Forfatter: trine.huseby

«Rosa sky» kalte hun det. Han hadde vært på reise og de hadde savnet hverandre. Han kom hjem og de var bare gode mot hverandre. Det varte i flere uker. Ingen vanskelige temaer, ingen krangler, ingen utfordringer.

«Kan vi ikke bare være på en rosa sky, alltid?» spurte hun. Hun visste at det var urealistisk. På et eller annet tidspunkt ville en av dem, mest sannsynlig henne, problematisere et eller annet eller det ville dukke opp vanskelige følelser.

Han var mer optimistisk: «Jo, kan vi ikke det? Bare ha det bra?» Han hadde ikke behov for å ta opp vanskelige temaer. Eller følelser, for den saks skyld. Han syntes det var enkelt.

Hun fikk rett. Nye utfordringer dukket opp. HUN bragte dem på bane. HAN hadde også meninger. Dette blir det selvsagt følelser av. Som en hvilken som helst annen syklus, går det i faser. Men paret lærte å håndtere vanskelige temaer. Og erfarte at det kan komme nye rosa skyer. Igjen og igjen.

Relevant innlegg:
Hvordan holde på den gode følelsen?

«Samboeren min sier ofte unnskyld når han ikke har holdt avtaler eller har gjort noe som sårer meg. Og det er greit for meg. Man kan jo ikke annet enn å si at det er greit? Problemet er at han ser ut som han har glemt det etterpå, og ikke passer på at ikke det skjer igjen, for det gjør det ofte. På meg virker det som en veldig lettvint løsning, og han slipper unna med det. Er det rettferdig?!»

Til kvinnen som lurer på om det er rettferdig
Det høres ut som et enten-eller-spørsmål: rettferdig eller ikke? Hvis jeg skal svare så enkelt: nei. Ved å utdype svaret, håper jeg å kunne være til mer hjelp.

Dette høres vanskelig ut, slik det ser ut nå. Men jeg har håp om at det er muligheter for endring. Det ligger i vår kultur og i mange menneskers holdning at man kan be om tilgivelse for en forseelse og få det; vi kaller det forsoning. Mulighetene for forsoning øker hvis:

• Ønsket om tilgivelse er oppriktig
• Den som tilgir, anstrenger seg for å komme videre
• Den som ba om tilgivelse, anstrenger seg for å forhindre at det samme eller lignende skjer igjen

Så etter min mening vil slike unnskyldninger som du beskriver, kun ha en kortsiktig effekt: dere blir ferdig med det der og da. På lang sikt vil han miste troverdighet og tillit. På enda lengre sikt vil dere miste nærheten i forholdet deres.

Det er ikke alle som har forstått dette. Eller man kan ha hørt det og forstått det rent intellektuelt, uten å forstå rekkevidden. Det kan handle om modenhet. I verste fall har man forstått det, men utnytter den andres tålmodighet og velvilje. En egoistisk holdning som er lite forenlig med et velfungerende parforhold.

Kan du ta en prat med ham om dette? Og møte ham med en åpen og respektfull innstilling, i tilfelle han ikke har forstått det? Forsikre deg om at han forstår, sjekk det ut. Finn ut hva du trenger for å tilgi, og ta en prøveperiode hvor han anstrenger seg for å ta ansvar og hvor du ser hva han er i stand til.

For dere begges skyld håper jeg på en positiv prøveperiode! Der du er tålmodig og han anstrenger seg. At dere får nye erfaringer som gjør at tilliten vokser. Og at begge merker en nærhet som var verdt innsatsen.

Relevante innlegg:
Unnskyld
Er det greit å være egoistisk?
Tema eller hendelse

Fra samtale med et par

Vi hadde snakket sammen i 58 minutter. Om viktige spørsmål. Begge klarte å fokusere på ett utvalgt tema, og de klarte å vise den andre respekt når de snakket til hverandre. Hun lot være å himle med øynene eller stønne oppgitt. Han droppet sarkastiske kommentarer. De tenkte seg om før de valgte ordene sine, og lot den andre snakke ferdig.

Med dette kom de langt. De forsto hverandre og kom frem til en konklusjon som begge kunne leve med. Begge virket lettet. De så ut som de var klare til å gå ut og begynne på en ny, felles plan. Helt til han ser på klokken og sier: «Jeg har en ting jeg gjerne vil ta opp de siste minuttene.» Jeg spør om han tror han vil rekke det på to minutter. Han svarer ja og går i gang. På to minutter presenterer han ensidig kritikk av noe hun har sagt og gjort.

Forståelsen og lettelsen forsvinner. Plutselig er de ikke klare til å gå ut og begynne på en ny, felles plan. Grunnlaget er borte. Jeg spør hvordan det blir for henne å avslutte samtalen uten å få si noe. Hun sier: «Det går helt fint.» Selvfølgelig gjør det ikke det. Det går ikke fint i det hele tatt.

I neste samtale skal paret få lære om prosess. Med kunnskap om prosess kunne han håndtert sine reaksjoner på en annen måte, med større sannsynlighet for å oppnå det resultat han ønsket: å bli hørt, forstått, akseptert og unngå situasjonen han reagerte på, for fremtiden.

Når man skal ta opp et vanskelig tema som berører følelser hos en selv eller den andre, kan man se for seg at budskapet ligger pakket inn i en pakke. Se for deg en boks med gråpapir og hyssing rundt.

Her er PROSESSEN:

1. Før du åpner pakken
Sjekk ut om den andre har tid og er mottagelig for å lytte til det du har på hjertet, se Å ramme inn en samtale. To minutter er definitivt for kort. Og timing er viktig; timingen i samtalen over, er definitivt uheldig.

2. Når du pakker ut
Bruk litt tid for å forberede den andre. Du kan for eksempel si noe om hvorfor dette er viktig for deg, at du har tenkt mye på det. Du kan gi uttrykk for tillit til den andre ved å si at du håper dere kan finne ut av det sammen. Sjekk ut om den andre fortsatt er innstilt på å lytte til deg, hvis ikke bør samtalen utsettes.

3. Se på innholdet i pakken
Du presenterer dine tanker og dine reaksjoner. Jo mer du klarer å være konstruktiv, jo større er sannsynligheten for at den andre lytter, forstår og er samarbeidsvillig. Hvis du derimot presenterer ensidig kritikk og trekker frem mer enn en sak, er det mer sannsynlig at den andre går i forsvar, til motangrep eller resignasjon. Gi ordet til den andre og fokuser på å være en god lytter. Håpet er at begge bidrar til løsning.

4. Pakke inn
Det handler om å avslutte før man går. Å ikke la den andre bli sittende med ubesvarte spørsmål eller reaksjoner. Sørge for at begge oppfatter at nå er samtalen over for denne gang, nå vet vi hvor vi har hverandre.

5. Sett strek
Ikke fall for fristelsen å legge til noe etter at pakken er pakket inn. Det kan rive ned tillit og velvilje på et blunk. Før man vet ordet av det, er lojalitet til avtaler blåst bort. Og motivasjon for nye samtaler borte.

Behovet for prosess gjelder i situasjoner der man skal ta opp noe sensitivt. Å hoppe over, kan være som å grave sin egen grav.

Relevante innlegg:
Mannen min har satt ned foten
Hold munn