«Jeg vil at han skal svare! Nå! Ærlig og gjennomtenkt!»
Hun som ønsker seg det, har ventetog lengter etter – at han skal forholde seg aktivt til henne og spørsmålene hennes. Hun har prøvd utallige ganger – uten å få den responsen hun trenger.
Det hun ikke ser, er paradokset hun utsetter ham for
For å oppnå et ærlig og gjennomtenkt svar, kan hun: * Fjerne tidsfristen * La ham få vite at hun vil lytte og ikke være kritisk * Gi ham nye, positive erfaringer
Lykkelige par lever etter denne trossetningen, hentet fra verdens fremste samlivsforsker, John M. Gottman (Gottman, 2015, s. 119-122). – Når han ser at hun blir lei seg, slipper han alt han har i hendene. – Når hun merker at han er bekymret, lar hun andre vente.
Gottman beskriver det ubehaget man kan oppleve når partneren uttrykker negative følelser, selv om det ikke handler om deg. Noen overser det, andre velger å vende seg bort eller gå, men her er forskerens anmodning: «Det er en stor fordel for ekteskapet ditt»… «om du ikke snur deg vekk når han eller hun er fortvilet».
Du kan gjøre trossetningen til din ved å gjenta den og trene:
«Når du har det vondt, stanser verden og jeg lytter»
Det handler om at de positive følelsene trumfer de negative. – At selv om man er oppriktig skuffet eller irritert over noe som skjer, så rokker det likevel ikke ved dette:
Hvis bestefaren eller moren din har prøvd å ringe deg, ring tilbake
Hvis du har ringt uten å få kontakt og vil være på den sikre siden, send melding i tillegg
Det er uhøflig å avslutte en telefonsamtale brått og uten noe adjø
Har du av en eller annen grunn behov for å avslutte brått, skrik/hvisk et hastig farvel
Hvis du drister deg til å ringe noen:
– Presenter deg selv og si kort hvorfor du ringer. Ikke bare si «Hei, det er meg» eller «Ola her» hvis du ikke er sikker på at du er lagret på den andres telefon – Spør om det passer at du forstyrrer, særlig hvis du har et lengre budskap – Snakk normalt inn i telefonen, ikke rop. Selv om det er bråkete rundt deg, kan det være stille hos den du snakker med – Smil – det kan merkes, også gjennom telefonen – Er den eller de i den andre enden på høyttaler i din ende, så si ifra med en gang – Ikke legg igjen talebeskjed
Hvis du sender til ukjente: innled med å si hvem du er og hvorfor du tar kontakt
Ikke ta for gitt at andre har lagret nummeret ditt hvis det ikke er en god venn
Når du skriver store bokstaver, har det samme effekt som om du ROPER NOEN OPP I ANSIKTET
Dødsbudskap og skilsmissebegjæringer bør ikke tas pr tekstmelding
Får du en lang avhandling, virker det demonstrativt å bare svare med OK. En viss gjensidighet er påkrevet
Har noen avsluttet en samtale med et OK eller en tommel opp, trenger ikke den andre parten også å avslutte med OK og tommel opp
Får du et spørsmål på SMS, må du faktisk svare
Det er vanlig høflighet å svare på tekstmeldinger selv om de ikke har et spørsmål som må besvares
Svartid avhenger av innholdet, men det meste fortjener en respons innen et døgn. De fleste vil vente svar i løpet av de første 20 minuttene
EMOJIER
Vær oppmerksom på at emojis kan se forskjellige ut avhengig av hvilken telefon eller plattform den leses på
Pass på å avstemme ordbruk og emoji-bruk, slik at budskapet ikke er til å misforstå
Vær tilbakehholden med å bruke emojis i jobbsammenheng eller ellers ved en formell henvendelse
Begrens emoji-bruken når du flørter med noen du ikke kjenner
Husk at yngre og eldre mottakere kan ha ganske ulikt forhold til emoji-bruk
Det er fortsatt gangbart med smil i form av et kolon og en halv parentes
UVETTIG MOBILBRUK
Er du i et møte og trenger å ta opp en telefon eller PC, er det greit. Hvis ikke, la den ligge
Mobiltelefonen bør være ute av syne når vi spiser middag, er i møte eller prater med andre mennesker. Unntak: når du må følge med på barnevakten eller sykdom i nær familie
Noen soner bør være helt mobilfrie:
– Når du henter barn i barnehagen eller på skolen – Når du har sex – Når barnet ditt vil vise deg et nytt triks – Når du er i en romantisk middag for to – Når du er i terapi – Når du er i middagsselskap – Når du er i begravelse – Når du befinner deg på et toalett – Når du er med på direktesendt TV eller radio
MELDINGSTJENESTER (eks Messenger, WhatsApp)
Det er på sin plass å svare raskt
Ikke begynn å svare så den andre kan se at du
skriver, for så å slutte
Når du skriver; husk hele tiden hvem som er
medlem av gruppa. Selv om ikke alle er like aktive, kan de fortsatt lese det
som skrives, så ikke si noe om dem
Vær ekstremt nøye med å sjekke hvilken chat du
er i før du trykker «send»
Ikke baksnakk
Én regel trumfer alle andre: Det som sies i
gruppa, blir i gruppa
Folk som sender ubehagelige meldinger, kan
blokkeres
I det siste har jeg snakket med foruroligende mange menn som er redde for å miste kona si. De er tydelig preget; skifter stadig stilling i stolen, drar hendene gjennom håret og kjemper mot gråten.
Mange jeg snakker med har dårlig samvittighet for tanker, følelser eller fantasier de opplever som uakseptable. Det kan for eksempel handle om en annen enn den de lever sammen med.
Dette er mennesker med lojalitet til partneren og med samvittighet – ikke bare for hva de gjør, men også for hva som foregår i deres indre verden. Her kommer et sentralt skille:
Vi kan ha god kontroll på hva vi foretar oss; hva vi sier og gjør. Det gir mulighet for lojalitet og trofasthet. Det vi imidlertid ikke har så god kontroll over, er impulser, drømmer og fantasier. Dette hører til vårt indre liv og er en del av vår natur.
Dersom det indre livet stadig kretser om noe som kan være en trussel for nærheten i forholdet, kan det være klokt å lære seg strategier for å styre tankene i en annen retning. Hvis det indre livet ikke representerer noen trussel; kan det få leve sitt eget liv?
Hvordan er ansvaret fordelt mellom dere? Mitt inntrykk er at mange har en tredelt fordeling, ikke uttalt:
* 1/3 ansvar tar jeg selv * 1/3 ansvar legger jeg på partneren min (kanskje overvåker jeg ham/henne med et litt kritisk blikk) * 1/3 ansvar overlater jeg til tilfeldighetene
Rent matematisk er det ikke noe i veien for en slik fordeling. – Men er du klar over effekten det kan ha for parforholdet, og ikke minst deg selv, om du tar 100% ansvar? En alternativ måte å tenke på:
Jeg tar ansvar for at daten blir vellykket! Det gjør jeg gjennom holdning og handling – partneren min vil legge merke til det. Jeg er ikke avventende eller kritisk til hva hun/han foretar seg, men tar ganske enkelt ansvar selv. Uansett hva som måtte skje, står jeg løpet ut.
Hvis partneren din ikke fikser det: gled deg over egen innsats og resultater. Hvis det skulle vise seg at partneren din også tar ansvar, er dere to om å dra inn suksessen.
«Jeg har alltid sagt at jeg ønsker meg en mann som virker», sier hun og utdyper: «En som tar ansvar, fikser og ordner». Hun fant en som virker.
Paret skulle få flere utfordringer enn gjennomsnittet. Over tid tæret det på forståelse og raushet, og det kom til et punkt hvor hun synes han virket «for mye». Ansvar, fiksing og ordning ble et problem.
Paret endte opp med brudd og levde hver for seg. De måtte mestre livet og utfordringer på egenhånd. Etter 1 år fant de sammen igjen, og det er her jeg møter dem.
I det vår første samtale skal avsluttes, ber jeg begge tenke ut én setning som vil være godt for den andre å høre. Hennes setning kommer her: «Jeg har savnet deg helt siden du dro».
I vår andre samtale får paret lære om de fem kjærlighetsspråkene. Hennes kjærlighetsspråk er «tjenester», sier hun og utdyper: «at han ordner og fikser». Ringen er sluttet.
Vurdert eller snakket om å søke hjelp for parforholdet – men det ble med det?
Jeg treffer mange par som gjerne skulle søkt hjelp før, og det er trist å være vitne til konsekvensene etter måneder eller år med skuffelse og frustrasjon – når det kunne tatt en annen vending.
