Et par som har gått i parterapi en stund, har lært kommunikasjonsteknikk og å forstå hverandre bedre. Vi har jobbet med vonde erfaringer og deres reaksjoner på disse. For henne har det i mange år vært vanskelig at han har prioritert jobben så høyt. For ham har det i mange år vært vanskelig at hun blir fort sint, veldig sint og langsint.
Begge har strukket seg langt for å gjøre ting annerledes og de er enige om at det går bedre. I denne samtalen var temaet barneoppdragelse. Han forklarte at de var enige i målsetningene, men uenige i hvordan de skulle få det til. De beskrev en konkret situasjon der sønnen hadde brutt avtaler og blitt fratatt først tilgang til nettet og så TV-kort. Mor dro i butikken og ba far følge opp, noe han ikke gjorde. Han sier han var så sliten at han ikke klarte. Jeg vet at det stemmer, han har vært veldig sliten veldig lenge, han føler seg ikke frisk og han har bestilt time hos lege.
Jeg spør om det er rom for å være ekstremt sliten, å si til den andre at: «Jeg er enig i at vi må følge opp, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare det sånn som jeg har det nå, hvordan kan vi løse det?» Kvinnen reagerer spontant med sinne. Hun blir minnet om alle de årene hvor hun har følt seg alene om barna og ansvaret hjemme, og vært sliten og bedt om støtte. Hun blir først kritisk og anklagende, lener seg forover i stolen. Så blir hun fortvilet og lei seg, synker sammen og tørker tårer. Han sitter frustrert og lytter, kommer nesten ikke til orde.
Etter noen minutter er hun rolig. Hun trekker pusten dypt og sier: «Jeg ønsker at du følger opp, i hvert fall.» Hele hennes kroppsspråk tyder på at freden har senket seg. Hun er klar for å gå videre. Spørsmålet nå, er om han er klar. Jeg tegner opp en loop og kommenterer det som skjer. Den rette linjen symboliserer parets utvikling. Loopen representerer hennes voldsomme følelsesutbrudd, som går «rett til værs» før den bøyer av og føyer seg inn på sporet.
Paret forstår tegningen. De sier en loop varer kortere enn før; da kunne følelsene hennes komme helt ut av kontroll og det kunne vare en dag. For ham ble det overveldende og han trakk seg unna. Det gjorde henne ikke mindre frustrert. Jeg spør om han kan forholde seg til at hun igjen er på sporet, om han kan fortsette videre sammen med henne. Han sier han kan. Han sier det er en ny måte å tenke på.
Det er grunn til å tro at paret kan få det enda bedre sammen. Mannen vil få nye erfaringer, der hun etter følelsesutbrudd kommer raskere tilbake til normalen. Kvinnen vil få nye erfaringer med at han ikke trekker seg, hun trenger ikke lenger bli så frustrert. Her er grunnlag for nytt samspill.
Relevant innlegg:
Det går opp og ned her i verden
