Paret jeg snakker med, har søkt hjelp for noen temaer de strever med. Ved kartlegging av parets ressurser, forteller de at de fungerer godt sammen fysisk. Hun forteller at hun har venninner som strever med dette i parforholdene sine, og utdyper: den ene vil mer enn den andre, de vil forskjellige ting, det blir høye forventninger og store skuffelser. Kvinnen forteller med humor og entusiasme, før hun ser på samboeren sin og utbryter:
«Vi har et enkelt sexliv!»
Samboeren nikker og bekrefter. De ser på meg, og hun forklarer:
- Vi er enige om at vi skal ha sex, at det er både viktig og bra, så det har vi hver onsdag klokken 22:30. Det hender vi gjør det i helgene også, hvis begge får lyst
- Vi gjør det oftest i sengen, det er så «safe». Men vi kan godt gjøre det andre steder også, særlig om sommeren
- Han er alltid klar før meg, så vi bruker noen minutter på å varme opp meg
- Vi har for lengst funnet ut hva begge liker og ikke liker. Oftest gjør vi det helt A4, men hvis den ene tar initiativ til en ny vri, blir den andre alltid med. Det er ofte da det blir mest heftig
- Vi snakker og viser hverandre hva som er godt. Ikke så mye, men for å unngå at det blir helt feil. Han er ikke så glad i at det skal snakkes når vi holder på. Men jeg kan for eksempel si at er sliten og helst vil bli tatt. Vi lager ikke så mye ut av det
- Når vi har hatt sex, er vi alltid veldig kjærlige mot hverandre etterpå
Jeg spør hva paret har gjort for å få «et enkelt sexliv». De ser på hverandre, begge svarer at de ikke vet. To ting slår meg:
1) Paret har forstått at sex er viktig for forholdet
2) De «lager ikke så mye ut av det»
Erfaringer fra arbeid med par gir grunn til å tro at «et enkelt sexliv» er innenfor rekkevidde for flere par. Prosessen starter med å finne et felles mål – hva er deres mål?
Relevante innlegg:
Riktig rekkefølge
Spontan eller planlagt sex?
Surprise!
Han ønsker sex
Hun har lyst til å ha lyst
Sex eller mobil?