I vranglås

Couple quarreling with each other
Hvis man skal leve godt sammen med et annet menneske, er det viktig med fleksibilitet. Det er viktig at det er rom for begges behov. Det er viktig at man kan prøve seg frem og gjøre nye erfaringer. Og det er viktig at ting kan være i utvikling og endre seg med tiden.

Det hender jeg møter par hvor den ene har bestemt seg for noe og ikke er til å rikke på. Det kan hende hun har prøvd mange ganger før, og er redd for å bli skuffet igjen. Eller at han har overskredet sine egne grenser, og det er ikke mer å gi. Og så hører vi den ene si: «Det er uaktuelt», «Det kan du bare glemme» eller «Det kommer ikke til å skje».

Det som SKJER, er at samtalen låser seg der og da. -Og samspillet låser seg i fortsettelsen. -For hvilke muligheter finnes da, hvis den ene har sluppet ned en bom? Kan hende den andre reagerer med å resignere; å innrette seg på bekostning av egne behov. Eller kan hende den andre reagerer med protest: «Da bryr jeg meg ikke om deg og dine meninger, jeg gjør som jeg vil». Resultatet blir parallelt løp, og de mister det fellesskapet de kunne hatt.

Det er fullt mulig å føle/mene/tro at man ikke klarer eller er villig til kompromiss eller endring. Problemet oppstår når man hevder det. Så når du kjenner at du har prøvd mange ganger og har gitt opp, kan du bli med på å prøve igjen – for parforholdets skyld? Eller når du har overskredet egne grenser, kan du gi uttrykk for at det er overveldende NÅ, men at du er villig til å vurdere det igjen, senere?

På denne måten viser du at det er muligheter. Der det er rom for muligheter, kan ting skje. Rett som det er, er jeg vitne til at par kommer opp med løsninger de ikke har kommet på tidligere. Stadig vekk ser jeg at par som får nye erfaringer, vurderer ting annerledes. Og ikke minst ser jeg at par som opplever godt samspill, blir mer velvillig innstilt.

Å gå i vranglås kan beskytte deg mot endring. Det hindrer parforholdet ditt i utvikling. Klarer du å låse opp og se hva som skjer?