Trine Huseby

22 Results for "prioriteringer"

Prioriteringer

Posted on June 13, 2013

Almost twelve

Hvor ofte skulle vi ikke ønske vi hadde mer tid? Slik at vi fikk gjort alt det vi hadde lyst til, uten å stresse? Uten å bli sliten? Jeg tror ikke problemet er at vi ikke har nok tid. Jeg tror problemet er at vi har så mye å velge mellom, vi har så mye vi har lyst til og så mange forventninger å ta hensyn til.

Jeg tror det er bare én løsning: å innse dette og ta konsekvensen av det. Det vil si å gjøre en prioritering og disponere tiden sin. Og å være konsekvent. Det siste er kanskje det vanskeligste.

Jeg snakket med en kollega som jeg tror har lykkes med dette. Vi hadde ikke sett hverandre på en stund, og han fortalte om et nytt prosjekt han var engasjert i. Jeg spurte om han fortsatt holdt kurs, som han gjorde sist vi møttes. Han svarte raskt nei, og la til:

«Når jeg tar noe nytt inn, så må noe annet ut»

Når han starter med et nytt prosjekt, vet han at han må avslutte et annet. På den måten blir aktivitetsnivået konstant. Kanskje. Hvis det uten at vi merker det, dukker opp nye aktiviteter, vil det kreve en ekstra innsats å avdekke dem og ta noe annet ut. Eller hvis vi allerede i utgangpunktet har høyere aktivitetsnivå enn vi liker, har lyst til, er komfortable med, enn det som er bra for oss – i så fall vil det være en kraftanstrengelse å gjøre prioriteringen.

Det kan være lurt å høre med partneren sin; hva tror du om aktivitetsnivået mitt? Tror du jeg burde ta noe ut? Vil du støtte meg når jeg gjør noen nye prioriteringer? Minne meg på mitt overordnede valg, hvis jeg skulle glemme meg og fylle opp kalenderen? Kanskje har dere samme utfordring. I så fall kan dere gjøre det sammen.

Det kan føles veldig befriende å fylle kalenderen med tomme dager.

Ikke ta fra mannen jakta

Posted on August 21, 2018


Et aktuelt tema for mange par, er hvorvidt mannen skal delta i jakta og hvor lenge det er greit at han er hjemmefra. Det er ikke vanskelig å forstå begge parter. HAN argumenterer for sosialt fellesskap og tradisjoner, i tillegg til jakta i seg selv. HUN argumenterer for ansvar i hjemmet og påpeker ikke minst varigheten av hans fravær.

Bidrag til løsning:

  1. Skifte fokus fra individuelle behov til hva som er best for paret
  2. Langsiktig tenkning. Beste løsning her og nå kan være uheldig for livskvalitet på sikt
  3. Å snakke om det kan fjerne usikkerhet og antagelser
  4. Å ønske seg og foreslå, skaper mer velvilje enn å kreve eller true
  5. Et årshjul gjør fraværet forutsigbart og mulig å planlegge. Det gir begge mulighet for egentid og selvrealisering
  6. Ved å erklære noen begivenheter som tradisjoner, slipper man samme diskusjonen hvert år
  7. Planlegge for «redusert bemanning» i hjemmet i den aktuelle perioden. F.eks senke standarder for ryddig og rent, enklere måltider, begrenset aktivitetsnivå, avlastning i form av barnepass
  8. Sammenligne jaktens betydning for mannen, med tilsvarende behov for kvinnen. Tilsvarende kunne vært: «Ikke ta fra henne et romantisk frieri, bryllupsplanlegging og babyshower. La henne få beholde jenteturene, shoppingen og treningen»

Ikke ta fra mannen jakta.

Relevante innlegg:
Ikke glem mannen din
«Hvem er urimelig, han eller jeg?»
«Jeg vil være den viktigste i livet hans»
Har du sagt det til ham?
Hvorfor leser menn om samliv?
Partner med «sære» interesser
«Kona mi er kontrollfreak»

 

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Den unge kvinnen har vokst opp som nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun er vant til å dele kjærlighet og oppmerksomhet med andre. Når hun nå har blitt samboer, er det én ting som gjelder:

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Kompromissløst og likefrem hevder hun det, som en menneskerett. Med den lille setningen og det store ønsket, setter hun ord på et universelt behov: å være den viktigste i livet til en annen: Jeg trenger at du er den trygge havnen jeg alltid kan vende hjem til, at du alltid vil stille opp og at du prioriterer meg. Jeg trenger å se det i handling. Ønsket hennes er ikke urimelig. Det trenger heller ikke være vanskelig, om han oppfatter det som noe hun trenger, ikke noe hun krever.
Mest sannsynlig har han behov for det samme.

Slik kan han vise henne at hun er den viktigste i livet hans (og omvendt):
– Si og vis at du er glad i henne hver dag!
– Sjekk hvordan hun har det
– Ikke glem kjærestetid
Hold det du lover
– Når det blir vanskelig, ikke avvis hennes initiativ til å snakke om det
– Hvis noe har gått galt: ta ansvar for å reparere
– Behandle henne med respekt, selv om du er opprørt
Snakk godt om henne til andre
– Vis i ord og handling at det alltid er dere to

Det kan se ut som en liste med krav, men er i realiteten en liste med muligheter. Det er nøkkelen til en trygg og glad kjæreste og et bra samliv – hvis du har funnet den viktigste i livet ditt.

Relevante innlegg:
«Han har så vanskelig for å si nei»
Partner med «sære» interesser
Ikke glem mannen din
Kjærlighetens fem språk
«Du forstår meg best i hele verden!»
Veien til kvinnens hjerte

Hvordan skal jeg trøste?

Posted on October 1, 2017

I det siste har jeg snakket med flere som har stilt spørsmålet, direkte eller indirekte: «Hvordan skal jeg trøste?» Det handler om når partneren strever følelsesmessig. For noen kjennes det som en stor utfordring å skulle gi trøst.

Her kunne det kommet en detaljert oppskrift, som for eksempel: sett deg tett inntil, vis at du har god tid, lytt heller enn å gi råd, osv. I stedet kommer en enkel løsning på en stor utfordring: Spør! Her er tusenkronersspørsmålet:

«Hvordan kan jeg trøste deg nå?»

Relevante innlegg:
Hva trenger hun?
Hvilke virkemidler har du?
Be om det du trenger!
Kjærlighetens fem språk

Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

Posted on May 7, 2017

Jeg møter mange kvinner (og noen menn) som har fått selvstendige barn, og som også har en selvstendig partner. – Eller en partner som har mer nok med seg selv. Eller ingen partner i det hele tatt. De beskriver en lite meningsfylt tilværelse, hvor den ene dagen tar den andre uten at noe skjer. For noen er det en ikke identifiserbar uro, mens for andre er det klart uttalt:

Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

De jeg tenker på, legger ikke ansvaret på partneren. Det ville ikke falle dem inn å ta ut egenmelding og legge seg under dyna. De leverer som forventet på alle områder. Men i fortrolighet beskriver de en tiltagende rastløshet og et ønske om at noe skal skje.

I utgangspunktet er denne fasen en naturlig overgang – fra å stå i en altomfattende omsorgsrolle, til en situasjon der man på nytt har mulighet for å definere hva som er viktig for meg og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Det er når denne overgangsfasen ikke oppleves som en fase, men man frykter at det blir permanent, og når det ikke oppleves som en mulighet, men som en vakuum – og man blir sittende fast – at det er klokt å søke profesjonell hjelp. Hjelpen kan være en psykolog, samlivsterapeut, coach eller diakon. For noen vil det være nødvendig å avklare medisinske faktorer.

Hva du skal gjøre med livet ditt, avhenger av hva som er viktig for deg. Når en profesjonell veileder synliggjør hva som er viktig for mennesker generelt, kan det bli enklere for deg å peke på hva som er viktig for deg – dette blir dine langsiktige målsetninger. Med profesjonell veiledning på strategier som vil føre deg dit, er du på vei.

For mange vil det handle om å finne ut hva man skal bruke sine ressurser til; begrepet restomsorgsevne dukket ikke opp uten grunn. For andre kan det handle om å få tilført noe man savner. Det kan også handle om opplevelser eller nærvær på et dypere plan. Vi befinner oss i de øverste nivåene i Maslows behovspyramide.

Når du har dine behov og ditt potensial klart for deg, blir neste skritt å komme i posisjon, det vil si å gjøre det som skal til. Kort oppsummert kan prosessen se slik ut:

  1. Bevisstgjøring av behov
  2. Kartlegging av potensial
  3. Valg av strategier

Underveis er det viktig at du møter forståelse og støtte. I fortsettelsen vil det være viktig med anerkjennelse og justering av kurs for å holde deg på rett spor. Forhåpentligvis vil du oppleve ny innsikt, økt motivasjon og bevisste prioriteringer. For noen vil det bli utenfor komfortsonen, for andre vil det være en befrielse. Mange vil oppleve det som veien til å finne seg selv.

Hver dag som går og hvert lille fremstøt, preges av en stor forskjell: du vet hva du skal gjøre med livet ditt.

Relevante innlegg:
Hvorhen har du det travelt?
Å være ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler

Pause fra problemer

Broken down young man at psychotherapist's office

Mange par havner stadig tilbake til de samme temaene og opplever at de utvikler seg til krangler. Kanskje den ene ønsker å snakke om det, mens den andre kvier seg. Det blir ekstra ille hvis man i utgangspunktet hadde det fint, og så fikk den ene en innskytelse om å bringe det på bane. En avvisning her, og krangelen er fort i gang. Her er mulighet for løsning:

Se for dere en hylle på veggen i stua. På hyllen står et ukjent antall bokser. Boksene har etiketter merket med overskriften på deres vanskelige temaer, for eksempel:

Noen par har mange temaer, andre har få. Bli enige om på forhånd når dere skal ta ned en boks, slik at begge er forberedt og innstilt. Se Å ramme inn en samtale. Bli enige om hvilken boks/hvilket tema. Se for dere at boksen blir satt på bordet foran dere og åpnet opp. Opp av boksen kommer tanker, følelser, meninger, ønsker og behov. Begge deler det dere har på hjertet. Hvis det er mye å holde styr på, se Problemhåndteringsmodellen.

Det kan hende man ikke kommer i mål innen den avtalte tiden. Å komme i mål kan innebære felles forståelse, konklusjon og avtale. Andre ganger kan det å komme i mål, innebære behandling av sår som ikke vil gro, unnskyldning og forsoning. Uavhengig av om dere har kommet i mål når tiden er ute, lukkes boksen (les: man tar inn over seg at samtalen er over og omstiller seg). Man setter boksen tilbake på hyllen, der den blir stående til man er enige om å ta den ned igjen. Noen par lurer på hvor ofte man bør ha slike «rammesamtaler». Det er veldig individuelt for hvert par, men et utgangspunkt kan være 1 gang i uken.

NB! Med alle boksene lukket og trygt forvart på hyllen, skal man være gode venner. Dette er tiden for å være positiv, vennlig, omsorgsfull og kjærlig. Det er bra for deg og det er bra for parforholdet ditt. -Det blir fryktelig strevsomt å ha alle boksene fremme og åpne til enhver tid, som noen par har. For de fleste blir det overveldende, også for den som har størst behov for å snakke.

Sørg for å ta pause fra problemer.

Relevante innlegg:
Hva velger du å tenke på?
Hold munn!
Smil!
Ikke-tema

Time-out

Partner med «sære» interesser

Posted on July 31, 2016

Student suffering for depression in young age
Det hender at par søker hjelp for å kommunisere bedre, og så viser det seg at de har en mer grunnleggende utfordring: den ene har det mange kaller en «sær» interesse. Kanskje han er kunstner, kanskje han er en eventyrer, kanskje han har et spesielt talent. Blant de parene jeg har møtt, er det oftest en mann, men det kan selvsagt også være en kvinne.

Det viser seg ganske fort at vi snakker om noe mer enn en vanlig fritidsinteresse; han er dedikert, engasjert og bruker masse energi på interessen sin. I et parforhold og med barn kan han ikke finne nok tid til det han ønsker seg mest av alt.

Utfordringen har minst to sider:
1) Dette er tett knyttet opp til hans identitet. Uten å få dyrke interessen sin, føler han seg tom og «på vent»; for noen går det ut over selvfølelse og livskvalitet, for noen fører det til frustrasjon eller depresjon. Det er umulig å se for seg et liv uten interessen, og han uttrykker sine behov gjennom forventninger, ønsker og noen ganger i form av krav.

2) Dette gjør noe med partneren. Hun var i utgangspunktet fascinert og betatt. Hun har levd i troen på at intensiteten ville avta og at han ville skifte fokus når de ble etablert. Samtlige kvinner blant de parene jeg har snakket med, viser stor forståelse og aksept for hans «sære» interesse. De har vært tålmodige og har i liten grad hindret ham i å dyrke interessen. Men med tiden har de blitt mer kritiske og og mer krevende.

-Og så har parene kommet til et punkt der det går på tålmodigheten løs. Hun føler seg nedprioritert, oppgitt og ser ingen løsning. Han føler at det ikke er rom nok for hans behov, og at hun er grunnleggende kritisk innstilt. Kommunikasjon er et sekundærproblem.

En samlivsterapeut har ikke fasitsvar. Men basert på erfaring med disse parene, har jeg følgende innspill til par der den ene har «sære» interesser:

  • Den dårlige nyheten til hun som lever sammen med ham: det er ingen løsning å hindre ham i å dyrke interessen. Ettersom den er et av hans grunnleggende behov, vil makt og tvang på sikt føre til ett av to: enten at det går så mye ut over hans trivsel og livskvalitet at han ikke har det godt med seg selv og heller ikke blir en tilfredsstillende partner. Eventuelt kan det føre til samlivsbrudd.
  • Den brutale virkeligheten til han med den «sære» interessen, er at parforhold og foreldreskap krever ansvar og innsats. Det er DU som må prioritere. Å sette henne i en posisjon hvor hun blir ansvarlig for dine prioriteringer, er urimelig og veldig uheldig – for dere alle.
  • Rykk tilbake til start. Sammen. Grunnlaget for et likeverdig parforhold og ansvarlig foreldresamarbeid, er at beslutningen er tatt i fellesskap. Beslutningen om hvilken plass interessen skal ha. De parene som har lyktes med dette, har en felles forståelse, avklarte forventninger og lojalitet til beslutningen. Beslutningen innebærer en grundig gjennomgang av hvor viktig interessen er for ham, hvor viktig hun og familien er for ham, og hvorvidt det er mulig å forene hans sprikende interesser. Her er det viktig at begge er ærlige og realistiske.
  • Det triste er at for noen par blir det en erkjennelse av at den «sære» interessen er lite forenlig med parforhold og familieliv.
  • Den gode nyheten er at de parene som tar realitetene inn over seg og jobber frem en felles beslutning, finner løsninger. Det kan være løsninger som innebærer f.eks. at de prioriterer å bruke penger på matleveranse og rengjøringshjelp, at de skaffer en fast barnevakt, at hennes behov får høyere prioritet, og en avtale om at han får dyrke interessen sin for en avtalt periode, før det blir hennes tur. Det ser ut til at det som er avgjørende for hennes tilslutning til, og lojalitet til en avtale, er hans grunnleggende holdning: at han innser at det ikke er en selvfølge å få dyrke den «sære» interessen, at den faktisk går på bekostning av henne, at han ikke tar hennes ofre for gitt, at han kontinuerlig anerkjenner og viser takknemlighet for hennes ansvar og at han alltid gjør en ekstra innsats når han er til stede.

Par som lever med denne utfordringen uten å ha tatt beslutningen i fellesskap, anbefales å søke hjelp. For par som er i starten av et forhold, kan det være en stor fordel å ta for seg disse spørsmålene før man får barn. Når man er likeverdige og løsningsorientert, er det lettere å være fleksibel og kreativ. Ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Frihet og forpliktelse – hårfin balanse
«Vi flyttet på grunn av jobben til mannen min»
Tåler hun ham?
Motpart eller medspiller?
Et nytt perspektiv på parforhold
«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»

«På hytta går det alltid bra»

Posted on June 17, 2016

Entspanntes Paar im Sommer sitzt verliebt am Strand
… sier paret og er enige. De strever stadig voldsomt i hverdagen, med små og store problemer. Om «dine barn og mine barn», om ansvarsfordeling og egentid. Derfor har de oppsøkt hjelp.

Jeg har ikke truffet dem mer enn et par ganger, da de kommer tilbake og sier at de har hatt det kjempefint sammen. Som vanlig blir jeg opptatt av hva som har ført til positiv utvikling, og stiller spørsmål. Det skal vise seg at det ikke er parterapien som har gitt resultater, men snarere andre omgivelser: paret har vært på hytta. «På hytta går det alltid bra», sier de nærmest i kor.

Det blir mindre viktig om det var parterapien som ga ny innsikt, eller om det er konteksten på hytta som gir endret atferd. Det interessante er hva som skjer på hytta. Man trenger ikke være detektiv for å forstå det, og man trenger ikke være ekteskapsmester for å klare det: på hytta skjer det som paret og jeg i fellesskap skal forsøke å overføre til hjemmebane.

Hun sier: «Han er mer oppmerksom». Han sier: «Hun kritiserer ikke». Med ett vet alle tre akkurat hva som skal til. Med et klart definert mål og to som drar i samme retning, er det innenfor rekkevidde.

Relevante innlegg:
Rød løper
Prioriteringer

Samboeren min er så impulsiv!

Posted on May 8, 2016

Attractive couple cuddling on the couch at home in the living room
«Han sier og gjør ting før han tenker seg om, og det fører ofte til problemer mellom oss. Særlig når det får konsekvenser for meg. Når vi snakker ordentlig om det, skjønner han godt hva jeg mener. Og da føler jeg at han forstår meg. Men DET hjelper jo ikke…»

Til kvinnen med impulsiv samboer
Er han impulsiv av natur? Har han alltid vært sånn? Er han det i alle sammenhenger?

Hvis NEI, vil jeg råde dere til å ha en skikkelig prat om hvordan dere snakker til hverandre, hvilke prioriteringer dere har felles og ikke minst, hva forpliktelse i et parforhold innebærer, se Han sier unnskyld og slipper unna med det.

Hvis JA, kan det være urealistisk å forvente endring i personlighet og økt impulskontroll. Det kan derimot være realistisk å forvente:
  • At han erkjenner at han har problemer med impulskontroll
  • At han gir uttrykk for og viser i praksis at han beklager de konsekvenser det får for deg
  • At han tar ansvar og «ordner opp» i etterkant, f.eks omformulerer seg hvis han har sagt noe han angrer, vurderer på nytt avtaler han har inngått, som får konsekvenser for deg osv.

Hvis man har et erkjent problem med impulskontroll, kan det være et rimelig ønske til den man lever sammen med, at man ikke blir «arrestert» for enhver impulsiv uttalelse eller handling, men at det er romslighet og forståelse. Hvis du kunne klare det, vil det være et stort bidrag til parforholdet deres, se Et nytt perspektiv på parforhold

Relevante innlegg:
Tåler hun ham?
Han har så vanskelig for å si nei
Hva trenger du for å tilgi?

Kick-off med kona?


Paret var glade i hverandre og ville hverandre vel, det var ikke det. Det var bare det at hverdagen tok overhånd. Forpliktelser og forventninger. Det ble sjelden tid til å prioritere parforholdet. Saker ble ikke håndtert. Konflikter ble ikke håndtert. Det ble lite progresjon i parforholdet – det var de enige om.

Kvinnen la skylden på mannen. Hun opplevde at det var han som var lite tilgjengelig, han som ikke syntes parforholdet var viktig og han som ikke tok ansvar.

Mannen la ikke skylden på noen. Han syntes de hadde det «greit». Litt lite sex kanskje. Og hun var mer blid før. Men han tenkte ikke at det var noe som manglet.

Helt til de begynte å slite mer. Gamle konflikter poppet opp igjen, de brukte energi på å anklage hverandre i stedet for å ha det hyggelig og tenke fremover. Det var ikke dette de hadde ønsket seg. Det var for lite aktivitet, for lite produksjon og for lite utbytte. Mannen fikk assosiasjoner til terminologien i arbeidslivet.

Han foreslo at de skulle lage årshjul hvor de regelmessig satte av tid til å løse vanskelige temaer. Kona var med. De satte av 3 timer i kvartalet og laget en liste over temaene. Dette var ikke noe å glede seg til… Hun foreslo å legge inn feiring av romantiske begivenheter, som datoen da de ble kjærester, bryllupsdag og Valentines Day. Mannen var med. I arbeidet med årshjulet utvidet de tenkningen fra arbeidslivet og la inn kick-off og teambuilding. Her var det mer å glede seg til: kino, weekend i en storby og hyttetur. Paret ble inspirert.

Aktiviteter som ivaretar «parbedriften» ble satt i system. Virksomhetsplanen bidro til fremdrift og kvalitetssikring. Paret hadde en felles interesse og de fant en felles måte å tenke på.

Mannen fikk bonus i form av en kone som var mer glad og fornøyd. Kona fikk en mer ansvarlig partner. Arbeidslivet er regulert av arbeidsmiljøloven. Parforholdet er regulert av paret selv. Men det fungerer å tenke utbytte her også.

Older Posts