Jeg tror alle mennesker innerst inne har noe man kjenner at man ikke kan si til NOEN. Det kan være fordi man tenker at det er: egoistisk, spesielt, umodent, ulovlig, uetisk, primitivt, illojalt, vondt for andre.
Det er gjerne knyttet til følelse av skam. Dypest sett handler det om frykt for ikke å bli elsket. Vi er redde for å bli foraktet, avvist. OM det vil fungere å ikke si det til noen, beror på hvordan vi takler å leve med det alene. Kan dette være til hjelp?
- Å vite at de aller fleste har NOE de ikke vil si til NOEN.
- Én gang for alle gjøre en grundig vurdering av konsekvensene ved å dele det med noen, og konsekvensene ved å holde det for deg selv. Sette av tid og sted for vurderingen. Skrive ned og veie for og mot. Tenke etter og kjenne etter. Vurdere på kort sikt og på lang sikt. Ta et valg og følge det.
- Bestemme deg for hvor ofte du skal tenke på det, og bevisst avlede tankene når det dukker opp utenom dette.
- Akseptere at du som alle andre har dine svakheter.
- Minne deg selv på at du er så mye mer enn dette.
Ta vare på deg selv.