest realistisk, og som du tror mest på. Hold på den….

Lær mer om kognitiv terapi her: Tenk deg glad!

Relevante innlegg:
Tåler hun ham?
Hun er så misfornøyd med seg selv

«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»

Hopeless man with hands up and suspicious wife

Jeg snakker med en mann som er fortvilet. Han forteller at kona alltid har forventet større innsats fra hans side; i forhold til barna, hjemmet, parforholdet. Etter at de fikk barn, hadde de begge mer enn nok med sitt. Det ble mindre nattesøvn, alltid oppgaver som ventet, stadig mas fra henne. Det raste på med nye forventninger. I tillegg til jobben, barna og familien, ville hun pusse opp huset, at de skulle være sosialt aktive, trene og reise. Han sier han ble med på det alt sammen, men han klarte ikke leve opp til hennes forventninger 100%.

Kvinnen han ble forelsket i, har blitt til en misfornøyd, sur og masete kone. Det er ikke trivelig i det hele tatt. Hver gang de snakker om det, er hun full av bebreidelser. Hun peker på feil han gjør og alt han burde gjort. Hun blir irritert i stemmen og ramser opp. Han orker ikke disse samtalene, taktikken er å jatte med og vente til hun har tømt seg.

«Hva synes du selv, da?» Mannen forteller at kona har tatt veldig mye ansvar for familien. Han sier det tok tid for ham å omstille seg da de fikk barn, hun gjorde nok mer enn ham. Han sier hun gjør alltid mer enn ham, hun er tidligere ute, hun er nøyere med ting, hun blir liksom aldri fornøyd. Han kommer alltid til kort. Mannen sier han vet han burde gjort mer, men han blir ikke motivert av at hun er så misfornøyd, tvert i mot. Han sier han har prøvd å tilby seg å hjelpe til, han har gjort ting uten at hun har bedt om det. Han har støvsuget på eget initiativ, da syntes hun det var et dårlig tidspunkt etter at barna hadde lagt seg. Han har foreslått at de to skulle dra ut og spise, da syntes hun ikke de skulle bruke opp barnevaktene. Han har tatt initiativ til å reise bort en helg, da avviste hun det med at det ble mer styr enn hygge. Hvis han drar og handler mat, klager hun på alt han har glemt å kjøpe. Det siste som skjedde, var at han tok med barna ut noen timer for at hun skulle få ro og fred hjemme for seg selv. Han sier han var ganske fornøyd og at han og barna hadde det hyggelig på besøk hos besteforeldrene. Da de kom hjem, var hun misfornøyd for at de hadde vært borte så lenge, og for at de hadde spist middag uten henne. Mannen er virkelig fortvilet.

Han vil veldig gjerne at de skal ha det bra sammen. Han vil gjerne ta sin del av ansvaret. Han prøver på ulike fremstøt, men uansett hva han gjør, blir det feil for henne. Han føler seg mislykket og avvist. Derfor spør han en han har tillit til. Han får anerkjennelse for håpløsheten han opplever. Det er urimelig å forvente at alt skal skje på hennes premisser. Det er frustrerende når innsatsen hans ikke blir regnet med, eller når konstruktive forslag blir avvist. Det er veldig demotiverende å føle at man mislykkes, uansett. Med denne anerkjennelsen blir han i stand til å se det fra kona sitt ståsted.

«Hva tror du er den viktigste grunnen til at hun er så misfornøyd med alt du gjør?» Mannen sier han tror det er fordi hun føler hovedansvaret, uansett. Han tror hun føler seg alene med det og at hun tror han bryr seg mindre enn han gjør.
«Du tror hun føler hovedansvaret?» «Ja.»
«Og du tror hun føler seg alene?» «Ja.»

«Og hun tror ikke du bryr deg så mye?» «Nei.»
Mannen blir tankefull: «Jeg skjønner at jeg må gjøre noe med det.»

Sammen leter vi etter strategier. Med utgangspunkt i at hun er sliten av å ha hatt hovedansvaret, at hun føler seg ensom i parforholdet og at hun ikke tror han bryr seg – noe han gjør. Han vil fortelle henne hva han har tenkt at det handler om, og høre om det stemmer. Han vil fortelle henne at han føler ansvar og at han bryr seg, og at han forstår at hun har blitt usikker på det. Han vil forsikre henne om at han gjerne vil bidra mer. Han vil si at det er en nødvendighet for ham å få gjøre ting på sin måte, at han håper hun forstår. Det handler om å bli anerkjent for den han er; mannen hennes, pappa’n til barna, seg selv med sitt repertoar. Han vil invitere henne til en gjennomgang av oppgavene og hvordan de kan løses. Han vil foreslå en prøveperiode hvor de løser ting på nye måter.

«Hva hvis hun hun begynner å bebreide deg, peke på feil du gjør og alt du burde gjort?» Han svarer at da skal han høre på hva hun har å si, uten å jatte med. Han skal si at han skjønner. Og la henne oppleve at han skjønner. Det blir enklere for ham når han vet at ikke alt han gjør, er feil.

Relevante innlegg:

 

«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»

Sad wife looking at her ring after fight with husband

En kvinne jeg snakket med, fortalte at når de møtte motgang eller ikke klarte å løse problemer, lekte hun med tanken på å gjøre det slutt. Det var jo alltid en mulighet.

Vi snakket sammen flere ganger, og jeg sjekket ut motivasjonen hennes for å bli i forholdet. Hun ga uttrykk for at hun var oppriktig glad i mannen sin, de hadde to barn og en lang historie sammen. Hun kunne bare ikke fri seg fra tanken på muligheten for å gjøre det slutt, når hun var misfornøyd med noe.

Vi snakket om alternativene å gjøre det slutt og å bli i forholdet. Hun var åpenbart innstilt på å bli. Jeg gjorde henne oppmerksom på hvordan det kan virke inn på samspillet at man stadig holder åpen muligheten for å trekke seg, «smette ut bakveien.» Hvordan det kan føre til at begge blir forbeholdne og ikke gir alt, ikke investerer. Fordi det ligger en usikkerhet og spøker i bakgrunnen.

Kvinnen hadde ikke tenkt på denne måten. For henne ble det en AHA-opplevelse, og hun endret innstilling. Hun fortalte mannen sin at hun satset og at det var dem for alltid. Hun tok mer offensivt tak i det hun var misfornøyd med, og de fant løsninger. Mannen ble tryggere på henne og ga mer av seg selv.

Oppsummeringen hennes da vi avsluttet samtalene, var motsatt av utgangspunktet da vi startet:

«Man kan jo ikke bare gjøre det slutt!»