Kategori: Parforhold

«Det er sikkert delte meninger om hva et godt parforhold er og hvordan man får til det. Men for vår del dreier det seg mye om å snakke sammen, snakke sammen, samt snakke sammen. Ved siden av å ha respekt for hverandre og det å stole på hverandre. Felles interesser er viktig, men det er vel så viktig å gi hverandre rom for egne interesser. Vi snakker ALDRI stygt om hverandre til andre, snarere tvert i mot. Og vi har funnet ut at det ikke er noen grunn til å irritere seg over bagateller – se heller gjennom fingrene med en del ting som ikke er viktig (klemme midt på tannkremtuben, ikke tørke av krana på badet, ta ned setet på do etc.). Ikke er det så viktig for oss hvem som gjør hva heller, så lenge ting blir gjort. Jeg tar gjerne et tak innendørs (vasker klær, vinduer etc), mens han tar seg av biler og mye utendørs greier. Maling av hus/gjerder og klippe plener/rake deler vi gjerne på – det blir en fellesting å holde på med. Vi er ikke så flinke til å gi hverandre «ting» – blomster kan jeg gjerne kjøpe selv – da får jeg det jeg vil ha, i den fargen jeg vil ha, så slike ting betyr ikke så mye. Men vi gir hverandre gjerne små oppmerksomheter i løpet av dagen allikevel – en klem eller flere, kyss på kinnet, vonde ben som blir massert mens nyhetene går på TV, eller en øm nakke som blir knadd litt. Det er godt, det! 

Vi har jo holdt ut med hverandre i snart 30 år, så på en eller annen måte må det jo funke, det vi holder på med».

• Vis respekt for den andre, lytt når hun snakker, vis at du er interessert, del når du har ting på hjertet.
• Aksepter at dere er forskjellige, hun har andre ønsker, andre behov og andre egenskaper enn deg.
• Gjør din del av jobben, hvis innsatsen er likeverdig blir man mer fornøyd med seg selv og med den andre.
• Prat sammen om hva som gjør den andre godt. Er det viktigste for henne at du sier fine ting til henne, at dere får tid sammen, at du gjør henne en tjeneste, at du gir henne blomster, eller at du leier henne og stryker henne over håret?
• Prioriter forholdet, sett av en kveld i uka der dere slår av tv og datamaskin og gjør noe hyggelig sammen.

Takk for verdifulle bidrag!

• Oi… Et stort spørsmål egentlig… Da jeg spurte mannen i går kveld, sa han to ting: det å snakke sammen, pluss humor. Og jeg kunne bare si meg enig. Ikke utfyllende svar fra oss altså, men to punkter vi kan stå inne for iallfall 😉

• God kommunikasjon!!! NR.1. Si det du skal si på en ok måte og sjekk ut at den andre har skjønt hva du egentlig sier. Bruk ord på følelsene dine ……… «Når du sier det på den måten blir jeg lei meg. Det fører igjen til at…….»

• Optimisme og utholdenhet. Da han fikk utvikle seg i eget tempo, var det ikke grenser for hvor mange nye og beundringsverdige sider som kom frem.

• Gjør så mye som mulig sammen – ikke annenhver gang! Altså «fredag skal jeg ut, da kan du gå ut lørdag». Bruk tid sammen, og med barna når de kommer. Bygg et nettverk sammen, venner/familie osv. Prøv å få noen felles interesser. Dette betyr IKKE at man IKKE kan gjøre ting hver for seg, men at man investerer mer tid i parforholdet enn hver for seg!

• Tenk hele tiden på, mens barna er i oppveksten, at dere skal fortsette å være par/kjærester også etter at barna flytter ut! Det er for sent å begynne å tenke på det når barna skal flytte ut.

• 2 x i året – dra bort en helg alene! Til hytte/på hotell/til utlandet…….. hva som helst, men vær alene bare som par!

• Lag dater i uken – mat og lys og god prat……der mobil og PC er forbudt.

• Våre erfaringer for et godt parforhold er i grunnen ganske mange;

Det meste er selvfølgeligheter – men det er likevel viktig!!

• Innse at gresset er ikke grønnere på den andre siden

• En tålmodig kone

• Respekt

• Ville hverandre vel

• Oppmerksomme mot hverandre

• Kjærtegn i hverdagen

• Trygghet; å kunne gi seg helt hen, si hva man mener

• Ydmykhet

• I gode og onde dager. Man kan ikke tro man skal ha bare gode dager

• Fysisk nærhet oss i mellom, jevnlig

• Sier og viser at vi er glad i hverandre

• Trofasthet

• Respekt begge veier. Det skal ganske mye til, det er ikke bare å være snill. Det innebærer å behandle kjæresten din med respekt OG gjøre deg fortjent til respekt selv. Det er ikke enkelt…

«Hun har vært klar lenge, og blir veldig ivrig når vi snakker om det. Eller såret, når hun merker at jeg holder igjen. Det virker ikke som hun tar inn over seg at jeg ikke er klar. Jeg setter bremsene på, men får veldig dårlig samvittighet. Jeg føler meg for ung til å ta et endelig valg. Tenk om vi ikke var den rette for hverandre? 

Er det egoistisk av meg? Jeg tar gjerne i mot råd».

Det høres skremmende ut for deg. Og trist for henne. Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til å forplikte seg. Noen ganger er det omvendt, han vil gifte seg men hun er ikke klar. Jeg tror ikke det er et godt utgangspunkt for et parforhold at den ene har latt seg presse, hverken av kjæresten eller seg selv. Det vil jeg dermed fraråde. Konsekvensen blir at hun må vente og se om – eventuelt når – du blir klar. Det er imidlertid noen grep du/dere kan gjøre, for at situasjonen i mellomtiden skal bli enklere å forholde seg til for begge to.

1)      Vær åpen og direkte overfor henne, som du er i innlegget ditt. Det er ikke noe å skamme seg over, det er en real sak at du ikke er klar og at dere er i utakt. Kan hende hun blir lei seg. Likevel tror jeg realiteter og dialog er bedre, også for henne.

2)      Hun vil sannsynligvis vite om du vil komme til å bli klar, om det er henne du vil ha. Her er det om å gjøre å ikke gi falske forhåpninger, hvis du ikke er helt sikker. Kan hende hun blir usikker på om hun vil vente på deg, det er risken du tar. Likevel tror jeg det er bedre for begge å ta den vurderingen.

3)      Hvis dere kan slå dere til ro med at du er glad i henne og trives med henne, uten å vite hvilken vei forholdet vil ta på sikt, vil dere sannsynligvis oppleve at noe av presset blir borte. Det kan ha en positiv effekt på forholdet.

4)      For at ikke hun skal bli sittende med null forsikringer og heller ikke vite hvor lenge hun må vente på en eventuell forpliktelse, anbefaler jeg at dere blir enige om å ta opp temaet regelmessig, for eksempel en gang hver 3. måned. Avtal på forhånd når det skal skje, slik at begge er innstilt. Dere kan snakke om hvordan dere har det sammen og begges behov i forhold til å forplikte seg eller ikke. Dette vil bidra til at hun vet hvor hun har deg.

Hvis hun er villig til å vente, vil tiden vise i hvilken retning forholdet deres utvikler seg. For de fleste går prosessen helt av seg selv, etter hvert som de ser par rundt seg forplikte seg. Det blir naturlig å etablere seg og kjøpe bolig eller få barn. -Og dermed å vurdere om det er denne ene man ønsker å etablere seg sammen med, eller om det faktisk ikke er det.

Ikke la deg presse til å forplikte deg. Og ikke la henne gå på vent hvis du allerede vet at det ikke blir henne. Hvis det derimot er gode muligheter for det; sørg for åpenhet og dialog. Lykke til med dere!

Akkurat som vi kan spørre gode venner om råd i forhold til reisemål eller barneoppdragelse, går det også an å sende ut et åpent spørsmål i vennegjengen:

«Hva er deres beste råd for et godt parforhold?»

Har du råd du kan tenke deg å dele med andre, send gjerne en email til post@trinehuseby.no innen 4. april. Utvalgte råd blir publisert anonymt i senere innlegg.