… sa han som siste ord før de skulle dra. Paret går i parterapi og har kommet til siste punkt på listen over vanskelige temaer: ekteskap.
Hun vil gifte seg, han vil ikke. Deres erfaring med temaet til nå, er at hun bringer det på bane ca hvert halvannet år, og det blir krangling hver gang. Gjennom parterapi har de fått nye måter å kommunisere på og jobbet seg systematisk gjennom vanskelige temaer. Denne gangen gjør vi en øvelse i å forstå hverandre bedre. I tillegg får paret i hjemmeoppgave å vurdere:
-HUN: Er det noe som vil påvirke kvaliteten ved forholdet positivt, dersom hun gir slipp på sitt ønske om å gifte seg, og forsoner seg med situasjonen?
-HAN: Er det noe som vil påvirke kvaliteten ved forholdet positivt, dersom han gir slipp på sitt prinsipp, og blir med på å gifte seg?
Paret sier de tar oppgaven. De skal ikke dele sine tanker om temaet før vi sees igjen. Vi avslutter samtalen med at begge skal si en setning som gjør godt for den andre å høre. Det er da han sier:
«Jeg tror vi finner en løsning»
Hun ser oppmerksomt på ham. -Det ville ikke vært rart om hun tolket ham dit hen at han vil gi etter. Jeg tror ikke han mente at han har tenkt å gi etter. Jeg tror derimot hans løsningsfokuserte utsagn handler om to ting:
- Paret har fått erfaring med å håndtere vanskelige temaer – det gir grunn til å tro at de klarer dette også
- De har erfart at når begge bidrar, gir det resultater. Han innser at en av dem må bidra her. Han vet ikke hvem, men han tror ingen av dem er helt låst
Da dette innlegget ble skrevet, visste ingen utfallet. Men jeg var overbevist om at han hadde rett. Tre måneder senere møtte jeg paret for en oppsummeringssamtale. Han hadde funnet en løsning…
Relevante innlegg:
Bør han fri?
Den magiske bryllupsnatten