«Det virker ikke som det er viktig for ham å være attraktiv, jeg tror heller ikke han forstår at det er viktig for meg. Vi snakker lite om det, jeg vil ikke såre ham. Har bare latt ham forstå hvor glad jeg blir når han er fin. Jeg ønsker mer enn det. Han kunne vært mye flottere han, hvis han bare hadde anstrengt seg litt. Det hender jeg ser på andre menn, men det blir med det».
Dette høres viktig ut for deg. Da blir det viktig for parforholdet, OG for ham. Noen ganger er det motsatt: «Hun kunne vært mye flottere!» Et kort, generelt svar først:
- Ingen kan kreve at den andre tilpasser seg sine forventninger, sin standard
- Det er lov å ønske seg, i så fall er det klokt å være veldig direkte og spesifikk i hva man ønsker og hvorfor. Hvis den andre imøtekommer noen av ønskene, er det også klokt å gi uttrykk for at man setter pris på det
- Dersom den enes standard får betydelige konsekvenser for den andre og dermed for forholdet, bør man finne ut av det, så ikke tilfeldighetene råder og det får et utfall ingen ønsket. -Som for eksempel at det går ut over kvaliteten på forholdet, eller dersom den ene blir mer fascinert av andre
- Dersom det 1. får betydelige konsekvenser og 2. den ene forteller den andre direkte/spesifikt hva man ønsker seg og hvorfor, og 3. ikke blir imøtekommet på noen måte, da har man et større problem – søk hjelp
I deres tilfelle kan det se ut som det er fare for betydelige konsekvenser – på sikt. Derfor vil jeg anbefale dere å gjøre noe med det, med eller uten hjelp. Du kan jo starte med å vise ham dette innlegget?
Går det an å forebygge utroskap?