Kategori: Kommunikasjon

Jeg snakker med et par som kommuniserer over gjennomsnittet bra. Temaet er invitasjoner og svar, og betydningen av at hvis den ene tar et initiativ, for eksempel til å gå en tur sammen, så skal han få positiv respons selv om hun kanskje gir avslag på selve aktiviteten – fordi hun ikke hadde overskudd til å gå tur akkurat da. Kvinnen tenker seg om og sukker, og vedgår at hun ikke er så god på akkurat det. Mannen skyter inn:

«Men jeg er ganske god på å ikke misforstå»

Han legger til at han forstår at det handler om at hun ikke orker å gå tur, og at han ikke legger mer i det. Denne evnen er en gave i et parforhold. -Det går an å ikke ta ting i verste mening og slå seg til ro med det. Enkelt og greit.

Relevante innlegg:
Når ble det negativt å være enkel?
Raushet

«Jeg skulle ønske han kunne se meg!» sier kvinnen jeg har foran meg. «Når jeg har vært hjemme og holdt på hele dagen og han kommer hjem, skulle jeg ønske han viste litt glede og takknemlighet. At han kunne gi meg et smil, si noe hyggelig. Jeg vil at han skal se meg!»

Samtalen med dette paret handler om samspillet mellom dem. Dagen etter er jeg på IKEA. I barneavdelingen sitter en liten jente på en gyngehest. «Se på på MEG, mamma!» Ikke noe svar. «Se på MEG!» Hun får ikke morens oppmerksomhet og prøver for tredje gang: «Se på MEG!»

Både den lille jenta og den voksne kvinnen gir uttrykk for et grunnleggende behov, uansett kjønn og alder: Å bli sett. Det kan skje på helt ulike måter, det som er viktig er å kjenne seg sett.

Vet du når din kjære føler seg sett av deg? Finn frem et bilde!

Hvis man skal leve godt sammen med et annet menneske, er det viktig med fleksibilitet. Det er viktig at det er rom for begges behov. Det er viktig at man kan prøve seg frem og gjøre nye erfaringer. Og det er viktig at ting kan være i utvikling og endre seg med tiden.

Det hender jeg møter par hvor den ene har bestemt seg for noe og ikke er til å rikke på. Det kan hende hun har prøvd mange ganger før, og er redd for å bli skuffet igjen. Eller at han har overskredet sine egne grenser, og det er ikke mer å gi. Og så hører vi den ene si: «Det er uaktuelt», «Det kan du bare glemme» eller «Det kommer ikke til å skje».

Det som SKJER, er at samtalen låser seg der og da. -Og samspillet låser seg i fortsettelsen. -For hvilke muligheter finnes da, hvis den ene har sluppet ned en bom? Kan hende den andre reagerer med å resignere; å innrette seg på bekostning av egne behov. Eller kan hende den andre reagerer med protest: «Da bryr jeg meg ikke om deg og dine meninger, jeg gjør som jeg vil». Resultatet blir parallelt løp, og de mister det fellesskapet de kunne hatt.

Det er fullt mulig å føle/mene/tro at man ikke klarer/er villig til kompromiss eller endring. Problemet oppstår når man hevder det.
-Så hvis du kjenner at du har prøvd mange ganger og har gitt opp, kan du prøve igjen – for parforholdets skyld? Eller når du har overskredet egne grenser, kan du gi uttrykk for at det er overveldende NÅ, men at du er villig til å vurdere det igjen, senere?

På denne måten viser du at det er muligheter. Der det er rom for muligheter, kan ting skje. Rett som det er, er jeg vitne til at par kommer opp med løsninger de ikke har kommet på tidligere. Stadig vekk ser jeg at par som får nye erfaringer, vurderer ting annerledes. Og ikke minst ser jeg at par som opplever godt samspill, blir mer velvillig innstilt. Jeg har drømmejobben.

Å gå i vranglås kan beskytte deg mot endring, men det hindrer parforholdet ditt i utvikling. Klarer du å låse opp og se hva som skjer?

Relevante innlegg:
Det kan hende du har rett 
«Vi er så forskjellige!»
Oppdrag parterapi

«Ofte når samboeren min og jeg diskuterer og er uenige, synes jeg det er han som er urimelig (det synes selvsagt ikke han). Jeg synes det er jeg som har de beste argumentene, og skulle ønske jeg kunne nå frem med dem. Men han mener noe annet og har sine argumenter, og sånn blir det mange diskusjoner. Hvordan kan man vite hvem som er urimelig, han eller jeg?»

Til kvinnen som lurer på hvem som er urimelig
Sånn er det mange som har det! Temaer som går igjen, kan være HUN som reagerer når HAN drikker og endrer atferd. Eller HAN som mener HENNES overbeskyttelse av barna er «galskap». Eller par som er uenige i hva de skal bruke penger på. Når man er midt oppe i det, kan det selvsagt føles som om den andre er urimelig. Jeg tenker det handler om noe annet. Derfor har det lite for seg å fortsette å argumentere, det fører gjerne bare til krangel.

Fra en 3. parts ståsted kan begge være rimelige, samtidig, med utgangspunkt i hver sin situasjon. Grunnlaget for å komme til enighet og konklusjon – som de fleste par er ute etter – ligger i å forstå hverandre. På et dypere nivå enn dere har gjort til nå. Hvis man «knekker koden» for virkelig å forstå hverandre, vil den nye innsikten skape helt nye betingelser for enighet og konklusjon. Her er forslag til prosess:

• Bli enige om rammer for en samtale om ett av disse temaene
• Gjennomfør øvelsen Forstå hverandre bedre. Hvis dere oppnår lav grad av forståelse, gi det litt tid og prøv igjen. Hvis det skulle bli veldig vanskelig, søk hjelp; det vil kunne ha stor betydning for forholdet deres generelt
• Inngå avtale om det aktuelle temaet for en avgrenset periode, f.eks. fire uker. Noen ganger kan man bli mer fleksibel ved å minne seg på at avtalen er midlertidig
• Forhold dere lojalt til avtalen
• Evaluering av avtalen. Start med å minne hverandre på det som kom frem da dere forsto hverandre, for å unngå å falle tilbake til argumentasjonssporet
• Vær rause med anerkjennelse. Når vi blir sett og bekreftet, blir vi gjerne motivert for å strekke oss litt lenger

Med utgangspunkt i eksemplene over, kan man se for seg at en slik prosess kunne lede til at han som endrer atferd når han drikker, vil forstå at dette skaper en utrygghet hos henne, og at han vil føle et selvstendig ansvar for å ta hensyn. -Og at hun som overbeskytter barna, vil forstå at han ikke kan «bli med på galskapen». En prosess kunne lede til en konklusjon om at hun tar ansvar for sin frykt og at de parallelt søker kunnskap hos fagfolk og ser hva fra andre foreldre gjør.

Når man har forstått hva som ligger bakom argumentene, mister «rimelig» og «urimelig» betydning. Når vi klarer å nå inn til hverandres innerste sårbarhet, ønsker og behov, blir handlingsrommet utvidet. Forståelse, velvilje og fleksibilitet kan komme av seg selv. Enighet og konklusjon kan være innenfor rekkevidde.

Relevante innlegg:
Kona mi er kontrollfreak
Han er for streng med barna!
Mannen min har satt ned foten
Du forstår meg best i hele verden!
På vei til å forstå
Problemhåndteringsmodellen
Har du sagt det til ham?

Har du tatt deg de sekundene det tar å kartlegge hva hun trenger?

Hvis du er klar over hva hun trenger, kan du gi det raskt og direkte. Og spare dere for unødige runder med misforståelser, angrep og forsvar. Det trenger ikke være noe hokus pokus. Med innsikt og evne kan det ha overraskende positiv effekt – for begge.

1. Trøst?
Hold, stryk, kyss, klem. Vis at du ikke har tenkt å gå. Bekreft hennes følelser: «Vennen min, kom til meg» «Jeg skjønner at du er lei deg» «Dette ble for mye for deg». Etter en stund vil du sannsynligvis oppleve at gråten stilner, hun trekker pusten dypt og er klar for å gå videre.

2. Utløp for tanker som kverner rundt i hodet?
Se for deg at du inntar en «containerfunksjon», det vil si at du primært lytter. Hold blikkontakt, så hun vet du er der og tar i mot. Du hjelper henne ved å la henne få tømme hodet for tanker som gjentar seg, og gi plass for nye impulser.

3. Debriefing?
Har hun opplevd noe som gjorde inntrykk, og trenger å beskrive det for deg? I så fall trenger hun at du deler hennes engasjement, så langt det er mulig. Unngå diskusjon. Vær innstilt på å høre hele historien. Når den er over, vil hun forhåpentligvis være takknemlig for at hun har deg å dele sine opplevelser med.

4. «Sår som ikke vil gro»?
Dette kan være mer omfattende, les mer her. Hvis dere begir dere ut på den store samtalen, sørg for å være godt forberedt.

5. Bekreftelse?
Hvis hun av en eller annen grunn har blitt usikker på din kjærlighet, trenger hun bekreftelse. Uavhengig av om du synes hun burde vite at du elsker henne. Si det med ord, vis det med følelser eller utfør det i handling. Hennes kjærlighetsspråk kan vise den mest effektive veien til bekreftelse.

6. Annet?
Hvis du er i tvil om hva hun trenger: ta hendene hennes, se på henne og spør: «Hva trenger du fra meg nå?»

Relevante innlegg:
Veien til kvinnens hjerte
Det går opp og ned her i verden
Når er det du ikke tar deg sammen?
Loop
«Du forstår meg best i hele verden!»
Hvordan skal jeg trøste?