Mange foreldre jeg snakker med, beskriver pappa som streng og mamma som ettergivende. Det som kjennetegner dynamikken, er at pappa ikke ville vært så streng, hadde det ikke vært for at mamma var så ettergivende. Og at mamma ikke ville vært så ettergivende, hadde det ikke vært for at pappa var så streng. Noen ganger er det omvendt.
Begge forsøker å kompensere for den andre. Når pappa blir streng, blir mamma snill og trøster. Når mamma «duller», blir pappa streng og setter grenser.
1. «Myk dimensjon»: nærhet, støtte, oppmuntring, hjelp, stimulering
2. «Hard dimensjon»: regulering, korrigering, grensesetting
Barn trenger begge deler, men balansert
Foreldre med styrke på hver sin dimensjon, har behov for justering:
- Gjennomfør en SNUOPERASJON
- Bli enige om dato for oppstart, for å unngå å vente på hverandre
- Avtal dato for evaluering, for å sikre at det ikke sklir ut
- Vær konkret på hva dere vil oppnå på hver deres dimensjon
- Husk at dette handler mer om hvordan barna opplever deg, enn hvordan du opplever partneren din
- Unngå å føre regnskap over hverandre, pass på deg selv
- Vær nøye med å anerkjenne hverandres innsats
- Hvis streng innebærer sint – og sint medfører redd – søk hjelp. Barn skal ikke være utrygge sammen med foreldrene sine
En snuoperasjon krever gjennomføring fra begge parter. Resultatet kan bli ikke bare bedre balanse for barna, men også at mamma og pappa ser hverandre i et nytt lys. Er det noe å vente med?
Relevante innlegg:
Han er for streng med barna!
Barneoppdragelse – på din eller min måte?