Jeg snakker med et par som kommuniserer over gjennomsnittet bra. Temaet er invitasjoner og svar, og betydningen av at hvis den ene tar et initiativ, for eksempel til å gå en tur sammen, så skal han få positiv respons selv om hun kanskje gir avslag på selve aktiviteten – fordi hun ikke hadde overskudd til å gå tur akkurat da. Kvinnen tenker seg om og sukker, og vedgår at hun ikke er så god på akkurat det. Mannen skyter inn:
«Men jeg er ganske god på å ikke misforstå»
Han legger til at han forstår at det handler om at hun ikke orker å gå tur, og at han ikke legger mer i det. Denne evnen er en gave i et parforhold. -Det går an å ikke ta ting i verste mening og slå seg til ro med det. Enkelt og greit.
Relevante innlegg:
Når ble det negativt å være enkel?
Raushet