Trine Huseby

235 Results for "når er det "

Når er det du ikke tar deg sammen?

Couple.

Du tar deg sammen når du er med venner og kolleger. Du tar deg sammen som sønn eller datter, søster eller bror. Du tar deg sammen som forelder. Og mest sannsynlig tar du deg sammen som partner. Det kan være ganske strevsomt.

En mann sa det på denne måten: «Jeg synes helt vanlige middager er slitsomt. Jeg er sliten etter jobb og må sitte der rundt bordet og stille spørsmål og svare på spørsmål, oppføre meg som et forbilde. Jeg gjør det jo hver dag og det går greit. Men jeg må ta meg skikkelig sammen

En kvinne beskriver det slik: «På jobb må jeg alltid være fit for fight. Sprudlende og pratsom, bidra med ideer og initiativ. Det er en skikkelig trivelig arbeidsplass og jeg er veldig fornøyd med miljøet, men jeg er ikke meg selv der. Det er når jeg kommer hjem til samboeren. Da kan jeg slappe helt av.»

Vi anstrenger oss og tar oss sammen. Til vi kommer dit hvor vi kan slappe av. For noen er det alene, for noen er det med kjæresten. For noen er det i naturen, for andre er det på reise. Vi slapper av og får kontakt med oss selv. Har du tenkt på hvor det er for deg?

Det er viktig å ikke ta seg sammen hele tiden. Å slippe ansiktsmuskulaturen på plass og senke skuldrene. Å være DEG. Når var sist du ikke tok deg sammen? Når er neste gang? Sørg for at det ikke blir lenge til.

Ole Paus synger av og for Lene Marlin: Masken

Relevante innlegg:
Hvorhen har du det travelt?
Mer lykke?
En som er der for MEG?

 

«Jeg klarer ikke tilgi»


… sier kvinnen jeg har foran meg. Jeg har kjent paret lenge og vet at hun virkelig ønsker et nært forhold til mannen sin.

Paret har ønsket å gå gjennom det de har opplevd de siste årene. De har hatt flere utfordringer enn gjennomsnittet, og begge har behov for å snakke om hvordan de har opplevd det og å bli forstått. Samtalene er preget av gjensidig respekt og forståelse. Like fullt sier kvinnen at hun ikke klarer tilgi.

Det er uklart hva det handler om, og vi vender tilbake til hendelser der hun har følt seg sviktet. Tiden vil vise hva som skal til, men det er min overbevisning at når hun kommer dit, vil hun få en ny erfaring: ved å tilgi en annen, blir man selv satt fri.

To be continued.

Relevante innlegg:
Hva trenger du for å tilgi?
Sår som ikke vil gro

Parforhold og TV-serier

TV-seriene har gjort sitt inntog i norske familier, mange par ser på serier sammen. Når de forteller, høres det ut som en koselig aktivitet, som oftest. De sitter inntil hverandre i sofaen, de slapper av sammen, kanskje han stryker eller masserer henne litt.

Hyggelige aktiviteter, avslapning og fysisk nærhet er bra for parforholdet. – Den andre siden av saken er den som kommer for dagen hos en samlivsterapeut. Fortvilelsen over at man ikke har tid til hverandre. At man ikke snakker om det som er viktig og at forholdet har blitt kjedelig. Noen opplever har kjærestefølelsene blir borte.

Vi skal ikke ta fra par den hyggelige TV-tittingen. Men for dem som ønsker å opprettholde romantikken i forholdet, kommer tips her:

Gjør det til et ritual å ha en 20 minutters sekvens før serien som dere fyller med én (merk: én) av følgende aktiviteter, jf. Fire faktorer for et bra parforhold:

  • Prater sammen om hvordan det står til
    Begge scorer fra 0-10
    1) Hvordan du selv har det
    2) Hvordan du synes dere som par har det
    Begrunn hvorfor svaret på begge punkter
  • Koser, kysser og kliner
  • Gjør det som skal til for å få den andre til å smile og le. Fortell om noe morsomt dere har opplevd/lest eller hørt, fortell en vits eller gjør grimaser. Hvis det sitter langt inne: prøv kiling eller putekrig
  • «Shiner opp» TV-rommet; rydder, støvsuger, vasker gulv, tørker støv, rister puter og tenner lys

Det krever omstilling, men bonusen kommer: man er følelsesmessig på nett og det trenger ikke være kjedelig. Hva kan du by på av overraskelser…?

Relevante innlegg:
Feelgood
«Vi får aldri tatt de samtalene»
«Hun er så mye på mobil og Facebook»
Slik finner du tilbake til romantikken!

Eventmaker i parforholdet


Jeg møter noen som skiller seg ut som særlig kreative og initiativrike når det kommer til det mange kaller:

«kjæresteting»

Jeg tenker på dem som eventmakere. De har en egen evne til å få hyggelige, spennende, romantiske og morsomme ting til å skje. Hvis kjæresten har sett verdien av denne egenskapen og betydningen av aktiv deltakelse, kan kjærlighetslivet blomstre!

Oftest møter jeg helt vanlige par som gjerne vil gjøre kjæresteting og ha «det lille ekstra», men som ikke kommer på alternativer til klassikerne «spise middag ute» eller en weekend i utlandet. Jeg har herved gleden av å dele fra eventmakernes idébank:

  • Andres selskap – vår date
  • Bilvask sammen. For inspirasjon: One Night at Mccool’s
  • Bollebakst i undertøy
  • Bål og grille marshmallows
  • Bryllupsdag på en vanlig hverdag: stable ved sammen, glass på stett, boblevin og «skål for oss!»
  • Cubatur
  • Dedikerer en dag til kjæresten – hun/han får bestemme alt: aktiviteter, måltider, film, etc. Den som inviterer, spanderer
  • Drømmedate
  • Feiring av dagen man ble kjærester, forlovelsesdagen, bryllupsdag, Valentine’s Day
  • Fifty Shades-weekend på hotell i kjent Grey-stil
  • Flaxlodd skrapes langsomt sammen. Man drikker, skraper, fantaserer om hva potensiell gevinst skal brukes til
  • «Fredag – ukas høydepunkt». Brødskive etter arbeid. Tidlig kveld: bra musikk, vin og godt måltid på dugnad
  • Høytlesning for hverandre
  • Innvielsesfest i nytt sengetøy/nytt nattøy/ved nyinnkjøpte vinglass
  • Intervju
  • Inspirasjonsreise
  • «I senga-dag». Barnevakt, madrasser på stuegulvet, TV/PC, mat og godis innenfor rekkevidde
  • Kjærestehelg på Sundvolden Hotel
  • Klatrepark innendørs
  • Mimrekveld etter reise; f.eks. «Gresk aften». Gresk mat og musikk. Bilder fra turen. Spørsmål til hverandre: dine tre høydepunkter?
  • MMS sendt midt i arbeidstiden, bilde av film + snacks til kvelden
  • Nyttårsaften for to
  • Nyttårskonsert på radioen med Prosecco i glasset
  • Ost & sex
  • Piknik i ulike varianter, fra 10 minutter hjemmefra med enkelt innhold i «kurven», til mer avansert
  • Rollespill for folk flest
  • Selskapslek for to
  • Skøyter
  • Spille kort
  • Svømme sammen

Med en eventmaker i parforholdet er det lettere å holde «gresset grønt på den rette siden»

Relevante innlegg:
Hvem inviterer?
Ut på tur, aldri sur
«Du må lure det inn!»
Hva kan du by på av overraskelser?
Man får ikke mer moro enn man lager selv

«Jeg er helt tom»


I den senere tid har jeg møtt menn i parforhold som har «gått helt tom». De bruker også andre betegnelser: «Jeg har ingen energi igjen». «Jeg føler ingenting». Til stor bekymring for sine partnere og med en egen smerte. Det hender jeg møter kvinner i samme situasjon.

Mitt inntrykk er at disse mennene inntil nå ikke har sett hva som har holdt på å skje, og ikke har satt ord på det. De fremstår som sjokkert og handlingslammet på samme tid. Noen av dem har kommet så langt at de har sett for seg et brudd, men vil ikke gjøre alvor av det av frykt for å miste tid med barna. Dette er alvor.

Man kan se følgende fellestrekk:
– Paret har ikke klart å vedlikeholde emosjonell og fysisk nærhet
– De har ikke kjent alarmen gå når nærhet ble erstattet av distanse
– Som på autopilot har de gjort som forventet
– Sakte, men sikkert har de blitt tappet for krefter
– De har kommet til et punkt hvor de innser at sånn som dette kan de ikke leve

De som har fått tilbud om en enkel kartlegging for utbrenthet, har takket høflig nei. Uavhengig av test/resultat, har min tilnærming vært basert på hypotesen «utbrent på hjemmebane».

For de som lever sammen med en som er utbrent, vil kunnskapen først og fremst kunne bidra til å redusere forventninger. Innsikten kan også medføre forståelse og omsorg. I videre arbeid med disse parene, har dette vært viktig:

– Fritak fra kjæreste-forventninger
– Regelmessige (NB! avgrensede og strukturerte) samtaler
– Pause fra problemer
– Fysisk kontakt i omfang og form som begge er fortrolig med
– Regelmessig egentid uten dårlig samvittighet
Aktiviteter som gir energi
– Balanse mellom fysisk aktivitet og hvile, dagslys og bevisst kosthold

En utålmodig og krevende partner vil i verste fall støte den utbrente lenger fra seg. Har man først kommet til nivået utbrent, er eneste vei til løsning å tilføre energi.

Suksessfaktoren består i at batteriene lades. Hvis det er vanskelig, søk hjelp!

Relevante innlegg:
Hva skal jeg gjøre med livet mitt?
Maskulin & omsorgsfull
Hva er det neste du gleder deg til?
En god samtale om et vondt tema

Han tjener penger. Hun bruker…

Posted on January 7, 2018

I møte med disse parene er det tre ting som slår meg:

1) De er enige i tingenes tilstand
2) Han finner det frustrerende at den som tjener minst, bruker mest
3) Hun føler seg underlegen

Situasjonen er ofte utilfredsstillende for begge parter, men av ulike årsaker har det ikke blitt snakket om på en konstruktiv måte. – Det kan være han som har kviet seg for å ta opp et følsomt tema. Eller det kan være hun som i forsvar har avvist det.

Det som ofte har vært til hjelp for par i denne situasjonen, er at følelsene blir adressert. HAN får utløp for sine reaksjoner, som hun godt kan forstå. HUN avslører en sårbarhet bakom forsvaret, som han godt kan forstå.

Ikke sjelden fører åpenheten til justeringer fra begge side: HUN innser behovet for å justere forbruk, og for hans involvering. HAN blir beroliget ved at temaet kan snakkes om og for at hun tar ansvar. Når HANS frustrasjon forsvinner og HUN føler seg likeverdig, endres dynamikken.

Relevant innlegg:
Hva skal vi bruke penger på?

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»


Paret har gått til samtaler ca annenhver uke i et halvt år. Etter en periode der forholdet skrantet, har han fått følelser for en annen. Dette har gjort henne usikker og veldig stresset.

Paret fikk tidlig lære om stillaset, og vi gikk i gang med konstruksjon. Hos en med intenst behov for trygghet og bekreftelse, kunne det føles meningsløst å jobbe med forhandlinger og avtaler. I en av de første samtalene ropte hun:

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»

Mannen hennes responderte på utbruddet mer med frustrasjon, enn med empati. Når paret blir overveldet, må terapeuten stå tilsvarende støtt. Terapeuten har tro på stillas, og vi fortsatte prosessen.

I de siste samtalene rapporterer paret om fremgang. De har regelmessige samtaler og færre krangler. Begge har mer fokus på det positive. Det er et minimum av fysisk nærhet. Han er i gang med å finne meningsfylte aktiviteter. Begge tar ansvar for å være gode foreldre.

Hun er fortsatt usikker på fremtiden og har fremdeles behov for bekreftelse. I samtalene våre er dette et tema han er inneforstått med og hun tør å stille spørsmålet: «Hvordan kan jeg vite at du jobber for oss

Han sitter rolig i stolen, lytter oppmerksomt og ser på henne når han svarer:

«Vi har fått på plass stillaset. Det er et skritt i riktig retning»

Heldigvis har jeg sett tilstrekkelig mange par som lykkes, til at jeg kan møte hvert nytt par med håp. Mannen fremstår som troverdig når han mener det er et skritt i riktig retning – her er det om å gjøre å holde stø kurs.

Relevant innlegg:
Er det håp for oss?

 

«Jeg vil så gjerne føle meg begjært»

«Kan du bare fortelle ham…» Kvinnen sier hun går opp og ned i vekt. «Og når jeg har gått ned noen kilo, merker jeg at han synes jeg er MYE mer sexy enn jeg er nå! Hvis han bare kunne skjønne at det er viktig for meg. Jeg vil så VELDIG gjerne føle meg begjært!» Hun smiler.

Han ser forståelsesfullt på henne og sier «Jeg elsker deg uansett». Hun er sårbar i blikket, og det enkleste ville vært å fortelle ham at han burde begjære henne like mye uansett. – Eller i hvert fall late som. Hun ville bli lettet der og da. Men på sikt kanskje litt i tvil om hvorvidt hun kunne stole på både terapeuten og mannen sin.

Jeg velger å svare ærlig. At kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. At begjæret kan variere, at det er naturlig. Han ser på henne. Kanskje lettet over aksept og åpenhet om et følsomt tema. Hun ser på meg med en blanding av skuffelse og tillit. Og så sier hun: «Når jeg spør han om det, så er det fordi jeg har et LITE håp om at han skal si det jeg så gjerne ønsker å høre».

Kvinnen går ut av samtalen med dette:

  • Han synes hun er mer attraktiv når hun er slankere
  • Han elsker henne uavhengig av vekten
  • Han lyver ikke om et følsomt tema

Paret planlegger en langweekend i Roma, og hun har åpenbart ikke tenkt å la erkjennelsene ødelegge reisen:
«I går kveld snakket vi om hvilke forventninger vi har til turen, vi trodde det var lurt. Vi var enige om én ting, og det var det eneste vi kom frem til: at vi skal ha mye sex!» Begge smiler.

Kjenner jeg paret rett, så har en god samtale om et vanskelig tema bidratt til at de kom nærmere hverandre – forhåpentligvis en god start på en romantisk weekend.

Relevante innlegg:
Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på
«Han kunne vært mye flottere!»
«Hun er så misfornøyd med seg selv»

Ikke ta viktige beslutninger når du er i krise


Det kan virke veldig opplagt, men når man er midt i en krise er det ikke alltid man ser det selv. Årsaken er selvsagt at man i en kritisk fase er overveldet av følelser og stress, og ikke i stand til å ta rasjonelle, langsiktige og kloke valg.

Rett som det er, møter jeg par som har pusset opp hus over evne, slik at både helse og økonomi står på spill – og så blir de usikre på parforholdet. Eller foreldre som får store bekymringer for ett av barna, og begynner å lure på om de skal gå fra hverandre. Barna trenger ikke det akkurat da. Det kan være problemer på arbeidsplassen, og så stiller man spørsmålstegn ved parforholdet. Ikke gjør det. Vent til du har ro og oversikt. Vurder å søke hjelp.

Sørg for at VIKTIGE avgjørelser blir RIKTIGE avgjørelser

«Jeg hadde aldri skjønt det før»

Love. Beautiful couple at home

Dette paret er til sin 10. og siste samtale. De tok kontakt fordi de var venner, ikke kjærester. Det første svangerskapet hadde kommet litt brått på, og de ble foreldre før de rakk å finne formen som kjærester. Og så hadde tiden gått.

I tiden før de søkte hjelp, irriterte de seg over hverandre stadig mer og snakket ikke så bra sammen lenger. Etter at han hadde møtt kolleger på fritiden mens hun var på reise, var hun blitt usikker på om hun kunne stole på ham.

Det ble raskt avklart at de to var oppriktig glad i hverandre. De hadde høy motivasjon for å få det bra sammen, og de ønsket fremfor alt å bli kjærester. Mens paret lærte kommunikasjonsteknikk og fikk hjelp til å forstå hverandre bedre, jobbet vi oss systematisk nedover listen med deres temaer: tillit, barneoppdragelse, seksualitet, ekteskap, likeverd.

Vi møttes annen hver uke. Da vi kom til temaet seksualitet, viste det seg at det var stillstand. Det kunne være en gang i året eller så. Begge hadde slått seg til ro med det – sa de. Men av en eller annen grunn hadde det havnet på listen. På oppfordring kunne paret beskrive hvor bra det hadde fungert i starten. Og hvor høy terskelen hadde blitt med tiden. Nølende kunne de også beskrive hvordan de kunne ønske seg det nå. På bakgrunn av dette laget vi en fremdriftsplan.

Trinn for trinn nærmet de seg hverandre. Han erkjente at dette var noe han hadde lengtet etter. Hun erkjente behov for bekreftelse på at hun var attraktiv. Det nye fokuset innebar flørting, humor og kjærtegn i hverdagen. De satte en dato for «debuten», og hadde avtalt å ikke ha for store forventninger. Herfra gikk det bare én vei.

Vi fullførte listen med temaer. Paret var enige om at de kommuniserte bra og forsto hverandre godt. Vi avsluttet pareterapien og avtalte å treffes for en oppsummering etter 3 måneder. Dette er den 10. samtalen. Når vi kommer til temaet seksualitet, ser hun undrende ut og sier at det virker som seksualiteten henger sammen med alt det andre:

«Jeg hadde aldri skjønt det før. Hvor viktig sex er for nærheten»

Slik kan en solskinnshistorie avsluttes. Når paret takker for seg, er jeg minst like takknemlig.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi

Older Posts