Hun har vært ustabil i humøret og vekslet mellom irritasjon og tårer. Dette gjør ham alltid på vakt; han vet ikke når han er ønsket og når han er et irritasjonsmoment – best å ligge lavt i denne delen av syklusen.
I dag ser hun direkte på ham uten kritikk eller tårer, og sier at hun tror det er hormoner. Det tror han også.
Informasjonen gjør ham trygg, sterk og forberedt: • Kritikk vil han ikke ta innover seg • Svingninger vil han ikke bli en del av • Tårer vil han ta på strak arm
Gavekort hvor du tilbyr tjenester 0,- Klinevinen Cline Sonoma Coast Pinot Noir 199,90 Sex fra Ah til Åh Bok med inspirasjon og konkrete tips 349,- Drømmedate – du inviterer! Fuelbox med spørsmål for å starte samtaler 599,- Terapitime for par. Valgfritt innhold Skytedate Oslo Skytesenter fra 1.500,- pr. par Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel Kjærestehelg Inspirasjonsreise, ta kontakt for priser Perler i ulike prisklasser: «I det gamle Hellas trodde de at perler hadde magisk kraft. Perler bragte eieren lykke, elskov og styrke. Spåmenn brukte perler for å tyde fremtiden. Og overklassen brukte dem i håp om å vinne kjærligheten» (Gullsmed Rørvik A/S 2017)
Jeg hadde fortalt noen om denne – i mine øyne – kreative idéen uten å få nevneverdig respons. «Kanskje ikke de skjønte det», sier mannen min, «at baksten er underordnet». Det samme er vinen.
Suksessen bestod i å gjøre noe annerledes, noe sammen og noe vi gledet oss til. Det var fredag ettermiddag, vi spilte musikk, åpnet vin, bakte julekaker og tok smaksprøver. Det var morsomt, hyggelig – og produktivt. Vi fikk lyst til å gjøre det igjen, og noen dager senere kom enda et kakeslag i boks.
Han er midt i et resonnement som beskriver ham i samspill med andre. Historien er full av utfordringer og hans forsøk på å håndtere dem. Han veksler mellom entusiasme og skam, og så utbryter han:
«Jeg er skikkelig gær’n i hue!»
Bak entusiasmen aner jeg et ønske om å bli forstått og bekreftet. Under skammen ligger en usikkerhet på om han er normal.
«Jeg tror ingen er A4 i hodet», sier jeg. Han tenker seg om. Etter fortsettelsen å dømme, tror jeg han har fått den forståelsen han trenger. Og bekreftelsen på at han er normal.
Jeg regner med det er flere der ute som synes det er helt greit at ikke hjernen blir skannet og avslører alt..? Som har følt seg utenfor og annerledes? Akkurat det gjør deg veldig normal.
Usikkerheten blir mindre når man deler. Men først trengs motet til å gjøre det.
Når par beskriver sine krangler og konflikter – eller jeg ser det utspille seg foran meg – handler det gjerne om at begge blir opprørt, avbryter hverandre, forklarer og prøver å gjøre seg forstått.
Når en profesjonell strukturerer samtalen, er det lettere å beherske seg og anstrenge seg for å forstå. – Og så lurer paret på hvordan de skal klare det hjemme på egenhånd, uten å gå inn i det vanlige mønsteret. Forslag:
Utsett responsen til i morgen!
Fremgangsmåte: Den som er mest opprørt (bekymret, frustrert eller lei seg), er førstemann til å presentere hvordan det ser ut fra hans/hennes ståsted. Den andre lytter oppmerksomt og anstrenger seg for å forstå. Ingen kommentarer eller innvendinger. Før avslutning, foretas en kvalitetssikring ved at den som har lyttet, oppsummerer hva man har oppfattet. Den som er opprørt, supplerer ved behov. AVSLUTNING.
NESTE DAG gjennomfører man tilsvarende sekvens, hvor den som lyttet, får komme med respons og presentere sine betraktninger – og få samme oppmerksomhet, oppsummering og mulighet for å supplere, som den andre fikk dagen før.
Når teknikken har stor effekt, handler det om at man ved å hale ut prosessen på denne måten, er mer fokusert og følelsene bedre regulert, enn når man snakker i munnen på hverandre. – Med tilsvarende mulighet for å bli hørt og forstått – uten krangel og konflikt.
Studere og/eller jobbe? Pusse opp nå eller senere? Barnevakt eller tid med barna? Trene eller hvile? Reise langt eller kort? Treffe en venn eller bli hjemme? Klage på karakteren eller ikke? Si det som det er eller ta en hvit løgn?
Se for deg at det finnes en fasit!
Den ville ta alle forhold i betraktning og komme opp med beste løsning. Du ville i etterkant vite at det ble helt riktig – for deg.
Du vet ikke hva den er, men ved å se for deg at den finnes, retter du oppmerksomheten direkte mot beste løsning, fremfor å dvele ved forventninger og konsekvenser og veie for og imot.
Se for deg en himmel full av stjerner. Hver stjerne representerer en gyllen mulighet. Når man blir oppmerksom på den, kan man gripe den og trekke den til seg. Oppleve et gyllent øyeblikk.
De to blir stående i heisen alene. Ingen ting som tar oppmerksomheten. Ikke noe sted å haste til. Tiden står stille. De ser på hverandre. De kan stå der og se, til heisen stopper. ELLER de kan kaste seg rundt halsen på hverandre i en lang og inderlig omfavnelse.
Hun står på kjøkkenet og bretter tøy. Han går forbi og ser hva hun holder på med. Hun kan fortsette å brette, til han går. ELLER hun kan sette opp et ertende smil og kaste plagg på ham. Han kan gå bort og kile henne til hun skriker. Og fortsette å brette sammen med henne.
Han skal til vaskehallen og vaske bilen, han sier han blir ikke lenge. Hun kan la ham dra, og fortsette med sitt. ELLER hun kan si: «Vil du jeg skal bli med?» Han vil det. De kan kjøpe is til hjemturen. Og minne hverandre på hvor fint det er med sånne små øyeblikk i hverdagen.
«Klag ikke under Stjernene over mangel paa lyse Punkter i dit Liv» Henrik Wergeland
Det hender jeg blir vitne til at noen får den triste beskjeden at det er slutt. Det er som om tiden stopper opp. Livet er ikke over, men samlivet er over – for noen kan det føles som slutten på alt.
I det ulykkelige øyeblikket lurer jeg på om intensiteten i fortvilelsen over å bli forlatt, kunne kommet i form av innsats for forholdet – på et tidligere tidspunkt. Det vil vi aldri få vite.
En tragedie for noen, blir en tankevekker for andre: Er det samsvar mellom den betydningen kjæresten
din har for deg, og innsatsen du gjør for forholdet?
… «er ikke tristhet det første som slår deg», sier han. Han opplever henne ofte som irritert og avvisende. Han sier det noen ganger kan være begrunnet; at han prioriterer jobben høyt og ikke tar nok ansvar hjemme. «Men like ofte kan det være helt ubegrunnet og det føles veldig urimelig».
I løpet av samtalen har det kommet frem at bak irritasjonen ligger andre følelser, som har vært vanskelig å formidle: hun er trist. Hun opplever at de har mistet kontakten og at hennes fremstøt ikke har nådd frem. Hun har savnet ham.
Det tar tid før han klarer å legge til side egne reaksjoner på all hennes irritasjon. Men måten hun nå henvender seg på, gjør ham mer mottagelig. Det er her vendepunktet kommer:
HUN uttrykker seg på en ny måte. HAN lytter annerledes enn han pleier.
Det er dette par søker hjelp for, men det går også an på egenhånd: 1) Start med deg selv og få tak i hvilke følelser som ligger bak irritasjonen 2) Sørg for å få den andres fulle oppmerksomhet før du deler 3) Gi den andre tid til å omstille seg
Paret har ønsket hjelp til å lege gamle sår; ting som har skjedd for lenge siden, men som fortsatt kommer i veien for å ha det bra.
Første gangen vi gjør dette, blir han satt i lytteposisjon mens hun lar seg intervjue. Hun snakker om tillitsbrudd flere år tilbake i tid og hva det gjorde med henne. Det som har manglet frem til i dag, er at han lytter, viser at han forstår hvordan det var for henne, tar ansvar og beklager.
Han klarer seg utmerket i lytteposisjon. Det er på tide å gi henne respons, og for sikkerhets skyld sjekker jeg ut før jeg gir ham ordet, om han har forstått oppdraget. Hans umiddelbare «ja» er ikke helt overbevisende, og jeg ser inntrengende på ham og sier:
«Det er avgjørende hvordan du møter henne nå»
Han nøler og får tilbud om en time-out for å bli helt klar. Han velger å rusle opp og ned korridoren mens hun og jeg venter i stillhet. Etter tre minutter kommer han tilbake og sier han er klar, denne gangen overbevisende.
Det skulle vise seg at han var klar, og leverte en praktfull respons. Når vi etterpå oppsummerer og jeg spør om det var krevende, svarer han at «det var avgjørende at du sa det var avgjørende».
Neste gang vi møtes, er det han som skal få hjelp til å lege sår. Han snakker om en gang han var redd hun var utro, og hun ikke møtte hans behov for trygghet.
Blank i øynene beskriver «hun som ikke pleier gråte», hvor lei seg hun er for det.
