… «sa hun lørdag ettermiddag», forteller mannen. Paret hadde brukt dagen til å utføre praktiske oppgaver. Han viser med en forskrekket mine hvordan han svarte henne: «Å…? Har jeg det…?!»
Han har blitt overrasket, ikke kjent seg igjen og følt seg nedvurdert da hun slo fast hvordan det sto til med følelseslivet hans.
I stedet for å bli taus eller gå som han har hatt for vane før, tenker han seg om før han gir hensiktsmessig respons. Han svarer at han ikke er irritert, han er stressa: «Det er stresset som tar meg, det er ikke deg. Jeg har en klump i magen, det er stress». Han sier han vil ta en pause, men at han vil komme tilbake. Han kommer tilbake. Faren er over.
Jeg har hørt mange si det samme; hun definerer hvordan jeg har det. Alle kan være uheldige med formulering og timing, og kvinnen blir utfordret på å spørre på en annen måte: «Er det noe som plager deg?» Mannen blir utfordret på å kjenne etter før han svarer. Én gang var han kanskje stressa, en annen gang var hun kanskje kritisk innstilt.
Paret og jeg har en felles agenda: vi er ikke ute etter syndebukk, men etter godt samspill. Paret er på god vei.
Relevante innlegg:
Ulik virkelighetsoppfatning
Den store forskjellen
Om å ta seg sammen