Trine Huseby

32 Results for "den store"

Den store forskjellen

Posted on May 18, 2015

Confident businessman checking the time on his watch, efficiency and planning concept

«Jeg sa hun var fin, da hun kom ned trappen i den nye kjolen»

Han hadde vært stresset og sett på klokken, ikke på kjolen, da han ga komplimenten. Og hun følte seg ikke fin, overhodet. En veldig uheldig start på kvelden.

Vi kan se for oss et annet forløp hvis han – midt i alt stresset – stoppet opp og ble stående målløs og se på henne. Hun ville følt at han syntes hun var veldig fin.

Er du oppmerksom på den store forskjellen på å si noe, og å få den andre til å føle det?

 

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Den unge kvinnen har vokst opp som nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun er vant til å dele kjærlighet og oppmerksomhet med andre. Når hun nå har blitt samboer, er det én ting som gjelder:

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Kompromissløst og likefrem hevder hun det, som en menneskerett. Med den lille setningen og det store ønsket, setter hun ord på et universelt behov: å være den viktigste i livet til en annen: Jeg trenger at du er den trygge havnen jeg alltid kan vende hjem til, at du alltid vil stille opp og at du prioriterer meg. Jeg trenger å se det i handling. Ønsket hennes er ikke urimelig. Det trenger heller ikke være vanskelig, om han oppfatter det som noe hun trenger, ikke noe hun krever.
Mest sannsynlig har han behov for det samme.

Slik kan han vise henne at hun er den viktigste i livet hans (og omvendt):
– Si og vis at du er glad i henne hver dag!
– Sjekk hvordan hun har det
– Ikke glem kjærestetid
Hold det du lover
– Når det blir vanskelig, ikke avvis hennes initiativ til å snakke om det
– Hvis noe har gått galt: ta ansvar for å reparere
– Behandle henne med respekt, selv om du er opprørt
Snakk godt om henne til andre
– Vis i ord og handling at det alltid er dere to

Det kan se ut som en liste med krav, men er i realiteten en liste med muligheter. Det er nøkkelen til en trygg og glad kjæreste og et bra samliv – hvis du har funnet den viktigste i livet ditt.

Relevante innlegg:
«Han har så vanskelig for å si nei»
Partner med «sære» interesser
Ikke glem mannen din
Kjærlighetens fem språk
«Du forstår meg best i hele verden!»
Veien til kvinnens hjerte

Har vi SMÅ eller STORE problemer?

316382
For den som opplever problemer i samlivet, kan det være vanskelig å vite om de er små eller store. Noen par oppsøker hjelp og sier: «Dette er håpløst», som for å forberede terapeuten. Andre sier unnskyldende: «Våre problemer er sikkert helt banale».

Det finnes ingen entydig definisjon av små og store problemer. Det avhenger i stor grad av dem som opplever problemene, og blant annet:

  • Tidligere erfaringer
  • Innstilling
  • Ressurser
  • Nettverk

Med egne ressurser og støtte i nettverket, er det gode muligheter for å takle utfordringer. Dersom dette ikke fungerer, kan det være klokt å søke hjelp. Noe av det familievernkontoret eller en samlivsterapeut kan bidra med, er å sortere tanker og følelser, se ting i perspektiv – og hjelp til å se hvordan det vanskelige kan håndteres eller bli til å leve med.

Noen ganger har paret ulik innstilling: den ene opplever problemene i samlivet som store, mens den andre er mer avslappet og tror det vil ordne seg. Erfaring fra arbeid med par, viser at det sjelden er smart å vente, dersom den ene mener det er behov for å søke hjelp. Se «Han vil ikke bli med til samtaler»

Når den ene bekymrer seg, er det fordi hun eller han fortsatt har engasjement. Når den ene tar initiativ, er det fortsatt håp. En prosess basert på engasjement og håp, er mer konstruktiv og gir raskere resultater enn når det har gått over til likegyldighet og tvil. Ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Jeg har mistet følelsene
Tåler hun ham?
Å være ensom i et parforhold
Mannen min er ikke dyp nok
Uansett hva jeg gjør, blir det feil
Jeg blir så misunnelig på andre
Jeg ønsker meg litt forandring
Hender det at løpet er kjørt?

Hva trenger hun?

Posted on January 3, 2016

Leave me alone! Young man trying to comfort his depressed girlfriend sitting close to him on the couch

Har du tatt deg de sekundene det tar å kartlegge hva hun trenger?

Hvis du er klar over hva hun trenger, kan du gi det raskt og direkte. Og spare dere for unødige runder med misforståelser, angrep og forsvar. Det trenger ikke være noe hokus pokus. Med innsikt og evne kan det ha overraskende positiv effekt – for begge.

1. Trøst?
Hold, stryk, kyss, klem. Vis at du ikke har tenkt å gå. Bekreft hennes følelser: «Vennen min, kom til meg» «Jeg skjønner at du er lei deg» «Dette ble for mye for deg». Etter en stund vil du sannsynligvis oppleve at gråten stilner, hun trekker pusten dypt og er klar for å gå videre.

2. Utløp for tanker som kverner rundt i hodet?
Se for deg at du inntar en «containerfunksjon», det vil si at du primært lytter. Hold blikkontakt, så hun vet du er der og tar i mot. Du hjelper henne ved å la henne få tømme hodet for tanker som gjentar seg, og gi plass for nye impulser.

3. Debriefing?
Har hun opplevd noe som gjorde inntrykk, og trenger å beskrive det for deg? I så fall trenger hun at du deler hennes engasjement, så langt det er mulig. Unngå diskusjon. Vær innstilt på å høre hele historien. Når den er over, vil hun forhåpentligvis være takknemlig for at hun har deg å dele sine opplevelser med.

4. «Sår som ikke vil gro»?
Dette kan være mer omfattende, les mer her. Hvis dere begir dere ut på den store samtalen, sørg for å være godt forberedt.

5. Bekreftelse?
Hvis hun av en eller annen grunn har blitt usikker på din kjærlighet, trenger hun bekreftelse. Uavhengig av om du synes hun burde vite at du elsker henne. Si det med ord, vis det med følelser eller utfør det i handling. Hennes kjærlighetsspråk kan vise den mest effektive veien til bekreftelse.

6. Annet?
Hvis du er i tvil om hva hun trenger: ta hendene hennes, se på henne og spør: «Hva trenger du fra meg nå?»

Relevante innlegg:
Veien til kvinnens hjerte
Det går opp og ned her i verden
Når er det du ikke tar deg sammen?
Loop
«Du forstår meg best i hele verden!»

«Vi flyttet på grunn av jobben til mannen min»

454609En kvinne deler sine erfaringer:

Det var jobben hans som var avgjørende. Han ville veldig gjerne ha den. Jeg hadde ikke problemer med å forstå det, og det er enklere for meg å tilpasse meg. Vi pratet om det og jeg ble med på det.
 
I ettertid plaget det meg mye. Jeg tenkte på alt jeg hadde ofret. Alt jeg skulle ønske var annerledes. Men jeg kunne jo ikke klage heller, jeg hadde jo blitt med av egen fri vilje. Det ble et ikke-tema.
 
Helt til en dag vi hadde den store samtalen. Vi ble veldig åpne og veldig personlige. Han sa at han savnet den jeg var før. Han fikk meg til å fortelle hvordan det var fatt.
 
Det skjedde noe da. Han lyttet oppmerksomt og ble tankefull. Han sa at han ikke hadde forstått hvor stort offer det var for meg. Han sa hvor uendelig stor pris han satte på at jeg hadde gjort det for ham, og at han fikk dårlig samvittighet. Han virket fortvilet.
 
Den forståelsen var det som skulle til. –Pluss at han ble mer opptatt av hva han kunne gjøre for at vi skulle ha det bra sammen. Jeg følte meg ikke tatt for gitt eller at alt var på hans premisser etter det. Jeg følte at jeg fikk en respekt og takknemlighet som jeg trengte. Det gjorde at jeg forandret innstilling, jeg ble mer motivert for å trives. Og når begge to gikk inn for det, ble resultatet veldig, veldig bra. 

 

 

 

Sår som ikke vil gro

verliebtes Paar hlt die Hand

Vi mennesker er veldig ulike. Noen har vanskelig for å bli ferdig med ting som har skjedd for lenge siden, og kan plage seg og bruke energi på dette uten å komme videre. Til frustrasjon for den andre, som synes det var ordnet opp i og gått ut på dato for lengst. Som ikke ønsker å rippe opp i det og som tror det bare blir verre av å snakke om det.

Et eksempel er kvinnen som opplevde at mannen sviktet i den mest krevende småbarnsfasen. Eller mannen som ikke opplevde støtte fra kjæresten da han var redd han var alvorlig syk. Det kan ha vært snakket om og blitt bedt om unnskyldning. Det kan ha gått seg til og de har fått det bedre. Noen ganger mye bedre. Men tiden leger ikke alle sår for alle. Noen har vanskelig for å forsone seg med det som var, og kommer ikke ut av reaksjoner som skuffelse og bitterhet.

Nå kommer det jo ikke noe godt ut av å ikke forsone seg med det, aller minst for den som lider under det selv. La oss se på hvilke muligheter som finnes, for å lege sår som ikke vil gro.

  • Det mest nærliggende er å be den andre om en samtale. Kanskje er dette prøvd, uten suksess. Alternativt kan man ta denne samtalen med en fagperson som har kompetanse på å hjelpe par med slike prosesser. Erfaring viser at en grundig gjennomgang der terapeuten guider paret i å uttrykke behov og reaksjoner, kan føre til forsoning og avslutning.
  • En annen mulighet er å skrive ned sin opplevelse av den vanskelige situasjonen, hva den gjorde med deg. For noen vil dette være nok, og som en symbolsk handling kan man brenne notatet og se for seg at man brenner tanker, minner og reaksjoner en gang for alle. I andre tilfeller vil det være behov for at partneren leser notatet og gir respons i form av aksept for at det var akkurat så vanskelig, erkjennelse av ansvar og en oppriktig unnskyldning. Kanskje den andre kan klare dette?
  • Et alternativ er at den som har sår som ikke vil gro, selv tar kontakt med en coach eller terapeut for å sette ord på det som er vanskelig og få hjelp med strategier for å komme videre.
  • Siste innspill er en øvelse for å sette det hele i perspektiv: å se for seg at partneren ble borte for alltid. Tenke gjennom disse spørsmålene: var det verdt å bruke energi på? Var det viktig i den store sammenheng? Hvis det ikke var det, sette strek og gå videre. Mens man fortsatt har hverandre.

For noen kan helingsprosessen gå fort, for eksempel ved at man får ny innsikt. I andre tilfeller må man lære nye strategier for å styre tankemønstre, i så fall vil det kunne ta tid. Uansett er det oftest mulig å komme videre – når man først har bestemt seg for hvordan.

 

Går det an å forebygge utroskap?

Disloyal man walking with his girlfriend and looking amazed at another seductive girl

JA. Det går ikke an å sikre seg 100%, men det går an å begrense risikoen.

Ofte er det slik at den som er utro, over tid ikke har fått dekket grunnleggende behov i parforholdet. Hun eller han er gjerne ikke bevisst på det selv, men er kommet til et punkt hvor man er veldig klar for å få dekket disse behovene. Man er veldig oppmerksom dersom en eller annen tilfeldig person skulle komme seilende inn i livet og ser ut til å kunne by på nettopp dette. Det kan være noen som gir meg oppmerksomhet jeg ikke har fått på lenge, noen som viser meg respekt, noen som begjærer meg, noen som synes jeg er interessant eller som morer seg sammen med meg. –Og så opplever man at man «faller for» dette mennesket, man blir hodestups forelsket og tror at dette er den store kjærligheten.

Det som i realiteten skjer, er at man «faller for» å få dekket behovene som ikke har vært dekket på lenge. Det føles som om brikken i puslespillet faller på plass og som om dette er det eneste rette. “Det eneste rette,” handler imidlertid om å få dekket sine behov. At det var nettopp denne personen som representerte kilden til å dekke behov, viser seg ofte å være veldig tilfeldig. Sissel Gran beskriver fenomenet som «før-forelskelsen.» (Sissel Gran, 2007)

Konklusjonen er at det oppstår sjeldnere behov for å involvere seg med en annen, dersom man får dekket sine grunnleggende behov i forholdet man er i.

Konsekvensen av dette er at man vil kunne forebygge utroskap slik:

1. Tenk gjennom om kjæresten din har behov som hun/han ikke får dekket i forholdet. Hva kan du/dere gjøre for å dekke disse behovene? Her er det ofte mye potensial.

2.  «Ta temperaturen» på forholdet regelmessig, sørg for å være «på nett»

3.  Dere kan sammen eller hver for dere gå gjennom denne sjekklisten:
  • Blir jeg sett for den jeg er?
  • Får jeg anerkjennelse?
  • Blir jeg behandlet med respekt?
  • Er det behov for meg?
  • Kan vi dele gleder og sorger?
  • Er vi hverandres støtte?
  • Får vi dekket våre behov for fysisk nærhet og omsorg?
  • Har vi tid til hverandre?
  • Kan vi le sammen?
  • Blir vi inspirert av hverandre?
  • Har vi tid og frihet hver for oss til å gjøre ting alene eller sammen med andre?
  • Finner vi på nye ting å snakke om og gjøre, slik at vi av og til opplever spenning?

Hvis du er usikker på hvor grensene går, se her Utroskap – hvor går grensen…? 

«Jeg hadde aldri skjønt det før»

Love. Beautiful couple at home

Dette paret er til sin 10. og siste samtale. De tok kontakt fordi de var venner, ikke kjærester. Det første svangerskapet hadde kommet litt brått på, og de ble foreldre før de rakk å finne formen som kjærester. Og så hadde tiden gått.

I tiden før de søkte hjelp, irriterte de seg over hverandre stadig mer og snakket ikke så bra sammen lenger. Etter at han hadde møtt kolleger på fritiden mens hun var på reise, var hun blitt usikker på om hun kunne stole på ham.

Det ble raskt avklart at de to var oppriktig glad i hverandre. De hadde høy motivasjon for å få det bra sammen, og de ønsket fremfor alt å bli kjærester. Mens paret lærte kommunikasjonsteknikk og fikk hjelp til å forstå hverandre bedre, jobbet vi oss systematisk nedover listen med deres temaer: tillit, barneoppdragelse, seksualitet, ekteskap, likeverd.

Vi møttes annen hver uke. Da vi kom til temaet seksualitet, viste det seg at det var stillstand. Det kunne være en gang i året eller så. Begge hadde slått seg til ro med det – sa de. Men av en eller annen grunn hadde det havnet på listen. På oppfordring kunne paret beskrive hvor bra det hadde fungert i starten. Og hvor høy terskelen hadde blitt med tiden. Nølende kunne de også beskrive hvordan de kunne ønske seg det nå. På bakgrunn av dette laget vi en fremdriftsplan.

Trinn for trinn nærmet de seg hverandre. Han erkjente at dette var noe han hadde lengtet etter. Hun erkjente behov for bekreftelse på at hun var attraktiv. Det nye fokuset innebar flørting, humor og kjærtegn i hverdagen. De satte en dato for «debuten», og hadde avtalt å ikke ha for store forventninger. Herfra gikk det bare én vei.

Vi fullførte listen med temaer. Paret var enige om at de kommuniserte bra og forsto hverandre godt. Vi avsluttet pareterapien og avtalte å treffes for en oppsummering etter 3 måneder. Dette er den 10. samtalen. Når vi kommer til temaet seksualitet, ser hun undrende ut og sier at det virker som seksualiteten henger sammen med alt det andre:

«Jeg hadde aldri skjønt det før. Hvor viktig sex er for nærheten»

Slik kan en solskinnshistorie avsluttes. Når paret takker for seg, er jeg minst like takknemlig.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi

Er det håp for oss?

Posted on June 26, 2017

Jeg møter mange par der en eller begge lurer på om det er håp for forholdet. Det de forteller, er gjerne:

I prosessen med å avklare mulighetene, ser vi på utgangspunktet deres da de ble sammen, hva som har gjort at det ble vanskelig, hvordan de er i stand til å håndtere utfordringer og hva som er deres potensial. Jeg registrerer hvordan paret forholder seg til hverandre, hvordan de er preget av skuffelse over at det har blitt som det har blitt, og ikke minst hvordan de snakker om fremtiden. Jeg leter med lys og lykte etter uttalelser eller kroppsspråk som indikerer muligheter. Her er svaret:

Ja, det er håp for de fleste!

Med det mener jeg at de fleste par kan få økt forståelse, bedre kommunikasjon, bli mer samkjørt i forhold til sex og få det bedre sammen. Av og til opplever par å bli forelsket på nytt – det er helt sant.

Her er faktorer som innvirker på mulighetene:

  • Om de har barn som knytter dem sammen
  • Om de innerst inne bryr seg om hverandre og vil hverandre vel
  • Om de kan huske at de har hatt det bra sammen, tidligere
  • Om begge kan se at de selv har et medansvar for at det har blitt som det har blitt
  • Om begge har en viss evne til å gjøre ting annerledes
  • Om begge har motivasjon for å prøve

Med dette som utgangspunkt finnes ulike strategier for å styrke parforholdet, fra laveste nivå til de mer omfattende:

  • Sette seg ned sammen og bli enige om å gjøre en snuoperasjon for forholdet. Sette seg felles mål med tiltak for å nå målene. Evaluere og justere underveis. – Som et hvilket som helst prosjekt i arbeidslivet
  • Gå til anskaffelse av hjelpemateriell som bøker, lydbøkersamlivsspill. Bli enige om faste tidspunkter hvor man reserverer tid til å jobbe med dette sammen
  • En eller begge allierer seg med en man har tillit til og forteller om sitt «personlige prosjekt,» som går ut på å bli en bedre partner. Støttespilleren kan bidra i form av å lytte, motivere, støtte og følge opp
  • Samlivskurs / kommunikasjonskurs
  • Samlivsterapeut
  • Familievernkontor

Ikke sjelden opplever jeg at par har ventet lenge med å ta tak i problemene, gjerne fordi den ene ikke har innsett at den andre ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg har to råd til den som mener det trengs tiltak:

  1. Vær veldig tydelig overfor partneren din. Det hender jeg møter mennesker som ikke har forstått alvoret før den andre truer med å gjøre det slutt, og får sjokk
  2. Ikke vent for lenge. Jobben blir enklere og resultatene kommer fortere

Hvis du har tenkt på dette og vært usikker på hvordan du skal gå frem, kan det første skrittet være å sende linken til den du mener bør lese den. Jeg ønsker lykke til.

Relevante innlegg:
Har vi SMÅ eller STORE problemer?
Ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler
Tåler hun ham?
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi
Hender det at løpet er kjørt?

 

Samlivsterapeutens tilnærming

Posted on April 17, 2017

Unhappy at odds couple sitting on psychotherapy sessionHAN har beskrevet hvordan han opplever at hun bestemmer alt. HUN har sagt at hun opplever ham som egoistisk. Samlivsterapeutens tilnærming:

Til paret:
“Dere har begge beskrevet hvordan dere opplever den andre. Og så har jeg lagt merke til hva dere forteller at det gjør med dere. Det virker ikke som noen av dere har det godt i denne situasjonen.” Paret virker tynget av stundens alvor, og nikker bekreftende.

Til mannen:
“Du skulle ønske at hun ikke allierte seg med barna, at hun ikke snakket med dem før hun snakket med deg. Og så skulle du ønske at det kunne være mer variert hva dere gjorde i helgene; aktiviteter både for barn og voksne. Du skulle ønske at hun ikke bestemte så mye og at det ikke svingte så opp og ned med hennes dagsform, men var mer stabilt. Du vil gjerne bestemme selv hva du skal se på TV, siden dere har ulike preferanser. Er det riktig?” Mannen bekrefter.

Til kvinnen:
“Du skulle ønske at han tok mer ansvar. At han sto opp i helgene og at han ikke var så mye på PC’n. At han tok mer del i aktiviteter med barna og var frivillig med på familieaktiviteter. Du skulle ønske han tok initiativ, så du slapp å fortelle ham ting. Og du skulle ønske at dere var mer sammen om det. Stemmer det?” Kvinnen bekrefter.

Til paret:
“Dere gir begge inntrykk av å ha innsikt i hva som skjer mellom dere. Jeg er mer usikker på om dere har innsikt i hva som skjer i den andre. Det er noe vi kan se nærmere på. Hvis dere virkelig lytter til hverandre, vil dere kunne forstå hverandre bedre og komme nærmere hverandre. Det vil jeg gjerne hjelpe dere med.”

“Det kan høres ut som strukturen i familien har blitt uklar. – Hvis vi spurte barna hvem som var tettest i familien, hva ville de svare?” “Dem og moren” svarer mannen kjapt, og kvinnen bekrefter. Jeg tegner opp et «genogram»; en oversikt over familien. Rødt markerer alliansen mellom mor og barn.

“Både barn og foreldre trenger at de voksne er et team. At foreldrene sammen legger premisser og utøver myndighet. Det kan høres ut som det er ubalanse her, og vi kan se hvordan vi kan få pappa i posisjon, på en konstruktiv måte. Her må begge bidra; mamma ved å gi slipp på kontroll og pappa ved å ta ansvar. Det er ikke bra verken for små eller store hvis barna er i allianse med den ene forelderen, på bekostning av relasjonen til den andre. Og på bekostning av foreldreskapet og parforholdet”. 

Paret er oppriktig glad i hverandre, innerst inne. Profesjonell hjelp og ny innsikt har gjort dem motivert for innsats. Prosessen videre handler om økt forståelse og bedre samspill. Vi søker utvikling på to diametralt forskjellige arenaer: følelsesmessig nærhet mellom de to, og familiestruktur mellom de fem. Endringer på den ene, medfører endringer på den andre. Hvis vi lykkes, blir det vinn-vinn.

I fortsettelsen treffer jeg paret hver uke. De vanskeligste temaene jobber vi med sammen. Hjemme prøver de å holde fokus, ta seg sammen og gjøre ting på nye måter. Hennes største utfordring skal vise seg å bli å tilgi. Hun er skuffet over mangel på ansvar, på grensen til bitter. “Det er ikke bare bare for meg å sette strek over alle de årene. Og det gjorde det ikke bedre at vi ikke kunne snakke sammen. Til gjengjeld overrasker hun ham positivt, ved å involvere ham i alle spørsmål som gjelder dem som familie. Hun har forstått hjemmeleksen, og hun leverer. Dette gjør ham veldig positivt innstilt. Han viser nye sider; han står opp med barna i helgene, han tar initiativ til tur i svømmehallen og på bowling. Men hun er skeptisk og har vanskelig for å tro at det vil vare. Dette plager ham.

Det blir gjennombrudd den dagen vi bruker hele timen på hennes sår som ikke vil gro. Han sitter stille og lytter. Hun forteller om sine intensjoner for parforholdet og familien, om hvor alene hun har følt seg og hvor sint dette har gjort henne. Hun erkjenner at hun svinger veldig i humøret, og beskriver hvor krevende det er for henne å ta seg sammen overfor barna. Hun er full av dårlig samvittighet overfor dem, og anklager ham. Han gir henne tiden hun trenger, og lar være å gripe inn, forsvare og forklare. Etter å ha kjent på og gitt uttrykk for sterk frustrasjon, synker hun sammen og blir veldig trist. – Her trår han til; han trøster, stryker henne på skuldrene og sier han forstår. Fra sidelinjen ser det ut som han har fått en ny posisjon; han er inkludert og han er betydningsfull. Begge virker lettet når vi avslutter samtalen.

I tillegg til å ta mer ansvar i forhold til barna, ser han kona si i et nytt lys. Han behandler henne mer omtenksomt. Hun viser ham mer respekt. Paret anstrenger seg virkelig, og det er på tide å legge inn en lystbetont aktivitet. De får i oppgave å dra på drømmedate. Mens de planlegger, er det en ny tone mellom dem. Det er entusiasme og kreativitet, og han utbryter med glad stemme: “Dette blir nesten som i gamle dager!” Når hun smiler er det uforbeholdent, ingen bitterhet å spore.

Paret har fått et nytt utgangspunkt. Men samspillet er fortsatt veldig sårbart; de må tviholde på alenetid og regelmessige samtaler for å opprettholde den følelsesmessige nærheten. Han må opprettholde ansvar og aktivitet, og hun må holde på den nye alliansen. I tillegg må hun være bevisst på å ikke falle tilbake i gamle tankemønstre, og våge å tro på at det varer. Det bør vare.

Relevante innlegg:
Hva trenger du for å tilgi?
“Der er kjæresten din!”
Styremøte hver søndag
“Menn er undervurdert som fedre!”
Det er ikke godt nok for meg
Ikke glem mannen din
Jeg har mistet følelsene

 

Older Posts