Rett som det er, snakker jeg med menn som opplever at partneren ikke behandler dem med respekt. Noen ganger er det omvendt. Det disse mennene beskriver, kan være en nedlatende tone, latterliggjøring eller følelsen av å ikke blir regnet med.
Hvis det har vart en stund, ser vi ulike reaksjoner:
* Resignasjon med påfølgende lav selvfølelse og mistrivsel i forholdet, og noen ganger i livet generelt
* Diskusjoner, krangler og kontinuerlig maktkamp
* Forsøk på å undertrykke oppdemmet sinne, uten å lykkes i særlig grad
I møte med paret, kan partneren ofte bekrefte både krenking og forakt. Ved nærmere ettertanke, kan hun si: «Jeg respekterer ham ikke», «Jeg har ikke tillit til ham» eller «Jeg regner ikke med ham». I realiteten finnes ikke den tilliten og respekten som et godt parforhold bygger på.
Presentert i en saklig og respektfull form, blir det imidlertid tatt i mot på en ny måte. Han blir ettertenksom og tar henne på alvor. Han ønsker å gjøre noe med situasjonen.
For noen par medfører dette et nytt samspill.
Det handler om integritet, forpliktelse og likeverd.
Det nye samspillet består i at begge tar ansvar for seg selv i stedet for å peke på den andre. De viser nye holdninger og blir motivert av hverandre.
Hvis man ønsker et vendepunkt, er det noen ting man må unngå:
1) Glem hva som kom først; høna eller egget
2) Dropp å føre regnskap over hvem som gjør hva
3) Ikke gi opp etter en dag eller en uke, nye mønstre trenger tid
På tide med RESTART?
Relevante innlegg:
«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»
«Det er ikke godt nok for meg»
Det er én egenskap absolutt alle kvinner ser etter i en mann
Samboeren min er så bortskjemt
Samboeren min er ikke dyp nok
Tåler hun ham?
Hvor bra blir et parforhold?