«Jeg har et stort spørsmål som jeg trenger hjelp med. Jeg elsker kjæresten min, likevel er dette veldig vanskelig. Vi er samboere med to barn og hverdagene er preget av alt vi bør og må. Uansett synes jeg det er viktig at vi holder på noe som er bare for oss to, typiske kjæresteting. Det er ikke bare at jeg tror det er viktig, jeg har lyst til det også! Jeg har tatt MANGE initiativ opp igjennom: romantiske måltider, spill og spørsmål for par, tivoli uten barn, konserter, korte eller lengre turer mm. Men han avviser alle initiativ (nesten), med ulike forklaringer. Før vi fikk barn skjedde det mer naturlig, mens nå er det et mønster hvor det er jeg som tar initiativ og han som avviser. Det er kjipt å bli avvist på den måten, samtidig tror jeg vi må holde på dette hvis vi skal klare å holde på kjærligheten – eller…?»
Til kvinnen som tar alle initiativ
1) Du har helt rett
2) Hva skal til for å få ham til å innse det?
3) Hvordan sikre suksess?
Jeg treffer mange par som dere, og er vi heldige, kommer de til et vendepunkt. Min erfaring er at:
Den som avviser, vet ikke hva hun/han går glipp av
… og mitt mål for paret, er gjennombrudd:
- Den som avviser, får en oppvåkning
Han/hun innser betydningen av tiltak som holder paret på nett/parforholdet på sporet - Justering mht form og repertoar
- Den initiativrike fortsetter å ta initiativ, den andre verdsetter initiativet, gir positiv respons og tar sitt ansvar for suksess
- Nye, positive erfaringer – som ingen av dem ville vært foruten
Oppfordring til deg: ikke mist motet! Vis ham dette innlegget og be ham tenke seg godt om før han gir respons.
Et minimumssvar vil være at han er positiv og vil se på det sammen med deg. En innertier kunne være: «Du har helt rett. Jeg beklager at jeg har sviktet på dette punktet. Det må vi gjøre noe med – tror du vi kan klare det på egenhånd, eller ikke?»
Jeg heier på dere!
Relevante innlegg:
Hvem inviterer?
Eventmaker i parforholdet
«Vi har tenkt å prøve å være kjærester i sommer»
Hvordan få gresset grønnere på den «rette» siden?