«Ofte når samboeren min og jeg diskuterer og er uenige, synes jeg det er han som er urimelig (det synes selvsagt ikke han). Jeg synes det er jeg som har de beste argumentene, og skulle ønske jeg kunne nå frem med dem. Men han mener noe annet og har sine argumenter, og sånn blir det mange diskusjoner. Hvordan kan man vite hvem som er urimelig, han eller jeg?»
Til kvinnen som lurer på hvem som er urimelig
Sånn er det mange som har det! Temaer som går igjen, kan være HUN som reagerer når HAN drikker og endrer atferd. Eller HAN som mener HENNES overbeskyttelse av barna er «galskap». Eller par som er uenige i hva de skal bruke penger på. Når man er midt oppe i det, kan det selvsagt føles som om den andre er urimelig. Jeg tenker det handler om noe annet. Derfor har det lite for seg å fortsette å argumentere, det fører gjerne bare til krangel.
Fra en 3. parts ståsted kan begge være rimelige, samtidig, med utgangspunkt i hver sin situasjon. Grunnlaget for å komme til enighet og konklusjon – som de fleste par er ute etter – ligger i å forstå hverandre. På et dypere nivå enn dere har gjort til nå. Hvis man «knekker koden» for virkelig å forstå hverandre, vil den nye innsikten skape helt nye betingelser for enighet og konklusjon. Her er forslag til prosess:
- Bli enige om rammer for en samtale om ett av disse temaene
- Gjennomfør øvelsen Forstå hverandre bedre. Hvis dere oppnår lav grad av forståelse, gi det litt tid og prøv igjen. Hvis det skulle bli veldig vanskelig, søk hjelp; det vil kunne ha stor betydning for forholdet deres generelt
- Inngå avtale om det aktuelle temaet for en avgrenset periode, f.eks. fire uker. Noen ganger kan man bli mer fleksibel ved å minne seg på at avtalen er midlertidig
- Forhold dere lojalt til avtalen
- Evaluering av avtalen. Start med å minne hverandre på det som kom frem da dere forsto hverandre, for å unngå å falle tilbake til argumentasjonssporet
- Vær rause med anerkjennelse. Når vi blir sett og bekreftet, blir vi gjerne motivert for å strekke oss litt lenger
Med utgangspunkt i eksemplene over, kan man se for seg at en slik prosess kunne lede til at han som endrer atferd når han drikker, vil forstå at dette skaper en utrygghet hos henne, og at han vil føle et selvstendig ansvar for å ta hensyn. -Og at hun som overbeskytter barna, vil forstå at han ikke kan «bli med på galskapen». En prosess kunne lede til en konklusjon om at hun tar ansvar for sin frykt og at de parallelt søker kunnskap hos fagfolk og ser hva fra andre foreldre gjør.
Når man har forstått hva som ligger bakom argumentene, mister «rimelig» og «urimelig» betydning. Når vi klarer å nå inn til hverandres innerste sårbarhet, ønsker og behov, blir handlingsrommet utvidet. Forståelse, velvilje og fleksibilitet kan komme av seg selv. Enighet og konklusjon kan være innenfor rekkevidde.
Relevante innlegg:
Kona mi er kontrollfreak
Han er for streng med barna!
Mannen min har satt ned foten
Du forstår meg best i hele verden!
På vei til å forstå
Problemhåndteringsmodellen
Har du sagt det til ham?