En mann forteller om en ny oppdagelse. I tillegg til at han og kjæresten er ganske ulike, har de fått kjørt seg på store utfordringer. Dette har de håndtert veldig ulikt, og han har lenge følt han kom til kort.
Når hun har blitt opprørt og sint eller lei seg, har han blitt usikker og trukket seg tilbake. Dette har gjort det enda verre. Han innså at noe måtte gjøres, og begynte å utforske hva hun hadde behov for. Deretter begynte han å eksperimentere.
Han tvang seg til å bli i de vanskelige situasjonene og observere hva som skjedde, tenke klart og forsøke å gi henne det hun trengte, ett av to:
- At han lyttet og viste at han forsto
- At han trøstet og viste omsorg
Ikke mer. Etter noen episoder med ny strategi, oppdaget han at hun ble rolig og rasjonell. De «håpløse» situasjonene kom sjeldnere og varte kortere. Han følte det kom under kontroll.
For å illustrere det som skjedde, holder han hendene ut som en fisker som viser størrelsen på fangsten, og kommenterer: «Jeg trodde det hun forventet av meg, var SÅ stort! Og så var det bare sånn.» Han trekker hendene sammen.
Noen utfordringer er mindre enn de ser ut som.