Dette paret har jeg snakket med over tid. Det har vært mye å reparere og en lang vei å gå. Men høy motivasjon og iherdig innsats gir resultater. De klarer å snakke respektfullt om vanskelige temaer, de lytter til hverandre og prøver å forstå.
Midt i samtalen, i et veldig følsomt øyeblikk, slutter de å prate. De overser terapeuten og ser på hverandre. Det er følsomme, kjærlige blikk. Dette er terapeuten ikke en del av.
For å forsterke kontakten, spør jeg hva som skjer. Han holder blikket hennes: «Jeg kjenner at jeg er veldig glad i henne». Hun tar ikke blikket fra ham mens hun svarer: «Jeg føler at det er bare oss to i verden». Et usynlig bånd, til å ta og føle på.
Dette båndet er det par søker hjelp for å finne tilbake til.
Relevante innlegg:
«Jeg har mistet følelsene»
«Det går bra»