… sier jeg til meg selv. En indre samtale, ingen ord kommer ut. Det er min måte å beholde kontroll når følelsene blir aktivert og man kunne være fristet til mindre sivilisert kommunikasjon.
«Hold munn!» En kort instruksjon fra meg til meg. Som gjør at ukloke og uheldige utsagn kan forbli usagt. Og som sparer meg for skyld, skam og oppklaringer i etterkant.
Det funker ikke alltid. Men for et virkemiddel når det virker!
Relevant innlegg:
Kvalitetssikring av viktige budskap
Det unge paret forteller at de hadde kranglet. Han hadde slengt med leppa og trodd han var morsom. Hun hadde blitt såret og var sur. Han prøvde å forklare at det ikke var vondt ment. Hun prøvde å få ham til å forstå at det ble vondt – for henne.
Like fullt måtte de i butikken og handle mat. De tok ansvar for hvert sitt barn og gikk hver for seg mellom hyllene. Det var det som skulle til. Hun fikk betenkningstid. Hun visste jo at han ikke mente det vondt.
De møttes i kassa med hver sin handlevogn og hvert sitt barn. De sto og så på mens varene ble slått inn. Ingen gikk videre for å pakke i poser. Hun bøyde seg frem og omfavnet ham. Han kysset hånden hennes før han så seg rundt, litt forlegen. Det var ikke mer som skulle til.
Mannen har samme kjør på jobb; langsiktige strategier og detaljplanlegging. Det blir rent for mye. Han får nok, han orker ikke, «det går ned en rullegardin.» Så hvis han ser fotballkamp når hun sier hun skal på jentetur den og den helgen, får han det ikke med seg. -Eller hvis han leser nyheter når hun spør om de skal dra bort en helg de har tilgang på barnevakt. Han mumler ja og de innser først noen uker senere at det kolliderer med gutteturen.
HUN føler seg nedprioritert. HAN føler seg presset. BEGGE ønsker både kjærestehelger, jenteturer og gutteturer. Vi oppsummerer at det handler ikke om prioritering. Det handler om kommunikasjon. Presset kan reduseres. Paret får to utfordringer:
1. Når hun skal avklare noe som er viktig for henne, skal hun sørge for å få blikkontakt, være tydelig og vente på svar. For eksempel: «Jeg vil veldig gjerne ha deg med til Oslo den og den helgen. Da kan vi låne leilighet og barna kan være hos foreldrene mine. Vil du være med?» Han sier det vil være perfekt for ham, da vil han legge det inn i kalenderen med én gang. For han har lyst. Hun har høy prioritet.
2. De skal ha en samtale en dag de har god tid uten barn, jfr. Å ramme inn en samtale. Han skal forklare henne hvordan han har det i forhold til planlegging – hjemme og på jobb. De skal ikke diskutere konkrete aktiviteter og hun skal ikke komme med sin side av saken. Det skal handle om ham. Hun skal vise interesse og gi støtte. For hun VIL forstå ham. Og hun ønsker å redusere presset.
Paret sier de tar utfordringen. Jeg gleder meg til å se resultatene.
«…har mannen min lett for å overse meg eller avbryte når jeg snakker. Han retter ofte på meg og kan godt begynne å krangle selv om det er andre der. Jeg føler meg mindreverdig, og det blir bare verre med publikum. Jeg tror ikke han ser det selv, han protesterer i hvert fall vilt når jeg konfronterer han med det. Nå har jeg begynt å bare tie stille, men jeg tror jo ikke det er noen bra løsning, heller».
Til kvinnen som blir oversett
Dette høres ikke bra ut. Jeg forstår at det er særlig ille for deg når andre er vitne til at mannen din overser, avbryter eller korrigerer deg. Du er kanskje redd de skal tro at du ikke har noe å bidra med? Eller at mannen din ikke har respekt for deg? Har han det?
Det er ikke uvanlig at vi ikke ser selv hvordan vi virker på andre. Enda mindre hvor destruktivt det kan være for parforholdet. Jeg anbefaler deg å ta det opp med ham i en ikke-konfronterende form. Fortell ham hva du opplever. Gjør ham oppmerksom på din siste strategi: å tie. Jeg er enig med deg i at det ikke er noen god løsning – det høres ut som resignasjon? Gjør ham oppmerksom på at dette er alvorlig for forholdet deres.
Jeg anbefaler at du gir ham en ny mulighet for innsikt ved å presentere det på en ny måte, du kan gjerne vise ham blogginnlegget. Hvis han på nytt går i forsvar, ikke vent med å søke hjelp.
Det finnes familievernkontorer over hele landet.
Noen par er så heldige å ha samme humor. Til tross for at de strever med sine ting, eller til og med er kritiske til hverandre, kan de le av de samme tingene. De kan møte hverandres blikk med glimt i øyet eller være ironiske på egne vegne, og ler sammen.
Ikke alle har det sånn. Om man ikke skulle være en fullt så heldig match hva humor angår, vil de aller fleste som har blitt foreldre, oppleve at barna kan fremkalle smil og latter. Å le sammen er en unik felles opplevelse. Det er avvæpnende og frigjørende. Det oppstår helt av seg selv, man kan ikke bestemme seg for det. Men – man kan øke mulighetene:
Kan en god latter forlenge samlivet..?
«… en matte som rulles ut der prominente gjester skal gå, blant annet brukt til VIP’er. Brukes også til å markere en åpning» (Wikipedia 2014)
Paret forteller at de hadde kranglet en del og vært ganske irriterte på hverandre i 3-4 dager. HAN hadde tidligere fortalt at hun pleier være langsint. HUN hadde utdypet at hun vender seg innover og blir stille, hun lurer på om det kan være for å signalisere at hun ikke har det bra når de har kranglet.
Etter 3-4 dager strakte han ut en hånd. Før han kjørte hjem, sendte han en melding. Han spurte om ikke de kunne bli venner igjen. Han sa han ville de skulle ha det fint sammen. Han skrev hvor glad han er i henne og barna. HUN forteller:
«Jeg vil ikke krangle!»
«Og så svarte jeg at jeg ville også være venner, at jeg ble glad for meldingen og ba ham komme hjem.» HAN tar ordet og sier at det gjorde så inntrykk at han fikk tårer i øynene og måtte kjøre til siden for å lese meldingen ordentlig, se om han hadde sett rett.
«Det ble litt rart da,» sier hun, «når han kom hjem. Så sto vi der og så på hverandre.» Begge smiler. «Så sa vi: ja, da får vi vel lage middag, da. Og så laget vi middag. Og så ble vi venner og så glemte vi at vi alt sammen.»
Paret får stor anerkjennelse. HAN for sitt initiativ til forsoning. HUN for ny strategi. Jeg sier til paret at jeg ser for meg en rød løper rullet ut foran dem. Den representerer muligheter. For en ny retning og nye, positive erfaringer.
Det er bare å begynne å gå.
…. sa hun. Paret har gjort en betydelig innsats og fått til bedre kommunikasjon. Til tross for dette endte hun opp hjemme alene på bursdagen sin.
«Vi hadde vært ute og spist middag sammen. Så ble vi bedt hjem til en kompis av ham. Jeg hadde ikke lyst, jeg ville hjem. Han spurte om jeg ville han skulle bli med, men jeg sa det var greit at han dro. Han spurte om det var helt sikkert. Jeg sa ja og dro hjem. Der satt jeg, stuck, alene. Datteren vår lå og sov, noen måtte jo være hos henne. Jeg tenkte på mamma og pappa, at de skulle vært der. Jeg lurte på å ringe til dem. Men så endte jeg opp med å pusse mynter etter bestefar».
Vi prøver å finne ut hva det kan handle om. Han lurer på om hun er redd han skal bli sur hvis hun nekter ham noe. Hun sier nei, det er ikke det. Men hun har ikke lyst til å være en som nekter ham noe, en som begrenser. Jeg tegner på tavlen to ytterpunkter: selvutslettende og selvhevdende. Hun har ikke helt klart for seg hva det vil si å være selvhevdende. Det har han, og hun får masse input. Jada, hun forstår.
Vi utforsker alternative svar når han spør om det er greit at han drar, hvis hun egentlig ikke synes det er greit. Og ender opp med: «Jeg har aller mest lyst til å ha deg hjemme på bursdagen min, er det greit for deg?»
Han smiler. Han gleder seg til at hun blir mer selvhevdende og til å høre henne si direkte at hun vil ha ham der. De to inspirerer hverandre, og hver gang vi treffes har de kommet et skritt videre. Til sommeren gifter de seg.
Jeg tror alle mennesker innerst inne har noe man kjenner at man ikke kan si til NOEN. Det kan være fordi man tenker at det er: egoistisk, spesielt, umodent, ulovlig, uetisk, primitivt, illojalt, vondt for andre.
Det er gjerne knyttet til følelse av skam. Dypest sett handler det om frykt for ikke å bli elsket. Vi er redde for å bli foraktet, avvist. OM det vil fungere å ikke si det til noen, beror på hvordan vi takler å leve med det alene. Kan dette være til hjelp?
Ta vare på deg selv.
Man tar seg bedre tid, lytter mer oppmerksomt og er mer bevisst på hvordan man formulerer seg.
Velg et avgrenset tema og avtal hvor lenge dere skal holde på. En penn fungerer som mikrofon. Den som har mikrofonen, har ordet. Man velger ut max to setninger man ønsker å formidle, i forhold til valgte tema. Det kan f.eks. være hva du mener om saken, det kan være dine reaksjoner på en situasjon eller det kan være spørsmål. Når de to setningene er sagt, beholder man mikrofonen mens den andre gjentar med egne ord hva hun/han hørte. Hvis hun/han hørte riktig, får hun/han overta mikrofonen.
Teknikken krever trening. Par som lærer seg å bruke den, rapporterer at de etterhvert slutter å følge den 100%, men at de har lært seg å lytte til hverandre på en ny måte, at de forstår hverandre bedre og krangler mindre.
DET ER LETT å føle seg liten når man har tatt feil, gjort noe dumt eller fattet en uklok beslutning. Og for å føle seg sterk og stødig, velge å stå på sitt. Også kalt stolthet.
DET ER IKKE LIKE LETT å huske på at man blir ikke mindre i andres øyne av å innrømme feil, være ydmyk eller gjøre om på en beslutning – man blir større. Man viser styrke til å stå for sin svakhet, mot til å møte motstand. Det skaper tillit og respekt.
Det er ingen skam å snu, jfr Knut Arild Hareide oktober 2013