Kategori: Parforhold

Når spurte noen deg sist «Hvordan har du det?» og tok seg god tid og ventet på et ærlig svar? Når spurte noen «Hvorfor er du så tankefull?» og hadde et velmenende ansiktsuttrykk? Når sa noen «Jeg vil gjerne være der for deg, trenger du meg?»

Vi trenger at noen har tid og går dypere enn «Hvordan har du det?» «Bare bra.»  Vi trenger at noen legger merke til at vi er vendt innover og bruker energi på vanskelige spørsmål. En som kan gi gode råd når vi er rådville. En som stryker støttende; «jeg er her.»

Som små barn opplevde vi omsorg og beskyttelse, noen som kunne ta over når det ble for vanskelig og trøste når det var trist. Så går livet sin gang og vi blir selvstendige og tar på oss forpliktelser og ansvar for andre. Men fortsatt trenger vi en som er der for meg.

Et par har muligheten for å være det for hverandre. Det krever kjærlighet og vennskap som utgangspunkt. Og så krever det at man er oppmerksom på denne muligheten. Hvis du ikke får dette hos din kjære, kan du be om det? Kan du dele med ham eller henne akkurat hva du har behov for, slik?

• Jeg trenger at du er der for meg, er du det? Kan du vise meg det?
• Jeg tenker på noe som jeg gjerne vil snakke med deg om, vil du være så snill og bare lytte?
• Jeg trenger at du viser meg omsorg og trøst, kan du holde rundt meg?
• Jeg trenger hjelp, dette er for vanskelig – vil du være så snill og hjelpe meg?

Ikke alle par får dette til å fungere, men man kan lære seg det og trene. Noen finner en i nettverket sitt som kan være der for dem, andre har familie. Ofte hører jeg mennesker svare, når jeg spør: «Hvem er der for deg?» at de ikke vil belaste noen i omgivelsene.
-Ikke vær så redd for det. Denne gangen er det din tur. Neste gang er det den andres. Take care.

Et par hadde endelig fått muligheten til å reise bort en helg alene. Det var lenge siden sist. Da reisen begynte å nærme seg, fikk kvinnen kalde føtter: «Tenk om det blir kleint!» Hun sa det til mannen sin, som tok litt lettere på det: «Det er jo bare oss. Vi har i hvert fall barna å snakke om».

For en bra start! Kvinnen deler sine bekymringer. Mannen er løsningsorientert. Sannsynligvis er faren for at det blir kleint redusert, bare ved at det ble satt ord på. Og ved at mannen visste råd. Selvfølgelig kan de prate om barna. Om jobbene sine. Om det siste i nyhetsbildet. Og litt sladder.

Kvinnens frykt kommer sannsynligvis fra et ønske eller en forventning om noe annet, noe spesielt, noe som ikke har vært på en stund. Skal de være romantiske? Skal de være mer personlige? Skal de tulle og tøyse? Skal de pynte seg for hverandre? Så bra – det betyr muligheter!

Fortsett med å fortelle hva du selv ønsker deg. Alt som er tenkt gjennom, uttalt og avtalt på forhånd, reduserer faren for at det blir kleint. Hvis man derimot opplever spenning og positiv forventning ved å ikke vite og ved å ta det som det kommer, er det bare å droppe forventningssamtalen. I verste fall blir det kleint. I beste fall suksess!

Les også True love

«Jeg har SÅ KORT lunte!» sa hun. Paret har holdt sammen i gode og onde dager. Store påkjenninger har gjort at de har vekslet på hvem som har vært «oppe» og hvem som har vært «nede.» Det har ikke vært rom for å være «nede» samtidig.

Sist jeg snakket med dem, var det kvinnen som snakket mest. Hun var frustrert; de hadde ikke snakket sammen på lenge, irritasjonsmomenter hadde bygget seg opp og hun kunne fare opp for bagateller. «Jeg kan bli så sint at jeg nesten flytter ut!» Hun så avventende på mannen.

«Da får hun komme tilbake,» sa han spontant. Han så på meg med et vennlig smil. Holdningen vitner om sjelden raushet. Han forstår at hun strever, han aksepterer at hun reagerer. Han vil alltid være der og hun er alltid velkommen tilbake.

Slik jeg kjenner henne, vil hun neppe gjøre alvor av det. Men hun trenger å bli hørt. Sammen fant vi ut hvordan de kunne legge til rette for regelmessige samtaler, slik at det ikke får bygge seg opp. Og hva de kan gjøre når følelsene tar overhånd

Da vi skulle avslutte samtalen, spurte jeg om de hadde noen oppmuntrende ord å si til hverandre, slik at de kunne gå ut som venner. «Vi ER det,» sa kvinnen. De smilte til hverandre da de gikk.

NRK1 sender for tiden serien «Bør de gifte seg,» der eksperter tester par og vurderer hvilke forutsetninger de har for å lykkes med et langvarig forhold. Fagpersonene viser par hva som er deres styrke og svakhet og hva de bør jobbe med hvis de vil få det til. Seere har hatt nytte av programmene for å se hva man bær være oppmerksom på.

Forskning viser at de største risikofaktorene er disse:

1. Personkritikk «Du har alltid vært en stor egoist»
2. Forsvar: motangrep «Og det sier DU…» eller offerrolle «Det var ikke min feil»
3. Forakt og mangel på respekt. Direkte «Er du dum, eller?» eller indirekte «Jeg hadde ikke ventet meg noen annet fra DEN kanten»
4. Mur av taushet. Ignorering, avvisning.

Den største trusselen er forakt, der den ene setter seg selv høyere enn partneren. Hvis deres kommunikasjon i stor grad er preget av disse formene, gjør noe med det nå, eller søk hjelp.

Du kan lese mer i «Why marriages succeed or fail» (Gottman, 1994)

«… for vi gjør så mye sammen hele familien». Det var første gang jeg snakket med henne, vi møttes i et privat selskap. Vi satt til bords over et nydelig måltid, og verten hadde akkurat fortalt at hans kone gjerne ville at de skulle reise bort sammen, bare de to. Denne kvinnen som jeg ikke kjente, hadde ikke samme behovet.

Hun fortalte at de hadde tre barn og ønsket seg hund. De fremsto som utadvendte og sosialt aktive. De gjorde mye hyggelig sammen, og hun virket overbevisende i sin uttalelse. Likevel prøvde jeg respektfullt med en forsiktig innvending; «Der vet jeg ikke om jeg er helt enig med deg». Jeg utdypet hvorfor jeg tror det er viktig at vi som foreldre gjør noe for oss selv; at det utgjør en kvalitativ forskjell.

Det virket som hun tenkte over det jeg sa. Plutselig kom hun på at hun og mannen hadde spist lunsj sammen uten barna en lørdag for ikke så lenge siden. Ut fra ansiktsuttrykket hennes å dømme, så det ut til å ha vært en positiv opplevelse. Vi tenkte litt begge to. Så spurte jeg om det var en forskjell. Vi så på hverandre, hun smilte og sa «Ja. Det var det». Overbevisende, denne gangen også.

Nyttårsaften for to er en spesiell mulighet for romantikk

Litt planlegging øker mulighetene for suksess. Her er et forslag til kjøreplan:

• Begge tar ansvar for god stemning
• Man dekker spisebordet som restaurantbord
• Fakler synlig fra vinduet
• Julemusikk, f.eks. «Pie Jesu» «Ave Maria»
• Masse levende lys
• Man pynter seg
• Tre retters middag som frister begge. Lager det man kan på forhånd, resten lages sammen
• Sitter lenge ved bordet. Begge har minimum to forslag til temaer som engasjerer begge
• Ser på raketter ute under varmelampe eller ved bålpanne
• Skåler i champagne. Begge har et lykkeønske for den andre i 2014 (f.eks. «Jeg ønsker at du lykkes med x prosjektet ditt i løpet av året»)
• Kongens nyttårstale
• Vals til Leonard Cohens «Take this waltz»

Med de beste ønsker for det nye året…

NEI. Tiden har endret tradisjoner og kjønnsrollemønster og fritatt mannen fra denne plikten. Kvinnen kan like gjerne fri som mannen. Og man kan like gjerne være samboer, som gift.

1. Kjøp en flott ring
2. Velg en spesiell anledning
3. Tenk ut noen vakre ord
4. Gå ned på kne

Les mer om romantiske muligheter her:
Den magiske bryllupsnatten
Romantisk begivenhet
Gentlemen’s agreement 

En uttalelse veldig mange vil kjenne igjen.
Les mer om hvordan man kan gå frem.

Jo lenger man lever i et parforhold, jo mer vanlig er det at man skulle ønske litt forandring. Til det bedre, selvsagt. Kanskje litt mer i retning av sånn det var før. Når jeg snakker med par, opplever jeg nesten alltid at begge har et ønske om dette. De sier det kanskje ikke til hverandre. –Eller den ene gir uttrykk for det, mens den andre tier. Av ulike årsaker.

Min erfaring er at det ER mulig å få til litt forandring til det bedre – for de aller, aller fleste. Noen lurer på: «Jammen HVORDAN?» Uten en samlivsterapeut, uten en partner som leser om samliv, når jeg har prøvd før? Oftest ligger sperren hos oss selv. Vi er redde for å bli latterliggjort når vi tar initiativ, vi er redde for å bli ignorert, avvist og såret. Den sjansen må du ta – det er din mulighet! Jeg ser endring skje til stadighet. Prøv dette:

1. Finn et godt egnet tidspunkt (der det er god stemning/ikke dårlig tid/ikke fare for avbrytelser). I bilen kan være et godt utgangspunkt, der blir man ikke så lett distrahert av andre ting, man har ikke direkte blikkontakt og man får tid til å håndtere spontane reaksjoner.

2. Spør din kjære om hun/han vil høre på deg i 5 minutter; du har noe viktig å si. Vent på klarsignal før du går videre. (HVIS hun/han skulle si nei her, skal du heller skrive ned det du har på hjertet overrekke det senere. HVIS ikke det heller skulle hjelpe, si at du vil dere skal oppsøke hjelp).

3. Bruk dine egne ord og si noe sånt som «Jeg ønsker meg litt forandring i forholdet vårt. Noe positivt, et pluss. Jeg vet ikke hvordan, det må vi finne ut sammen. Men jeg leser og hører om hvordan andre har det, og skulle ønske vi kunne prøve å få til noe. –Kan du tenke deg å høre mer?» Vent på klarsignal før du går videre. (HVIS hun/han gir uttrykk for at det ikke passer nå, spør når. Minn om at dette er viktig).

4. Jeg forutsetter at hun/han lytter. Fortsett med å spørre: «Blir du med på at vi setter oss ned en kveld denne uken og finner ut hvordan? Vi kan brainstorme hver for oss hva vi kunne ønske oss, for eksempel» (her nevner du et eksempel DU kunne ønske deg og et som du tror DIN KJÆRE kunne ønske seg. For noen par kan det være: HUN ønsker seg oppmerksomhet i form av blomster før helgen. HAN ønsker seg oppmerksomhet i form av en varm og god velkomstklem når de møtes etter jobb. Det er viktig at du bruker eksempler som passer for dere). Presiser: «Jeg vet ikke utfallet av dette, vi må finne ut av det sammen. Men det er veldig viktig for meg. Er du med?»

Vent på svar. Lov meg at du ikke forventer et drømmesvar. Uansett kroppsspråk, ord og tonefall, er ALT som fører til at dere setter dere ned en kveld samme uke, et godt resultat. Husk at det ikke er lett å komme med «drømmesvar» på direkten. Det kan være skremmende, det kan virke krevende, de fleste har ikke erfaring med å svare på slike spørsmål. Så hold motet oppe og lag en avtale. Finn en måte å takke for at hun/han var positiv – hva med en klem?

HVIS dere har kommet dit at dere setter dere ned en kveld med papir og blyant for brainstorming; hold en vennlig tone, ikke kritisk, ikke krevende. Dette er det neste avgjørende øyeblikket. Dere kan enten gå rett på skrivingen, eller du kan referere til hva du har lest eller hørt- hva passer for dere? Se Kjærlighetens fem språk

Lykke til med et lite fremskritt som kan få store konsekvenser!