Et aktuelt tema for mange par, er hvorvidt mannen skal delta i jakta og hvor lenge det er greit at han er hjemmefra. Det er ikke vanskelig å forstå begge parter. HAN argumenterer for sosialt fellesskap og tradisjoner, i tillegg til jakta i seg selv. HUN argumenterer for ansvar i hjemmet og påpeker ikke minst varigheten av hans fravær.
Bidrag til løsning:
- Skifte fokus fra individuelle behov til hva som er best for paret
- Langsiktig tenkning. Beste løsning her og nå kan være uheldig for livskvalitet på sikt
- Å snakke om det kan fjerne usikkerhet og antagelser
- Å ønske seg og foreslå, skaper mer velvilje enn å kreve eller true
- Et årshjul gjør fraværet forutsigbart og mulig å planlegge. Det gir begge mulighet for egentid og selvrealisering
- Ved å erklære noen begivenheter som tradisjoner, slipper man samme diskusjonen hvert år
- Planlegge for «redusert bemanning» i hjemmet i den aktuelle perioden. F.eks senke standarder for ryddig og rent, enklere måltider, begrenset aktivitetsnivå, avlastning i form av barnepass
- Sammenligne jaktens betydning for mannen, med tilsvarende behov for kvinnen. Tilsvarende kunne vært: «Ikke ta fra henne et romantisk frieri, bryllupsplanlegging og babyshower. La henne få beholde jenteturene, shoppingen og treningen»
Ikke ta fra mannen jakta.
Relevante innlegg:
Ikke glem mannen din
«Hvem er urimelig, han eller jeg?»
«Jeg vil være den viktigste i livet hans»
Har du sagt det til ham?
Hvorfor leser menn om samliv?
Partner med «sære» interesser
«Kona mi er kontrollfreak»