«Kona mi er verdens beste mamma, det er ikke det. Men hun er redd for å slippe barna løs og la dem gjøre helt vanlige ting. Det begrenser både barna og meg. Hun er redd når de klatrer i trær, når de sykler eller svømmer. Hun er også redd når vi er på bilturer uten henne, at det skal skje oss noe. Det er ganske slitsomt, og vi får selvfølgelig en del krangler på grunn av det. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slappe av litt mer?»
Selve frykten er det vanskelig for deg å gjøre noe med. Kanskje kan hun ha nytte av et foredrag av Ingvard Wilhelmsen om kognitiv atferdsterapi. Forhåpentligvis vil den avta i takt med barnas utvikling og at de behersker flere situasjoner på egen hånd. Det du imidlertid kan gjøre noe med, er å finne ut sammen med henne hvor stor plass frykten skal få i forhold til deg og barna.
- Det kan være en idé å sammenligne seg med andre familier med barn på samme alder, og se hvor mye barna får lov til å utfolde seg. Det kan være lurt av henne å justere seg i forhold til dette.
- Det kan være en idé å stille spørsmål på foreldremøter og høre hvordan andre foreldre tenker. Kanskje kan det være til hjelp for henne å høre hvordan andre ansvarlige foreldre vurderer.
- Det kan være en idé å høre med ansatte i barnehage, skole eller helsestasjon og høre hva de tenker er forsvarlig og ikke. Det kan være til støtte for henne når hun skal klare å gi slipp på kontrollen.
- Kanskje du kan komme henne i møte ved å inngå kompromisser på de områdene hun er aller mest bekymret. F.eks. ved å holde fartsgrensene når dere kjører bil. Og avtale at hun ikke skal kontrollere deg og barna ved å ringe og spørre hvordan det går, eller forvente at du skal rapportere til henne.
- Kanskje kan det være til hjelp at dere snakker om ting som skal skje på forhånd, slik at hun er forberedt. Og at dere avtaler at du kan være den som følger opp barna når de eksponerer seg, og at hun forsøker å rette oppmerksomheten sin mot andre ting.
Det verste du kan gjøre, er nok å avvise frykten hennes og ikke forholde deg til den. Det ville sannsynligvis bare gjøre det hele verre, ved at hun mistet tillit til deg og ble alene med problemet sitt. Jeg tror det beste du kan gjøre, er å vise kona di at du tar henne og frykten hennes på alvor, uten å bli med på hennes premisser. Her er det kompromisser og avtaler som gjelder. Hvis dere ikke kommer noen vei, søk hjelp ved det lokale familievernkontoret. Her møter dere fagpersoner som hjelper foreldre med vanskelige temaer.
Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Streng pappa/ettergivende mamma