Forfatter: trine.huseby

Tema eller hendelse

Publiseringsdato juni 25, 2013

I samtaler med par skjer det ofte at den ene parten har blitt ferdig med en konflikt, mens den andre lagrer det. Paret kommer i utakt. Mens den ene er nullstilt og opptatt av hvordan de skal ha det fremover, blir den andre hengende igjen i fortiden og er ikke klar for å gå videre. Det er ikke uvanlig at det er kvinnen som lagrer det og mannen som blir ferdig med det. La oss ta et eksempel; han skulle gjøre noe for henne, men glemte det. Han sier ”sorry” og er ferdig med det. Hun blir sur og trekker det med seg i senere samtaler.

Hendelse

Når vi har ulike strategier i forhold til dette, kan det handle om at vi opererer på ulike nivå. Hvis konflikten handler om et enkeltstående tilfelle som vi kan løse her og nå, kaller vi det for en ”hendelse.” Vi kan sammenlikne hendelser med ballonger i en snor; de kan trekkes ned og punkteres, én etter én. Og så er vi ferdig med dem. Som forglemmelsen hans; den kan beklages og avsluttes.

Tema

Hvis derimot konflikten representerer noe fundamentalt for den ene eller begge, kaller vi det ”tema.” Hvis hennes opplevelse av forglemmelsen er at han ikke er til å stole på, at han ikke har respekt for henne, kommer han ingen vei med å beklage. Vi kan sammenlikne med blokker som deler av en grunnmur. Ubalanse her krever mer grundig behandling.

Nivå

Derfor kan vi ikke si at den ene har rett og den andre har feil, når den ene blir ferdig med det og den andre lagrer det. Strategiene vi velger er i samsvar med nivået vi opererer på. Når han sier ”sorry” og saken er ute av verden, er det greit. Når han sier ”sorry” og saken ikke er ute av verden, er de to sannsynligvis på ulikt nivå. Hvis grunnleggende temaer blir behandlet som hendelser, vil det føre til frustrasjon for begge parter – fordi de vil fortsette å gjenta seg. På den annen side – hvis alle hendelser skal behandles grundig, kan det bli strevsomt for begge parter.

Avklaring av nivå

Det kan være en idé å ha en gjennomgang av konflikter som gjentar seg og se hva som kan være fordekte temaer. Og like viktig å bli bevisst på hvilke hendelser man kan bli ferdig med en gang for alle. Med felles referanseramme kan man sammen ta stilling til: Hva kan vi begge bli ferdig med? Hva bør vi se nærmere på? Med gode intensjoner og trening kan man få til mye. Det handler om å sette konflikter i perspektiv og finne felles strategier.

Du kan lese mer i Samlivsboken Markman/Stanley/Blumberg (2002).

Parforhold Sex og samliv

Du må tenke på det

Publiseringsdato juni 20, 2013

I en samtale jeg hadde med et par, snakket vi om opplevelsen av fellesskap og tilhørighet. Tillit til den andre og å vokse sammen. Jeg spurte dem om de hadde lært noe av hverandre. Mannen svarte spontant «ja!» Kvinnen tenkte seg om. Hun trakk på smilebåndet. «Ja…»

Jeg ba dem fortelle hva de hadde lært av hverandre. Kvinnen tok ordet. Hun fortalte at de tidlig i forholdet opplevde at han hadde mer lyst på sex enn henne. Oftere og mer spenstig. Begge ville gjerne at den andre skulle ha det bra og være fornøyd, og var innstilt på å lytte til den andre og gjøre en innsats. Mannen forsto at kvinnen gjerne ville komme ham i møte, og oppmuntret henne:

«Du må tenke på det da, vet du»

Kvinnen fortalte at hun begynte å tenke mer på sex, og at det hjalp! Hun var mer oppmerksom, brukte alle sanser og ble inspirert av inntrykk hun fikk. Hun sa hun var overrasket over hvor bra det fungerte. Nå var det mannens tur til å smile: «Ja, det hjalp veldig. I starten…»

Jeg spurte mannen hva han hadde lært. Han rettet seg i stolen og så mer høytidelig ut. «Hun har lært meg å være en bra pappa.» Kvinnen fikk tårer i øynene (veien til kvinnens hjerte går gjennom barna…). Jeg spurte om han kunne si litt mer om det. Mannen kremtet og sa: «Nei, hun har lært at jeg må sette meg selv til side og prøve å se hvordan det er å være inni barna. At det er på den måten jeg får kontakt med dem. Det er vel det som er empati, er det ikke?»

De to så på hverandre og var tause. Det virket som de ble minnet på noe veldig viktig som de hadde sammen, og at det var godt. Er det sånn, at det er lenge mellom de gangene vi blir minnet på det gode og berørt av det – samtidig? Det burde vi gjøre noe med.

Hvis du vil gjøre noe med det, kan du invitere din kjære til en prat om det. Start med å lese innlegget. Spør hverandre: «Hva har vi to lært hverandre?» Ta dere god tid. Hvis det er lenge siden sist dere tenkte over det, kan det hende dere må tenke en stund.

Tema

Veien til kvinnens hjerte

Publiseringsdato juni 18, 2013

Det gamle ordtaket sier at «Veien til mannens hjerte går gjennom magen». Jeg har ikke funnet tilsvarende ordtak som beskriver veien til kvinnens hjerte, men mange menn har nok allerede erfart det:

Veien til kvinnens hjerte går gjennom barna

Den mannen som tar ansvar, får hennes respekt. Mannen som involverer seg i barna, vinner hennes tillit og beundring. Uten å være klar over det kan han røre ved hjertet hennes når hun ser ham:

Betrakte barnet og ansiktet hans legger seg i myke folder
Være ekstra varsom for ikke å vekke barnet som sover
Kose seg med barnet i sengen tidlig på morgenen
Finne egne kallenavn på barnet
Trøste omsorgsfullt når barnet er redd
Bli bekymret når barnet får høy feber
Omtale barnet med stolthet
Sette barnet fremfor seg selv

Hvis en mann ikke har oppdaget hvilken kraft som ligger i dette, er han herved innviet. Bare erfaring vil vise hvem som vinner mest på at han finner veien til kvinnens hjerte; kvinnen, barnet eller mannen selv.

Tema

Prioriteringer

Publiseringsdato juni 13, 2013

Hvor ofte skulle vi ikke ønske vi hadde mer tid? Slik at vi fikk gjort alt det vi hadde lyst til, uten å stresse? Uten å bli sliten? Jeg tror ikke problemet er at vi ikke har nok tid. Jeg tror problemet er at vi har så mye å velge mellom, vi har så mye vi har lyst til og så mange forventninger å ta hensyn til.

Jeg tror det er bare én løsning: å innse dette og ta konsekvensen av det. Det vil si å gjøre en prioritering og disponere tiden sin. Og å være konsekvent. Det siste er kanskje det vanskeligste.

Jeg snakket med en kollega som jeg tror har lykkes med dette. Vi hadde ikke sett hverandre på en stund, og han fortalte om et nytt prosjekt han var engasjert i. Jeg spurte om han fortsatt holdt kurs, som han gjorde sist vi møttes. Han svarte raskt nei, og la til:

«Når jeg tar noe nytt inn, så må noe annet ut»

Når han starter med et nytt prosjekt, vet han at han må avslutte et annet. På den måten blir aktivitetsnivået konstant. Kanskje. Hvis det uten at vi merker det, dukker opp nye aktiviteter, vil det kreve en ekstra innsats å avdekke dem og ta noe annet ut. Eller hvis vi allerede i utgangpunktet har høyere aktivitetsnivå enn vi liker, har lyst til, er komfortable med, enn det som er bra for oss – i så fall vil det være en kraftanstrengelse å gjøre prioriteringen.

Det kan være lurt å høre med partneren sin; hva tror du om aktivitetsnivået mitt? Tror du jeg burde ta noe ut? Vil du støtte meg når jeg gjør noen nye prioriteringer? Minne meg på mitt overordnede valg, hvis jeg skulle glemme meg og fylle opp kalenderen? Kanskje har dere samme utfordring. I så fall kan dere gjøre det sammen.

Det kan føles veldig befriende å fylle kalenderen med tomme dager.

Familie

«Menn er undervurdert som fedre!»

Publiseringsdato juni 11, 2013

… sa en kvinnelig kollega en dag. Hun refererte til den kvalitative forskjellen vi av og til ser på fedres samvær med barn, før og etter et samlivsbrudd.

Når foreldrene har flyttet fra hverandre, hender det vi ser at far i tillegg til det han har gjort hele tiden, tar ansvar for oppgaver mor tidligere hadde, til noen mødres store overraskelse. Mor kan få høre at far hjelper til med lekser, passer på at barna dusjer og kjøper gaver til barnebursdager. Jeg har hørt mødre si med forakt i stemmen: «Det gjorde du aldri da vi var sammen!»

Han gjorde kanskje ikke det. Uten å stille opp hypoteser om hvorfor det ble slik, er det ikke vanskelig å forstå at dette er vanskelig for en mor å svelge. –Som om hun ikke var verdt innsatsen. Kanskje føler hun seg utnyttet – det er ingen god følelse.

Her er det nødvendig å løfte blikket. Hun kan bli sittende fast i sin egen skuffelse og bitterhet, noe som får store konsekvenser for samarbeidet med barnets far, og i neste rekke barnet. Eller hun kan sette sine egne følelser til side og se hva dette faktisk innebærer for barnet sitt:

Pappa bryr seg. Pappa tar godt vare på meg.
Pappa stiller opp. Jeg har det godt hos pappa.

Det handler om å velge hvor man skal sette fokus: før eller nå. Meg eller barnet mitt. Å løfte blikket kan gjøre valget enklere.

Tankevekkere

NÅ er det NÅ

Publiseringsdato juni 9, 2013

I 2007 sendte NRK1 et program i barne-TV som het «Nå er det nå.» Vi hadde barn i riktig alder, og klokken 18 ropte de gjennom huset: «Nå er det nå!» Uttrykket klinger bra, og det ble et begrep i familien.

Akkurat som barna stormet inn i stua når barne-TV begynte, kom alle sammen stormende hvis noen hadde stekt vafler og ropte «Nå er det nå!» Noe viktig var på gang, det var om å gjøre å være på rett sted til rett tid.

Barna har blitt eldre og er aktive på andre medier. Men begrepet har blitt stående. Med tiden har innholdet utviklet seg. Vi bruker det fortsatt i situasjoner og øyeblikk når vi er på rett sted til rett tid. Nå handler det mer om når vi har det fint sammen, når vi er nær og når vi kjenner at dette er viktig.

En jeg kjenner, foreleste for ungdom om å produsere film. Han var entusiastisk, han visste hva han snakket om. Han dunket med den ene hånden på venstre side av brystet, og sa: «Det er når hjertet banker, at du treffer folk! Det er det folk vil kjenne, at hjertet banker!»

Hender det du opplever at hjertet banker – når du er sammen med andre? At du er glad for å være der sammen med dem, akkurat da? Da vet du hva jeg snakker om:

«NÅ er det NÅ»

Parforhold

Skikk og bruk for paret

Publiseringsdato mai 31, 2013

På samme måte som «skikk og bruk» gir retningslinjer for det sosiale liv, finnes det også noen kjøreregler for et godt parforhold. For eksempel hvordan man kan forholde seg til hverandre når man møtes gjennom en dag, fra man våkner om morgenen til man legger seg til å sove om kvelden.

«Morgenstund har gull i munn»
Vårt første «møte» etter at vi har våknet, setter standarden. Det er starten på den nye dagen. Den kan sette oss i god eller dårlig stemning når vi skal ut og møte verden. Hvordan hilser du på kjæresten din når dere har våknet? Med taushet? Likegyldighet? Anklage? Eller våkner din kjære til: «God morgen!» «Hvordan har du sovet i natt?» «Hvordan ser dagen DIN ut?» …eller en klem?

En øvelse kan være å registrere hvordan man selv hilser på kjæresten noen i noen dager. Du vil bli oppmerksom på egne vaner, og selvinnsikt er et godt utgangpunkt for endring. Dersom du etter en periode med registrering skulle bli inspirert til å forsøke 7 dager med nye, positive måter å hilse på, skal du se du får ny og positiv respons.

P.S. Ikke fall for fristelsen å registrere hvordan kjæresten din hilser…

«God middag!»

Har du tenkt på hvordan dere hilser på hverandre når dere møtes etter studie-/arbeidsdag? Er begge opptatt med sitt, men sier høflig «hei» mens man leser avis, ordner med barn, lager middag? Veldig vanlig.

En øvelse kan være å bestemme seg for å «hilse ordentlig» 7 dager i strekk. Det innebærer å møte den andres blikk og holde det i 3 sekunder når man møtes og sier «hei.» 3 sekunder er veldig kort tid, men du vil oppleve at det er lenge når man har blikkontakt. Det gjør stor forskjell i møtet mellom to i en hektisk hverdag. Man er «på nett» og man blir sett.

Å «logge av»

Hvordan er avslutningen på kommunikasjonen før dere legger dere til å sove? Ingen kommunikasjon over hodet? Uinnfridde forventninger? Dårlig samvittighet? Ensomhet? Mange lever etter ordtaket «La ikke solen gå ned over din vrede,» og sørger for å være venner før de legger seg til å sove. Andre ser ut til å sove godt uansett stemning. I tråd med skikk og bruk for paret, er det en fin ting å «logge av» før man «trer av.» Det er ingen faste måter å gjøre det på, det viktigste er at man ser hverandre og viser hverandre respekt. Her er noen eksempler:«God natt, sov godt.» «Sees i morgen.» «Takk for i dag!» Stryk på kinnet eller klem.

På samme måte som «folkeskikk» er en del av barneoppdragelsen, kan «skikk og bruk» være det for parforholdet.

Kommunikasjon

Unnskyld

Publiseringsdato mai 28, 2013

Har du opplevd den befrielsen det er når du føler deg forulempet, og den andre kommer med en uforbeholden unnskyldning? -Bare sier unnskyld, sorry eller beklager – uten noe mer? Ingen forklaringer, ikke noe forsvar, ikke noe ”men…”

Kanskje du har blitt overrasket, dette forventet du ikke. Kanskje du får dårlig samvittighet, du var ikke helt god du heller. Kanskje du får sympati og forståelse for den andre. Når hun/han tar selvkritikk, blir du plutselig mer forståelsesfull og mer fleksibel. Det er greit, det! Vi er ferdige med det! No prob.

Det er kanskje ikke så ofte vi opplever denne varianten; den uforbeholdne unnskyldningen. Oftere kommer den etterfulgt av forklaringer og forsvar. Som sliper ned og pusser ut effekten av unnskyldningen. Som gjør at den ikke virker like godt.

Det er rart – vi ønsker å ta selvkritikk og vi ønsker forsoning, og når vi gjør det med en 100% unnskyldning, får vi antagelig 100% forsoning. Begrenser vi unnskyldningen bare litt, bare for å ikke sette oss selv i så veldig dårlig lys, reduserer vi effekten på den andre tilsvarende. Det er rart – vil velger ikke strategier i samsvar med det vi ønsker å oppnå. Vi ønsker jo å slutte fred og bli venner.

Kanskje skulle man øve på å si unnskyld uten forbehold. Unnskyld, sorry eller beklager. Punktum. Ikke noe mer. Tie stille. Gi det tid. Man føler seg kanskje udugelig akkurat da. Og det er ganske uvant. Effekten er tilsvarende bedre. Du får godt vær! Du kommer på nytt i posisjon for gode samtaler og godt samspill. –Og ikke tro at når det er gått litt tid, er det trygt å komme med forklaringer og forsvar. Det er det ikke.

Unnskyld. Punktum. Så enkelt og så vanskelig.

Kommunikasjon

Kjærlighetens fem språk

Publiseringsdato mai 26, 2013

Visste du at vi har hver våre måter å oppleve kjærlighet på? At jeg har min foretrukne måte, hvis du ønsker å overbevise meg om at du er glad i meg?

Denne innsikten har fått stor betydning for mange. Det er nemlig vanlig at vi gir til den andre det vi ønsker oss selv. En kvinne ga stadig gaver og overraskelser til kjæresten sin, fordi dette var viktig for henne. Hun fikk imidlertid sjelden den responsen hun håpet på. Det han trengte og ønsket seg mest, var nemlig at hun tok på ham, strøk ham og ga ham fysisk nærhet. En mann sa ofte pene ting til kona si, fordi han selv hadde behov for anerkjennelse. Han fikk aldri følelsen av at hun tok det til seg. Det hun trengte og ønsket seg mest, var at han tok ansvar for praktiske oppgaver i hjemmet.

De fem kjærlighetsspråkene er:

Anerkjennende ord
Tid for hverandre
Gaver
Tjenester
Fysisk berøring

Hvordan bruke denne informasjonen? Noen gjør det til en lek å gjette på hverandres kjærlighetsspråk. Andre har en fortrolig samtale der de lytter oppmerksomt til hverandre mens de beskriver sin foretrukne måte å bli vist kjærlighet. Eller du kan tenke over det for din egen del, gjøre et lite eksperiment i forhold til kjæresten din og se hva som skjer… Forandring hos den ene fører veldig ofte til forandring hos den andre.

Du kan lese mer om dette i «Kjærlighetens fem språk,» Gary Chapman (1998)

Kommunikasjon Tankevekkere

På nett med kjæresten?

Publiseringsdato mai 24, 2013

«På nett» er noe annet enn fysisk tilstede. Du kan være på den andre siden av kloden og likevel være på nett. På samme måte kan du sitte helt inntil uten å være på nett.

Å være på nett med kjæresten, er å være mentalt og følelsesmessig tilstede. Det innebærer at man deler vesentlige tanker og følelser med den andre. At man er oppmerksom og har samme fokus. Begge merker det når man er på nett.

Hvis man ikke har vært på nett på en stund, kan det kreve litt anstrengelser. Men det er fullt mulig, jeg ser det hos par hele tiden. Den ene sier noe viktig han har tenkt på en stund, og den andre skjønner straks at «nå kommer noe viktig.» Eller den andre gir uttrykk for følelser hun har båret lenge på, og han blir brått veldig oppmerksom.

Man trenger ikke være på nett hele tiden, det er både viktig og sunt å rette oppmerksomheten andre steder også. Men på nett med jevne mellomrom gjør relasjonen til kjæresten sterkere.

Når var dere sist på nett?