Trine Huseby

30 Results for "et nytt perspektiv på parforhold"

Et nytt perspektiv på parforhold

Posted on August 29, 2014

cartolina ricordo
Vi er vant til å tenke at et parforhold består av TO parter; hun og han. Hvis vi har ulike behov, blir det dine behov opp mot mine behov. «Jeg gir meg for din skyld»  eller «jeg kan gjøre det fordi det er så viktig for deg.» Hvis vi krangler, blir det mine argumenter mot dine, og kanskje vinner den ene diskusjonen.

Den franske psykiateren Philippe Callé introduserte en ny måte å se det på: et parforhold består av TRE parter: hun, han og paret. Du kan lese mer om dette i «Kjærlighet i hastighetens tid» av Sissel Gran (2006). Dette perspektivet gir mulighet for nye måter å tenke og handle på. Plutselig gir jeg meg ikke for din skyld, men for parforholdet vårt. Jeg gjør det ikke fordi det er så viktig for deg, men fordi det er så viktig for parforholdet vårt.

På samme måte som vi har en felles interesse i å investere i og ta vare på våre felles barn og våre felles eiendeler, har vi også en felles interesse i å investere i og ta vare på vårt felles parforhold.

Hvis du og kjæresten din ønsker å få erfaringer med denne måten å tenke på, kan dere gjøre følgende:

  1. Velg et tema der dere pleier å være uenige. Det er klokt å ikke velge de vanskeligste temaene når man skal eksperimentere med nye metoder og helst gjøre positive erfaringer…
  2. Sett dere i hver deres  stol og velg en tredje stol der dere plasserer et eller annet som symboliserer paret deres. Det kan være et bilde av dere to, et minne fra en spesiell begivenhet, noe dere har laget sammen
  3. Først presenterer hun sine tanker og ønsker. Deretter presenterer han sine tanker og ønsker. Til sist ser dere på den tredje stolen og gjør felles vurdering av hva dere tror er viktig for paret.

Dere vil antagelig erfare at parets behov kan være noe annet en hennes eller hans behov. Men dere vil også se at parets behov vil styrke parforholdet og ergo være godt for både henne og han.

Par som har anvendt tenkemåten i forhold til temaet seksualitet, har opplevd at de får mer regelmessig sex. Den som har holdt igjen, får en ny motivasjon: «Det er bra for paret vårt.» Det finnes også gode erfaringer i forhold til hvordan hun og han disponerer tiden sin. Med fokus på hva som er viktig for paret, hender det at det blir mindre tid på hennes og hans prosjekter, og tilsvarende mer tid til paret – til gjensidig glede for alle parter: henne, han og paret.

Stillas – en konstruksjon for å holde parforholdet på plass

For par som har søkt hjelp fordi den ene eller begge har mistet følelsene, kan det gi mening å tenke på et stillas – som en konstruksjon for å holde parforholdet på plass. Det kan fungere som en robust struktur mens vi fordyper oss i kaotiske følelser og uvisshet.

Stillaset består av følgende elementer:
Avgrensning av samtaler for å unngå å bli overveldet
– Systematisk arbeid med problemområder for å sikre progresjon
Pause fra problemer
Fysisk nærhet i et omfang og en form som begge er inneforstått med
– Skille mellom samarbeid om barn og hjem, og kjæresteprosjektet

Stillaset kan gi større spillerom der paret trenger alle sine krefter til bedre samspill.

Relevante innlegg:
Ritualer og tradisjoner for paret
Leie-effekten

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Den unge kvinnen har vokst opp som nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun er vant til å dele kjærlighet og oppmerksomhet med andre. Når hun nå har blitt samboer, er det én ting som gjelder:

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Kompromissløst og likefrem hevder hun det, som en menneskerett. Med den lille setningen og det store ønsket, setter hun ord på et universelt behov: å være den viktigste i livet til en annen: Jeg trenger at du er den trygge havnen jeg alltid kan vende hjem til, at du alltid vil stille opp og at du prioriterer meg. Jeg trenger å se det i handling. Ønsket hennes er ikke urimelig. Det trenger heller ikke være vanskelig, om han oppfatter det som noe hun trenger, ikke noe hun krever.
Mest sannsynlig har han behov for det samme.

Slik kan han vise henne at hun er den viktigste i livet hans (og omvendt):
– Si og vis at du er glad i henne hver dag!
– Sjekk hvordan hun har det
– Ikke glem kjærestetid
Hold det du lover
– Når det blir vanskelig, ikke avvis hennes initiativ til å snakke om det
– Hvis noe har gått galt: ta ansvar for å reparere
– Behandle henne med respekt, selv om du er opprørt
Snakk godt om henne til andre
– Vis i ord og handling at det alltid er dere to

Det kan se ut som en liste med krav, men er i realiteten en liste med muligheter. Det er nøkkelen til en trygg og glad kjæreste og et bra samliv – hvis du har funnet den viktigste i livet ditt.

Relevante innlegg:
«Han har så vanskelig for å si nei»
Partner med «sære» interesser
Ikke glem mannen din
Kjærlighetens fem språk
«Du forstår meg best i hele verden!»
Veien til kvinnens hjerte

Maktkamp i parforhold

Noen par lever i konkurranse og kamp om å ha rett, være best, mestre mest. Det kan selvfølgelig være både morsomt og inspirerende – hvis det er det som er intensjonen. Dersom det ikke er en intensjon, men et samspill som har utviklet seg ubevisst, er det fare på ferde.

Kanskje hadde paret felles utgangspunkt og teamfølelse i starten. Kanskje ble nærheten borte, og i en streben etter mestring og selvtillit, mistet man paret av syne. Hvis dere er et par som konkurrerer; finn ut om det er morsomt og inspirerende. Hvis ikke, avblås kampen – straks.

Hvis partneren din taper, taper parforholdet ditt.

Relevante innlegg:
Et nytt perspektiv på parforhold
Kappes om å hedre hverandre
I vranglås
Det kan hende du har rett

«Den som venter på noe godt, venter forgjeves»

Posted on July 9, 2017

…. sier mannen med glimt i øyet. Glimtet kommer av at han har fattet nytt håp.

Paret går i parterapi og har vært til åtte samtaler. De har jobbet seg gjennom temaene:
-At hun opplever ham som negativ
-Bli mer kjærester
Hans forhold til sønnen
Ansvarsfordeling i hjemmet

… og har kommet til siste tema på listen: «sexlivet», før vi skal avslutte parterapien. Mannen forteller at de har hatt en kjempefin ferie, de har gjort ting sammen og hatt tid til hverandre. De har hatt spesielle øyeblikk der de virkelig har vært nær hverandre. Han sier de har ikke hatt sex, men det er han vant til, han regner ikke med det. Hennes mangel på overskudd og lyst gjør at det ikke er tema. Han ser på meg og sier:

«men det ville være ille å tenke på at det var over for alltid»

Jeg har hørt samme utsagn før. Og jeg har hørt at uker kan bli til måneder og måneder til år, uten at paret tar alvoret inn over seg. -Før det blir tema i parterapi, og han innser at det kan være slutt for godt. Man kan spore dypt alvor og stor bekymring når denne muligheten synker inn. Hvem vil innse at sex er et tilbakelagt stadium i en alder av 30-40 år?

Her kommer samlivsterapeuten inn. Paret får innsikt i seksualitetens betydning for parforholdet, kunnskap om hva som skal til og konkrete oppgaver for å komme på sporet.

Kona hans blir inspirert. Hun sier det hender hun har lyst, uten at det blir til noe. Hun tror ikke at han er klar over når det skjer, og forstår at hun må gripe mulighetene. Og hun er enig i at de skal kartlegge sine preferanser og behov, og dele med hverandre. Paret får med seg kartleggingsverktøy.

Før vi avslutter samtalen, ber jeg begge tenke ut én setning  som vil være godt for den andre å høre. Paret tenker og gir signal når de er klare. Han er førstemann ut og gir henne et kompliment som jeg tror hun setter pris på. Det er hennes tur. Hun retter seg engasjert i stolen, ser på ham og smiler:

«Dette håper jeg vi kan gjøre mye med, jeg har lyst til å bli mer kosete. Jeg har lyst til at vi skal få det til!» 

Jeg velger å beholde ordtaket i sin opprinnelige form: «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves». Men ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Fire faktorer for et bra parforhold

«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»

Posted on March 6, 2017

Det er ikke få menn jeg har møtt, som ganske tidlig i samtalen har kommet med denne erklæringen. Han beskriver gjerne manglende erfaring i å snakke om følelser, at han kommer til kort i forhold til hennes forventninger, han vet ikke vet hva han skal si.

Mine refleksjoner når jeg hører utsagnet, er:

  • Han er i stand til å innse egne begrensninger
  • Han er i stand til å oppfatte hennes forventninger
  • Han er i stand til å dele et følsomt tema med en han har tillit til, i håp om hjelp

– Herfra kan det bare gå én vei –

Hvis vi er så heldige at de to har kommet som par, kan terapeuten strukturere samtalen på en slik måte at:

  • Han kan få hjelp til å snakke om følelser litt mer enn han pleier, i eget tempo. Han kan slippe forventninger om personlighetsendring fra introvert til ekstrovert
  • Han kan slippe å få bekreftet sin tilkortkommenhet når vi snakker om følelser, han kan møte interesse og anerkjennelse og oppleve at hans følelser og formuleringer er høyst relevant
  • Han kan oppleve hennes takknemlighet over at han tar ansvar for noe som betyr så mye for henne og så mye for deres parforhold 

Hvis han har kommet alene, blir han oppfordret til å ta med sin kjære. Det hun vil oppleve, er at han som «ikke er noe god på å snakke om følelser,» inviterer til en samtale om nettopp dette.

– Herfra kan det bare gå én vei –

Relevante innlegg:
Kjærlighetens fem språk
Han vil ikke bli med til samtaler
En handlekraftig mann
Hvorfor leser menn om samliv?
Snakking er overvurdert

«Jeg tar 40% av ansvaret»

Woman Watching Man Ironing Shirt In Kitchen
Et vanlig tema blant par, er ansvarsfordeling. Det hender jeg ber par fylle ut på en post-it-lapp hver for seg, hvor mange prosent de synes de tar av det totale ansvaret. Nesten uten unntak er svaret en skjevfordeling der begge mener kvinnen tar mest ansvar.

Det interessante er de to påfølgende spørsmålene:
1. Hvor mange prosent er idealet?
2. Hva vil dere gjøre med det?

Ofte tar paret utgangspunkt i idealet, og avklarer hvordan han vil ta mer ansvar, og hvordan hun vil bidra – på andre måter enn å mase. For eksempel ved å overlate til ham selv å velge tidspunkt, eller å ta seg av barna mens han utfører oppgaver. En mann var uvanlig åpen:

«Jeg tar 40% av ansvaret. Idealet er 50-50». Han tenkte seg om. «Man kan jo ikke si noe annet?» Han tenkte videre. «Jeg orker egentlig ikke mer. Hvis ikke hun hadde tatt det hun gjør, vet jeg ikke hvordan det ville blitt». Stillhet. «Det er jo urettferdig».

Det hører med til historien at de inngikk avtale om 50-50 og klarte seg bedre i perioder. For henne var det «godt nok».

Oppfølgingsspørsmål blir:
3. Kan dere snakke om det?
4. Har dere en felles forståelse?
5. Er dere likeverdige?

Det avgjørende er ikke prosenten, men likeverd og håndtering. Hvis man blir usikker, sjekk ut om dere forstår hverandre og om løsningen er bra for paret.

Relevante innlegg:
Tåler hun  ham?
Kunsten å reparere
En innrømmelse 
Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke
Han ser ikke støv
Morten sine beste råd for et godt parforhold

Pause fra problemer

Broken down young man at psychotherapist's office

Mange par havner stadig tilbake til de samme temaene og opplever at de utvikler seg til krangler. Kanskje den ene ønsker å snakke om det, mens den andre kvier seg. Det blir ekstra ille hvis man i utgangspunktet hadde det fint, og så fikk den ene en innskytelse om å bringe det på bane. En avvisning her, og krangelen er fort i gang. Her er mulighet for løsning:

Se for dere en hylle på veggen i stua. På hyllen står et ukjent antall bokser. Boksene har etiketter merket med overskriften på deres vanskelige temaer, for eksempel:

Noen par har mange temaer, andre har få. Bli enige om på forhånd når dere skal ta ned en boks, slik at begge er forberedt og innstilt. Se Å ramme inn en samtale. Bli enige om hvilken boks/hvilket tema. Se for dere at boksen blir satt på bordet foran dere og åpnet opp. Opp av boksen kommer tanker, følelser, meninger, ønsker og behov. Begge deler det dere har på hjertet. Hvis det er mye å holde styr på, se Problemhåndteringsmodellen.

Det kan hende man ikke kommer i mål innen den avtalte tiden. Å komme i mål kan innebære felles forståelse, konklusjon og avtale. Andre ganger kan det å komme i mål, innebære behandling av sår som ikke vil gro, unnskyldning og forsoning. Uavhengig av om dere har kommet i mål når tiden er ute, lukkes boksen (les: man tar inn over seg at samtalen er over og omstiller seg). Man setter boksen tilbake på hyllen, der den blir stående til man er enige om å ta den ned igjen. Noen par lurer på hvor ofte man bør ha slike «rammesamtaler». Det er veldig individuelt for hvert par, men et utgangspunkt kan være 1 gang i uken.

NB. Med alle boksene lukket og trygt forvart på hyllen, skal man være gode venner. Dette er tiden for å være positiv og vennlig. Det er bra for deg og det er bra for parforholdet ditt. -Det blir fryktelig strevsomt å ha alle boksene fremme og åpne til enhver tid, som noen par har. For de fleste blir det overveldende, også for den som har størst behov for å snakke.

Sørg for å ta pause fra problemer.

Relevante innlegg:
Hva velger du å tenke på?
Hold munn!
Smil!
Ikke-tema

Time-out

Partner med «sære» interesser

Posted on July 31, 2016

Student suffering for depression in young age
Det hender at par søker hjelp for å kommunisere bedre, og så viser det seg at de har en mer grunnleggende utfordring: den ene har det mange kaller en «sær» interesse. Kanskje han er kunstner, kanskje han er en eventyrer, kanskje han har et spesielt talent. Blant de parene jeg har møtt, er det oftest en mann, men det kan selvsagt også være en kvinne.

Det viser seg ganske fort at vi snakker om noe mer enn en vanlig fritidsinteresse; han er dedikert, engasjert og bruker masse energi på interessen sin. I et parforhold og med barn kan han ikke finne nok tid til det han ønsker seg mest av alt.

Utfordringen har minst to sider:
1) Dette er tett knyttet opp til hans identitet. Uten å få dyrke interessen sin, føler han seg tom og «på vent»; for noen går det ut over selvfølelse og livskvalitet, for noen fører det til frustrasjon eller depresjon. Det er umulig å se for seg et liv uten interessen, og han uttrykker sine behov gjennom forventninger, ønsker og noen ganger i form av krav.

2) Dette gjør noe med partneren. Hun var i utgangspunktet fascinert og betatt. Hun har levd i troen på at intensiteten ville avta og at han ville skifte fokus når de ble etablert. Samtlige kvinner blant de parene jeg har snakket med, viser stor forståelse og aksept for hans «sære» interesse. De har vært tålmodige og har i liten grad hindret ham i å dyrke interessen. Men med tiden har de blitt mer kritiske og og mer krevende.

-Og så har parene kommet til et punkt der det går på tålmodigheten løs. Hun føler seg nedprioritert, oppgitt og ser ingen løsning. Han føler at det ikke er rom nok for hans behov, og at hun er grunnleggende kritisk innstilt. Kommunikasjon er et sekundærproblem.

En samlivsterapeut har ikke fasitsvar. Men basert på erfaring med disse parene, har jeg følgende innspill til par der den ene har «sære» interesser:

  • Den dårlige nyheten til hun som lever sammen med ham: det er ingen løsning å hindre ham i å dyrke interessen. Ettersom den er et av hans grunnleggende behov, vil makt og tvang på sikt føre til ett av to: enten at det går så mye ut over hans trivsel og livskvalitet at han ikke har det godt med seg selv og heller ikke blir en tilfredsstillende partner. Eventuelt kan det føre til samlivsbrudd.
  • Den brutale virkeligheten til han med den «sære» interessen, er at parforhold og foreldreskap krever ansvar og innsats. Det er DU som må prioritere. Å sette henne i en posisjon hvor hun blir ansvarlig for dine prioriteringer, er urimelig og veldig uheldig – for dere alle.
  • Rykk tilbake til start. Sammen. Grunnlaget for et likeverdig parforhold og ansvarlig foreldresamarbeid, er at beslutningen er tatt i fellesskap. Beslutningen om hvilken plass interessen skal ha. De parene som har lyktes med dette, har en felles forståelse, avklarte forventninger og lojalitet til beslutningen. Beslutningen innebærer en grundig gjennomgang av hvor viktig interessen er for ham, hvor viktig hun og familien er for ham, og hvorvidt det er mulig å forene hans sprikende interesser. Her er det viktig at begge er ærlige og realistiske.
  • Det triste er at for noen par blir det en erkjennelse av at den «sære» interessen er lite forenlig med parforhold og familieliv.
  • Den gode nyheten er at de parene som tar realitetene inn over seg og jobber frem en felles beslutning, finner løsninger. Det kan være løsninger som innebærer f.eks. at de prioriterer å bruke penger på matleveranse og rengjøringshjelp, at de skaffer en fast barnevakt, at hennes behov får høyere prioritet, og en avtale om at han får dyrke interessen sin for en avtalt periode, før det blir hennes tur. Det ser ut til at det som er avgjørende for hennes tilslutning til, og lojalitet til en avtale, er hans grunnleggende holdning: at han innser at det ikke er en selvfølge å få dyrke den «sære» interessen, at den faktisk går på bekostning av henne, at han ikke tar hennes ofre for gitt, at han kontinuerlig anerkjenner og viser takknemlighet for hennes ansvar og at han alltid gjør en ekstra innsats når han er til stede.

Par som lever med denne utfordringen uten å ha tatt beslutningen i fellesskap, anbefales å søke hjelp. For par som er i starten av et forhold, kan det være en stor fordel å ta for seg disse spørsmålene før man får barn. Når man er likeverdige og løsningsorientert, er det lettere å være fleksibel og kreativ. Ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Frihet og forpliktelse – hårfin balanse
«Vi flyttet på grunn av jobben til mannen min»
Tåler hun ham?
Motpart eller medspiller?
Et nytt perspektiv på parforhold
«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»

«Vi har et enkelt sexliv!»

Posted on June 6, 2016

Portrait of embracing amorous couple

Paret jeg snakker med, har søkt hjelp for noen temaer de strever med. Ved kartlegging av parets ressurser, forteller de at de fungerer godt sammen fysisk. Hun forteller at hun har venninner som strever med dette i parforholdene sine, og utdyper: den ene vil mer enn den andre, de vil forskjellige ting, det blir høye forventninger og store skuffelser. Kvinnen forteller med humor og entusiasme, før hun ser på samboeren sin og utbryter:

«Vi har et enkelt sexliv!»

Samboeren nikker og bekrefter. De ser på meg, og hun forklarer:

  • Vi er enige om at vi skal ha sex, at det er både viktig og bra, så det har vi hver onsdag klokken 22:30. Det hender vi gjør det i helgene også, hvis begge får lyst
  • Vi gjør det oftest i sengen, det er så «safe». Men vi kan godt gjøre det andre steder også, særlig om sommeren
  • Han er alltid klar før meg, så vi bruker noen minutter på å varme opp meg
  • Vi har for lengst funnet ut hva begge liker og ikke liker. Oftest gjør vi det helt A4, men hvis den ene tar initiativ til en ny vri, blir den andre alltid med. Det er ofte da det blir mest heftig
  • Vi snakker og viser hverandre hva som er godt. Ikke så mye, men for å unngå at det blir helt feil. Han er ikke så glad i at det skal snakkes når vi holder på. Men jeg kan for eksempel si at er sliten og helst vil bli tatt. Vi lager ikke så mye ut av det
  • Når vi har hatt sex, er vi alltid veldig kjærlige mot hverandre etterpå

Jeg spør hva paret har gjort for å få «et enkelt sexliv». De ser på hverandre, begge svarer at de ikke vet. To ting slår meg:
1) Paret har forstått at sex er viktig for forholdet
2) De «lager ikke så mye ut av det»

Erfaringer fra arbeid med par gir grunn til å tro at «et enkelt sexliv» er innenfor rekkevidde for flere par. Prosessen starter med å finne et felles mål – hva er deres mål?


Relevante innlegg:

Riktig rekkefølge
Spontan eller planlagt sex?
Surprise!
Han ønsker sex
Hun har lyst til å ha lyst
Sex eller mobil?

Older Posts