Du tar deg sammen når du er med venner og kolleger. Du tar deg sammen som sønn eller datter, søster eller bror. Du tar deg sammen som forelder. Og mest sannsynlig tar du deg sammen som partner. Det kan være ganske strevsomt.
En mann sa det på denne måten: «Jeg synes helt vanlige middager er slitsomt. Jeg er sliten etter jobb og må sitte der rundt bordet og stille spørsmål og svare på spørsmål, oppføre meg som et forbilde. Jeg gjør det jo hver dag og det går greit. Men jeg må ta meg skikkelig sammen.»
En kvinne beskriver det slik: «På jobb må jeg alltid være fit for fight. Sprudlende og pratsom, bidra med ideer og initiativ. Det er en skikkelig trivelig arbeidsplass og jeg er veldig fornøyd med miljøet, men jeg er ikke meg selv der. Det er når jeg kommer hjem til samboeren. Da kan jeg slappe helt av.»
Vi anstrenger oss og tar oss sammen. Til vi kommer dit hvor vi kan slappe av. For noen er det alene, for noen er det med kjæresten. For noen er det i naturen, for andre er det på reise. Vi slapper av og får kontakt med oss selv. Har du tenkt på hvor det er for deg?
Det er viktig å ikke ta seg sammen hele tiden. Å slippe ansiktsmuskulaturen på plass og senke skuldrene. Å være DEG. Når var sist du ikke tok deg sammen? Når er neste gang? Sørg for at det ikke blir lenge til.
Ole Paus synger av og for Lene Marlin: Masken
Relevante innlegg:
Hvorhen har du det travelt?
Mer lykke?
En som er der for MEG?