Forfatter: trine.huseby

… sier hun jeg snakker med om planer for helgen. Det er vinter og minusgrader for tiden.

Hun har en mann som reiser mye i jobben og barn som ha dratt hjemmefra. Det siste året har det blitt mindre reising og mindre sosialt. Men de to har et bevisst forhold til hvordan de ønsker å ha det, og har lært å innrette seg. – Det er klart det er til hjelp at de er to om det.

Hun forteller at på lørdagene går de tur på formiddagen og når de kommer hjem, setter de seg i solen «i hytteveggen» med en øl. «I stedet for å drive med husarbeid og ting vi vanligvis gjør hjemme. Bare fokus på «hyttekos». Da føler vi at vi kan det, man gjør jo ikke det hjemme, vet du», smiler hun.

Hva de gjør i mellomtiden er uvisst, sikkert som par flest, men når kvelden kommer, sitter de på balkongen under varmelampa, med lyslykter, vin, musikk – og prat.  

«Det ER så koselig!»

… sier hun, med stor overbevisning. Det er ikke sikkert det må være med alkohol eller med store barn; hva som er suksessfaktorene for akkurat dere, er det opp til dere å finne ut – lykke til!

Relevante innlegg:
Man får ikke mer moro enn man lager selv
Eventmaker i parforholdet
«På hytta går det alltid bra»
«Jeg blir så misunnelig på andre!»
Er du et supplement?
Hvordan få gresset grønnere på den «rette» siden?
Hvilke virkemidler har du?

Han er midt i et resonnement som beskriver ham i samspill med andre. Historien er full av utfordringer og hans forsøk på å håndtere dem. Han veksler mellom entusiasme og skam, og så utbryter han:

«Jeg er skikkelig gær’n i hue!»

Bak entusiasmen aner jeg et ønske om å bli forstått og bekreftet. Under skammen ligger en usikkerhet på om han er normal.

«Jeg tror ingen er A4 i hodet», sier jeg. Han tenker seg om. Etter fortsettelsen å dømme, tror jeg han har fått den forståelsen han trenger. Og bekreftelsen på at han er normal.

Jeg regner med det er flere der ute som synes det er helt greit at ikke hjernen blir skannet og avslører alt..? Som har følt seg utenfor og annerledes? Akkurat det gjør deg veldig normal.

Usikkerheten blir mindre når man deler. Men først trengs motet til å gjøre det.

Relevante innlegg:
«Jeg skal ikke gå fra deg»
DET kan jeg ikke si til NOEN
«Hvem er urimelig, han eller jeg?»

Studere og/eller jobbe? Pusse opp nå eller senere? Barnevakt eller tid med barna? Trene eller hvile? Reise langt eller kort? Treffe en venn eller bli hjemme? Klage på karakteren eller ikke? Si det som det er eller ta en hvit løgn?

Se for deg at det finnes en fasit!

Den ville ta alle forhold i betraktning og komme opp med beste
løsning. Du ville i etterkant vite at det ble helt riktig – for deg. 

Du vet ikke hva den er, men ved å se for deg at den finnes, retter du oppmerksomheten direkte mot beste løsning, fremfor å dvele ved forventninger og konsekvenser og veie for og imot.

Noen beslutninger må tas sammen med andre, da gjelder andre spilleregler – kanskje det finnes en fasit for disse også?

Relevant innlegg:
Partner med «sære» interesser

Se for deg en himmel full av stjerner. Hver stjerne representerer en gyllen mulighet. Når man blir oppmerksom på den, kan man gripe den og trekke den til seg. Oppleve et gyllent øyeblikk.

De to blir stående i heisen alene. Ingen ting som tar oppmerksomheten. Ikke noe sted å haste til. Tiden står stille. De ser på hverandre. De kan stå der og se, til heisen stopper. ELLER de kan kaste seg rundt halsen på hverandre i en lang og inderlig omfavnelse.

Hun står på kjøkkenet og bretter tøy. Han går forbi og ser hva hun holder på med. Hun kan fortsette å brette, til han går. ELLER hun kan sette opp et ertende smil og kaste plagg på ham. Han kan gå bort og kile henne til hun skriker. Og fortsette å brette sammen med henne.

Han skal til vaskehallen og vaske bilen, han sier han blir ikke lenge. Hun kan la ham dra, og fortsette med sitt. ELLER hun kan si: «Vil du jeg skal bli med?» Han vil det. De kan kjøpe is til hjemturen. Og minne hverandre på hvor fint det er med sånne små øyeblikk i hverdagen.

«Klag ikke under Stjernene over mangel paa lyse Punkter i dit Liv»
Henrik Wergeland

Relevante innlegg:
Andres selskap – vår date
Felles humor?
Drømmedate
Feelgood
Man får ikke mer moro enn man lager selv

Det hender jeg blir vitne til at noen får den triste beskjeden at det er slutt. Det er som om tiden stopper opp. Livet er ikke over, men samlivet er over – for noen kan det føles som slutten på alt.

I det ulykkelige øyeblikket lurer jeg på om intensiteten i fortvilelsen over å bli forlatt, kunne kommet i form av innsats for forholdet –  på et tidligere tidspunkt. Det vil vi aldri få vite.

En tragedie for noen, blir en tankevekker for andre:
Er det samsvar mellom den betydningen kjæresten
din har for deg, og innsatsen du gjør for forholdet?

Relevante innlegg:
«Jeg venter»
«Jeg har mistet følelsene»
«I grevens tid»