Trine Huseby

92 Results for "la mannen være mann"

Ikke ta fra mannen jakta

Posted on August 21, 2018


Et aktuelt tema for mange par, er hvorvidt mannen skal delta i jakta og hvor lenge det er greit at han er hjemmefra. Det er ikke vanskelig å forstå begge parter. HAN argumenterer for sosialt fellesskap og tradisjoner, i tillegg til jakta i seg selv. HUN argumenterer for ansvar i hjemmet og påpeker ikke minst varigheten av hans fravær.

Bidrag til løsning:

  1. Skifte fokus fra individuelle behov til hva som er best for paret
  2. Langsiktig tenkning. Beste løsning her og nå kan være uheldig for livskvalitet på sikt
  3. Å snakke om det kan fjerne usikkerhet og antagelser
  4. Å ønske seg og foreslå, skaper mer velvilje enn å kreve eller true
  5. Et årshjul gjør fraværet forutsigbart og mulig å planlegge. Det gir begge mulighet for egentid og selvrealisering
  6. Ved å erklære noen begivenheter som tradisjoner, slipper man samme diskusjonen hvert år
  7. Planlegge for «redusert bemanning» i hjemmet i den aktuelle perioden. F.eks senke standarder for ryddig og rent, enklere måltider, begrenset aktivitetsnivå, avlastning i form av barnepass
  8. Sammenligne jaktens betydning for mannen, med tilsvarende behov for kvinnen. Tilsvarende kunne vært: «Ikke ta fra henne et romantisk frieri, bryllupsplanlegging og babyshower. La henne få beholde jenteturene, shoppingen og treningen»

Ikke ta fra mannen jakta.

Relevante innlegg:
Ikke glem mannen din
«Hvem er urimelig, han eller jeg?»
«Jeg vil være den viktigste i livet hans»
Har du sagt det til ham?
Hvorfor leser menn om samliv?
Partner med «sære» interesser
«Kona mi er kontrollfreak»

 

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»


Paret har gått til samtaler ca annenhver uke i et halvt år. Etter en periode der forholdet skrantet, har han fått følelser for en annen. Dette har gjort henne usikker og veldig stresset.

Paret fikk tidlig lære om stillaset, og vi gikk i gang med konstruksjon. Hos en med intenst behov for trygghet og bekreftelse, kunne det føles meningsløst å jobbe med forhandlinger og avtaler. I en av de første samtalene ropte hun:

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»

Mannen hennes responderte på utbruddet mer med frustrasjon, enn med empati. Når paret blir overveldet, må terapeuten stå tilsvarende støtt. Terapeuten har tro på stillas, og vi fortsatte prosessen.

I de siste samtalene rapporterer paret om fremgang. De har regelmessige samtaler og færre krangler. Begge har mer fokus på det positive. Det er et minimum av fysisk nærhet. Han er i gang med å finne meningsfylte aktiviteter. Begge tar ansvar for å være gode foreldre.

Hun er fortsatt usikker på fremtiden og har fremdeles behov for bekreftelse. I samtalene våre er dette et tema han er inneforstått med og hun tør å stille spørsmålet: «Hvordan kan jeg vite at du jobber for oss

Han sitter rolig i stolen, lytter oppmerksomt og ser på henne når han svarer:

«Vi har fått på plass stillaset. Det er et skritt i riktig retning»

Heldigvis har jeg sett tilstrekkelig mange par som lykkes, til at jeg kan møte hvert nytt par med håp. Mannen fremstår som troverdig når han mener det er et skritt i riktig retning – her er det om å gjøre å holde stø kurs.

Relevant innlegg:
Er det håp for oss?

 

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Den unge kvinnen har vokst opp som nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun er vant til å dele kjærlighet og oppmerksomhet med andre. Når hun nå har blitt samboer, er det én ting som gjelder:

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Kompromissløst og likefrem hevder hun det, som en menneskerett. Med den lille setningen og det store ønsket, setter hun ord på et universelt behov: å være den viktigste i livet til en annen: Jeg trenger at du er den trygge havnen jeg alltid kan vende hjem til, at du alltid vil stille opp og at du prioriterer meg. Jeg trenger å se det i handling. Ønsket hennes er ikke urimelig. Det trenger heller ikke være vanskelig, om han oppfatter det som noe hun trenger, ikke noe hun krever.
Mest sannsynlig har han behov for det samme.

Slik kan han vise henne at hun er den viktigste i livet hans (og omvendt):
– Si og vis at du er glad i henne hver dag!
– Sjekk hvordan hun har det
– Ikke glem kjærestetid
Hold det du lover
– Når det blir vanskelig, ikke avvis hennes initiativ til å snakke om det
– Hvis noe har gått galt: ta ansvar for å reparere
– Behandle henne med respekt, selv om du er opprørt
Snakk godt om henne til andre
– Vis i ord og handling at det alltid er dere to

Det kan se ut som en liste med krav, men er i realiteten en liste med muligheter. Det er nøkkelen til en trygg og glad kjæreste og et bra samliv – hvis du har funnet den viktigste i livet ditt.

Relevante innlegg:
«Han har så vanskelig for å si nei»
Partner med «sære» interesser
Ikke glem mannen din
Kjærlighetens fem språk
«Du forstår meg best i hele verden!»
Veien til kvinnens hjerte

Mannen min er ikke dyp nok

Couple argue and are not happy with each other
«Jeg kan ikke snakke med andre om det, det ville være illojalt mot ham og et nederlag for meg. Det er ikke noe i veien med ham intelligensmessig sett. Han er flink i jobben sin og godt likt av alle. Han er flink med barna også. Men vi KLARER IKKE å ha dype samtaler. Jeg mener om livet, hva vi tenker og føler, om verdier og så videre. Det er veldig viktig for meg! Når jeg prøver, har han ingen ting å bidra med. Han har bare overfladiske svar eller spørsmål tilbake til meg. Det virker som han føler at han kommer til kort, og det gjør han jo. Er det mulig for oss å komme på samme nivå?»

Til kvinnen som ønsker dype samtaler
Om det er mulig for dere å komme på samme nivå, er vanskelig å svare på. Det høres ut som du har et forsprang i forhold til refleksjon og verbale ferdigheter. Men jeg har stor tro på at det er mulig å utvikle seg og bli i stand til å gå mer i dybden.

Den type personlig utvikling pleier vanligvis å skje ved:
  • Tiden går og vi modnes
  • Man blir foreldre og ser ting i nytt perspektiv
  • Lese, lytte, diskutere
  • Studier/kurs som krever analyse og refleksjon
  • Yrkesmessig erfaring fra samarbeid og personaljobbing
  • Sosialt samspill av personlig karakter
  • Dramatiske opplevelser som krever tilpasning emosjonelt og intellektuelt
  • Individual- /par- eller familieterapi

Nå kjenner du mannen din og hans bakgrunn, noe som kan gi en pekepinn på hans potensial i den retning. Hvis du tror det er lite å hente, må du kanskje vurdere om andre verdier ved ekteskapet deres, er tilstrekkelig for deg. Noen klarer å kompensere sitt behov for å gå i dybden, med andre mennesker, og finner det godt nok. Selve den erkjennelsen og første skritt i en ny retning, kan være en stor lettelse.

Kanskje ditt aller viktigste bidrag, kan være å ta ansvar for at han ikke føler seg vurdert og kritisert. Men i stedet skape en trygg ramme basert på omsorg og anerkjennelse. Mange har nytte av spørsmål fra Fuelbox som en nøytral innledning til personlige samtaler. Eventuelt kan du forsøke å få ham med i parterapi eller på samlivskurs, i så fall vil jeg anbefale Bufferkurs. Mange blir positivt overrasket over nye sider hos hverandre når man får drahjelp utenfra.

Relevante innlegg:
Å være ensom i et parforhold
Hvem leser om samliv?
Han vil ikke bli med til samtaler

 

Hun planlegger

Posted on May 18, 2014

Depressed College Student Talking To Counselor

 Et par forteller at de er veldig ulike med hensyn til planlegging. De jobber og har små barn, så noe planlegging er nødvendig. Men så er hun mye tidligere ute enn ham. Og hun er suveren på å koordinere og fikse.

Mannen har samme kjør på jobb; langsiktige strategier og detaljplanlegging. Det blir rent for mye. Han får nok, han orker ikke, “det går ned en rullegardin.” Så hvis han ser fotballkamp når hun sier hun skal på jentetur den og den helgen, får han det ikke med seg. -Eller hvis han leser nyheter når hun spør om de skal dra bort en helg de har tilgang på barnevakt. Han mumler ja og de innser først noen uker senere at det kolliderer med gutteturen.

HUN føler seg nedprioritert. HAN føler seg presset. BEGGE ønsker både kjærestehelger, jenteturer og gutteturer. Vi oppsummerer at det handler ikke om prioritering. Det handler om kommunikasjon. Presset kan reduseres. Paret får to utfordringer:

1. Når hun skal avklare noe som er viktig for henne, skal hun sørge for å få blikkontakt, være tydelig og vente på svar. For eksempel: “Jeg vil veldig gjerne ha deg med til Oslo den og den helgen. Da kan vi låne leilighet og barna kan være hos foreldrene mine. Vil du være med?” Han sier det vil være perfekt for ham, da vil han legge det inn i kalenderen med én gang. For han har lyst. Hun har høy prioritet.

2. De skal ha en samtale en dag de har god tid uten barn, jfr. Å ramme inn en samtale. Han skal forklare henne hvordan han har det i forhold til planlegging – hjemme og på jobb. De skal ikke diskutere konkrete aktiviteter og hun skal ikke komme med sin side av saken. Det skal handle om ham. Hun skal vise interesse og gi støtte. For hun VIL forstå ham. Og hun ønsker å redusere presset.

Paret sier de tar utfordringen. Jeg gleder meg til å se resultatene.

 

«Mannen min har satt ned foten»

Mann in einer Beziehung

«Etter en to dagers krangel om hvordan vi skal forholde oss til barna, sendte han denne sms’en:

«Vi kan gjerne prate, men jeg vil ikke forsvare den jeg er eller endre på noe mer. Jeg synes det som er, er bra nok. Jeg vil ikke lære mer om prosess. Jeg synes det beste er om du er lojal og forsvarer meg ift barna. Det er ikke vanskelig. Det er bare å si at det er sånn jeg gjør det. Men hvis du ikke klarer det, er det greit.»

Hvordan kan jeg forholde meg til det?»

Til en kvinne som ikke vet hvordan hun skal forholde seg

Dette høres ikke enkelt ut. Jeg skjønner at du blir usikker. Så klokt å ta betenkningstid og be om råd.

Man kan få inntrykk av at mannen din har opplevd forventninger og krav som truer hans selvfølelse. Hvis det er tilfelle, er det ikke så vanskelig å forstå at han setter ned foten. Og kanskje er det en viktig markering både for ham selv og for deg, slik at dere ikke glemmer ham som mann og far. Hvis det er det som har skjedd – er det noe du kan gjøre for å gi ham den respekten og anerkjennelsen han trenger?

Nå vet jeg ikke hva slags prosess dere har hatt i forkant, men det kan se ut som han hopper av og går til konklusjon. Kanskje prosesser ikke er hans sterkeste side. Er det i så fall noe du kan leve med? Hvis ikke – kunne det være en idé å søke hjelp hos en 3. part som kan lede prosessen og gi dere nye, positive erfaringer?

Jeg lurer på om mannen din kan ha glemt én viktig ting: konsekvenser. Hvis han har glemt å tenke gjennom hvilke konsekvenser konklusjonen kan få, kan han kanskje komme på det i etterkant og forholde seg mer fleksibelt. Eller hvis sms’en er skrevet i affekt, da er det ikke uvanlig at man henter seg inn igjen og blir mer moderat. Det er mitt håp for dere.

Hvis han derimot skulle holde fast ved at han ikke vil endre seg og ikke ønsker prosess med deg om dette, synes situasjonen mer fastlåst. Hvis dere har felles ønske om et bra parforhold og et god situasjon for barna, vil jeg anbefale dere å søke hjelp. I så fall får vi håpe han tar en runde med konsekvensanalyse og sier ja til å bli med deg til et familievernkontor eller en samlivsterapeut. Lykke til med dere!

Relevante innlegg:

 

 

Når ble det negativt å være enkel?

glückliches junges ehepaar umarmt sich

I noen sammenhenger har mannen blitt beskrevet som «enkel,» jfr. Spitznogle. Dette vekker reaksjoner hos menn såvel som hos kvinner. Det er ikke vanskelig å forstå, hvis man med «enkel» mener lavere IQ, lavere verdi og mindre attraktiv.

Noen menn er sikkert tilfreds med et parforhold som ivaretar reproduksjon og grunnleggende behov. –På samme måte som noen kvinner sikkert er tilfreds med et parforhold der hun blir forsørget og har en far til sine barn. De aller fleste har imidlertid langt høyere ambisjonsnivå for et parforhold.

Går det an å se det fra et annet perspektiv, hvor «enkel» er et fortrinn? Hvem vil ikke ønske å ha en kjæreste som er lett å forstå? En som ikke bekymrer seg mer enn nødvendig? En som kan være glad nå, selv om dere kranglet i sta? En som ikke analyserer andres intensjoner, men som forholder seg til det de sier? En som er optimistisk når du selv er pessimist?

Det er helt riktig at i noen sammenhenger kan det å være «enkel,» være motsatsen til avansert, eksklusiv, raffinert. Men i en relasjonell sammenheng  er jeg tilhenger av Rema sin filosofi. Det tror jeg gjelder i de fleste familier, for kjærester og barn:

«Det enkle er ofte det beste»

Ikke glem mannen din

Family having walk together in summer holding hands and letting the little boy fly

Jeg møter mange par som etter noen år som småbarnsforeldre, trenger å gjøre en innsats for forholdet. De forteller gjerne at de hadde mer tid til hverandre før, de hadde det mer morsomt sammen, de fant på ting sammen – bare de to. Ikke sjelden uttrykker de det slik: «vi ønsker å ha det sånn som vi hadde det før.»

Paret får i oppgave å beskrive nærmere hvordan det var før. Spørsmålet er lystbetont; de tenker tilbake, gjerne med et drømmende uttrykk i blikket, de har begge gode minner. De forteller og jeg spør. Etter hvert kommer vi til det kritiske punktet i mange parforhold:

«… og så kom barna…»

Det som har skjedd, er nesten uten unntak at kvinnen ble oppslukt av barna og glemte mannen sin. Bevisst eller ubevisst har hun satt mannen til side og forholdet på vent mens hun har prioritert omsorgsoppgaver. Det er ingen tvil om at omsorgsoppgaver er nødvendig og at dette er en veldig ansvarlig prioritering. Det som er synd, er at ingen er tjent med at det går på bekostning av parforholdet.

Både mannen, barna og kvinnen selv har behov for at parforholdet fungerer. For at dette kan skje, er det nødvendig at kvinnen har denne innsikten og gjør en bevisst prioritering. Kan dette være til hjelp?

Bestem deg for hva som skal til for å ikke glemme mannen din – og parforholdet ditt:
  • Hvordan kan du vise at han har din fulle oppmerksomhet når dere snakker sammen?
  • Hvordan kan du gi ham kjærtegn i hverdagen, så han føler at han også betyr noe?
  • Hvordan kan dere arrangere barnevakt for å få fri til å gjøre noe hyggelig sammen, bare dere to?
  • Hvordan kan du involvere ham i ting du tenker på, som en viktig samtalepartner?
  • Hvordan kan du vise ham at han og forholdet deres har høy prioritet?

Kvinnen KAN føle «dette har jeg ikke overskudd til» eller «da får han jammen stille opp mer». Det hun kanskje ikke er klar over, er at noen justeringer her både vil kunne føre til at mannen stiller opp mer og at hun får mer overskudd. I det samspillet som disse prioriteringen vil fremkalle, vil hun som oftest få dekket flere av sine egne behov som også er satt på vent. -Blant annet et trygt og godt parforhold og et foreldreteam som fungerer.

 

«Når hun starter med den negative tonen, trekker jeg meg bare unna»


Mange menn gir uttrykk for det samme; at hun kommer brått på, er kritisk og vil snakke om det her og nå. Mennene beskriver gjerne at de trekker seg unna eller forsvarer seg. Deres erfaring er at disse samtalene sjelden fører til noe konstruktivt.

Psykolog og forsker John Gottman kaller det for «å starte på en sur tone», og viser til at særlig kvinner har en tilbøyelighet til denne oppstarten. – Det kan godt være det er fordi hun er den som tar ansvar for alle samtaler, og at hun finner dette urimelig. Det kan være fordi hun har plaget seg med noe over tid, og nå har blitt frustrert. Eller det kan være hun har dårlig erfaring med måten hun blir møtt på, og ruster seg til kamp.

Med bevissthet om timing og form, kan hun unngå å automatisk støte bort den hun ønsker kontakt med.

Råd til kvinnen:
Fortell partneren din at du vil ta ansvar for å snu samspillet. At du vil anstrenge deg for å starte med en positiv tone og at du håper han vil møte deg på det. Et initiativ kan f.eks. starte slik:

«Jeg tenker mye på at vi oppdrar barna så forskjellig og vil gjerne at vi tar en prat om det, kan du finne et tidspunkt? Jeg sier ikke at jeg har rett på alle punkter selv om jeg har mange meninger om det, og jeg tror det vil hjelpe hvis vi snakker om det og forstår hverandre bedre. OK?»
Ikke fall for fristelsen å gå videre på temaet der og da, la ham velge tidspunkt.

Råd til mannen:
Vær oppmerksom dersom hun starter på en positiv tone, da er det deg ansvaret hviler på – for å møte henne på en respektfull måte. Bekreft at du vil snakke med henne og ta ansvar for å finne tidspunkt. Når samtalen kommer, kan du foreslå at hun starter med det hun har på hjertet, f.eks. slik:

«Jeg skjønner at du tenker mye på dette. Du er en kjempeflink mamma, og jeg vil selvfølgelig høre på deg. Men jeg håper du skjønner at jeg ønsker å bli respektert når vi snakker om det?»

Hvis dere ikke lykkes ved første forsøk; ta time-out og prøv igjen. Det er et felles ansvar og går lettere når begge bidrar. Det er også til hjelp hvis det er rom for å feile og hente seg inn igjen. Hvis det blir for vanskelig, søk hjelp.

 

Relevante innlegg:
Hvordan lokke frem den kvinnen hun var før?
Loop
Foreldresamtalen
«Det er ikke godt nok for meg»
Hva velger du å tenke på?

Older Posts