Som samlivsterapeut treffer man par i alle faser: forelsket, elskende, stressede, slitne, ensomme og i risikofase – med ulike utfall.
Når stadig flere er disponert for utroskap, handler det først og fremst om livsstil. I en heseblesende hverdag hvor man nærmest løper fra det ene til det andre og på slutten av dagen faller passivt ned foran en skjerm, glipper det gjerne på ett avgjørende punkt: kontakten med hverandre.
– Hvor ofte titter du opp fra skjermen, fra barna, fra boken, fra speilet, fra tallerkenen – og møter blikket til den du lever sammen med? Hvis det er noe du har glemt, prioritert bort eller ikke lenger finner naturlig, er du disponert for utroskap. Hvis det er noe du ønsker å unngå, har du muligheten nå.
Mange par har hatt som intensjon å bli gamle sammen. De har hatt som ideal å være foreldre sammen. Men vipps, så glapp det på et vesentlig punkt. – Og så var det noen andre der ute som viste interesse, som smilte flørtende og som kom med komplimenter. Man føler seg sett. Det kjennes livsviktig.
Til grunn for denne modusen, som Sissel Gran kaller «før-forelskelsesfase» (Gran 2007), ligger et grunnleggende og helt naturlig behov for å bli sett. Det er verken skamfullt eller kritikkverdig. Det er livsviktig.
Hvis du vil unngå at det glipper, sjekk status her:
- Når holdt du sist blikket til din kjære i fem sekunder?
- Når sa du sist: «Du imponerer meg»
- Når klina dere sist?
Relevante innlegg:
Oppvåkning i parforhold
Hvor spennende kan det bli?
Riktig rekkefølge