Kategori: Parforhold

Hva er feelgood for deg? Hvis en film eller en bok er omtalt som feelgood, hva betyr det? At du kan glede deg, kose deg, nyte. Den har gode intensjoner, den er ikke krevende, den vet hva som gir deg den gode følelsen.

Så hva er feelgood for paret? Det kan hvert par finne ut for seg. Her er en øvelse: bli enige om et tidspunkt for når dere skal definere feelgood for dere to. Tenk dere godt om, først hver for dere. Deretter deler dere tankene med hverandre. Kom med eksempler på feelgoodsituasjoner. Tips fra samlivsterapeuten: Ost & sex

Øvelsen avsluttes med en avtale om når dere skal ha neste feelgoodopplevelse sammen. Det skal være noe begge gleder seg til, begge skal kose seg og begge skal nyte. Det som skjer av og til, er at paret blir minnet på hvordan det kunne være før. Og blir positivt overrasket over at de kan få det slik igjen. Noen ganger kan en etterlengtet feelgoodopplevelse føre til at man blir mer forståelsesfull og mer velvillig overfor hverandre.

Her starter jakten på feelgood!

Vi mennesker er veldig ulike. Noen har vanskelig for å bli ferdig med ting som har skjedd for lenge siden, og kan plage seg og bruke energi på dette uten å komme videre. Til frustrasjon for den andre, som synes det var ordnet opp i og gått ut på dato for lengst. Som ikke ønsker å rippe opp i det og som tror det bare blir verre av å snakke om det.

Et eksempel er kvinnen som opplevde at mannen sviktet i den mest krevende småbarnsfasen. Eller mannen som ikke opplevde støtte fra kjæresten da han var redd han var alvorlig syk. Det kan ha vært snakket om og blitt bedt om unnskyldning. Det kan ha gått seg til og de har fått det bedre. Noen ganger mye bedre. Men tiden leger ikke alle sår for alle. Noen har vanskelig for å forsone seg med det som var, og kommer ikke ut av reaksjoner som skuffelse og bitterhet.

Nå kommer det jo ikke noe godt ut av å ikke forsone seg med det, aller minst for den som lider under det selv. La oss se på hvilke muligheter som finnes, for å lege sår som ikke vil gro.

• Det mest nærliggende er å be den andre om en samtale. Kanskje er dette prøvd, uten suksess. Alternativt kan man ta denne samtalen med en fagperson som har kompetanse på å hjelpe par med slike prosesser. Erfaring viser at en grundig gjennomgang der terapeuten guider paret i å uttrykke behov og reaksjoner, kan føre til forsoning og avslutning.

• En annen mulighet er å skrive ned sin opplevelse av den vanskelige situasjonen, hva den gjorde med deg. For noen vil dette være nok, og som en symbolsk handling kan man brenne notatet og se for seg at man brenner tanker, minner og reaksjoner en gang for alle. I andre tilfeller vil det være behov for at partneren leser notatet og gir respons i form av aksept for at det var akkurat så vanskelig, erkjennelse av ansvar og en oppriktig unnskyldning. Kanskje den andre kan klare dette?

• Et alternativ er at den som har sår som ikke vil gro, selv tar kontakt med en coach eller terapeut for å sette ord på det som er vanskelig og få hjelp med strategier for å komme videre.

• Siste innspill er en øvelse for å sette det hele i perspektiv: å se for seg at partneren ble borte for alltid. Tenke gjennom disse spørsmålene: var det verdt å bruke energi på? Var det viktig i den store sammenheng? Hvis det ikke var det, sette strek og gå videre. Mens man fortsatt har hverandre.

For noen kan helingsprosessen gå fort, for eksempel ved at man får ny innsikt. I andre tilfeller må man lære nye strategier for å styre tankemønstre, i så fall vil det kunne ta tid. Uansett er det oftest mulig å komme videre – når man først har bestemt seg for hvordan.

Klar for en romantisk førjulstid? Adventskalender for to finner du hos Husbands & Wives

En samlivsterapeut har ikke svaret på hva par skal bruke penger på… Men kan kanskje bidra med et utgangspunkt når paret er veldig ulike i forhold til økonomi.

Det er ikke uvanlig at kvinner og menn har ulikt forhold til bruk av penger. Det kan handle om kjønnsroller, om erfaringer fra oppveksten og om grunnleggende verdier. Kanskje image og forventninger spiller inn.

Det som er avgjørende, er at begges perspektiv blir ivaretatt. Det nytter ikke å foreta økonomiske prioriteringer på kun den enes premisser. På et eller annet punkt vil det få konsekvenser for samspillet mellom de to, fordi det gjenspeiler maktbalansen i forholdet. Og fordi det handler om grunnleggende behov som trygghet og tilfredsstillelse.

Et godt utgangspunkt kan være at man har en avklaring, der man sikrer at begge forstår hva som er viktig for den andre og hvorfor. Det vil ikke være tilstrekkelig å gjennomføre en samtale med dette som tema – det avgjørende er at man kommer til en forståelse man ikke hadde før; at den andre føler seg helt forstått. En måte å gjøre dette på, er å intervjue hverandre:

• Hva synes du er viktig når vi skal forvalte pengene våre?
• Hva er mindre viktig for deg?
• Hvilke bekymringer har du?
• Hva gir deg trygghet?
• Hva gjør at du trives og blir fornøyd?
• Hvordan forholdt foreldrene dine seg til penger?
• Hva slags økonomisk filosofi har du med deg fra oppveksten?
• Hva er det viktig for deg at jeg forstår og tar hensyn til?
• Er det mer jeg burde vite, for å forstå deg bedre?

Det kan være lurt å lage både kortsiktige og langsiktige planer, slik at begge har ansvar for helheten. Ikke bare her og nå. Ikke bare den ene av de to.

Kanskje kan det være til hjelp å ta innover seg at når jeg lever i et parforhold, bruker jeg ikke penger på den måten jeg vil. Vi bruker penger på den måten vi inngår kompromisser på, basert på begges perspektiv. Alt i alt vil det bli den beste løsningen for oss OG for meg – i et parforhold.

Tre unge samboerpar deler erfaringer, utfordringer og gleder

Nils Gunnar (22) studerer farmasi ved UiO og Maja (22) studerer jus ved UiO. Bor i Oslo, samboere i 2 ½ år

Maja: Det beste med å bo sammen er at det er koselig, og gir en trygghet. I tillegg er det lettere å gjøre hverdagslige ting sammen, eksempelvis løper og går vi på ski sammen.

Ola Breilid (22) studerer grunnskolelærerutdanning på HiB og Anna Nikoline Særvold Bang (22) går 2. året på petroleum-og prosessteknologi ved UiB. Bor i Bergen, samboere i ca 2 ½ år

Anna Nikoline: At en glemmer å finne på ting sammen; forholdet blir «hverdagslig».

Anna Nikoline: Finne på ting i hverdagen som ikke bare inkluderer middag, tv og sofa; f.eks. en spontantur på kino, tur til byen, eller finne på sosiale ting sammen, og ikke bare hver for seg. I tillegg til å dele på husvask og matlaging..

Anna Nikoline: Får et mer seriøst forhold, har alltid en å komme hjem til, si god natt og god morgen til, får sjansen til å dele hverdagslige gleder og problemer, og får sett hverandre ofte.

Hanne Jacobsen (22) sykepleier ved Haukeland Universitetssykehus og Christian Kjennerud (22) studerer jus ved UiB. Bor i Bergen, samboere i 3 år

Et lite tips fra samlivsterapeuten: ungdom som skal flytte hjemmefra, anbefales å bo for deg selv en periode først, ca 1 år. Identitetsutvikling er en prosess hvor man skal finne ut hvem man er, helt på egenhånd. Å bo for seg selv gir mulighet for å finne ut hva som er dine verdier, hva du trives med og hvordan du liker å organisere livet ditt og hverdagen din. Hvis begge har vært gjennom denne prosessen før man blir samboere, har man bedre forutsetninger for et likeverdig forhold og felles prioriteringer når man skal innrette seg sammen. 

«Hva tror du som er fagperson? Mene han de stygge tingene han sier til meg når vi krangler, eller gjør han ikke?  Jeg blir så såret, men han sier etterpå at han ikke mener det.»

Kvinnen som spør, er glad i mannen sin og han er glad i henne. De ønsker å leve sammen. De forteller at de har sine krangler, og at noen ganger kan mannen bli så sint at han kommer med uttalelser som overskrider hennes grenser i forhold til respekt. Innholdet kan f.eks. være at hun bestemmer for mye, at hun blander seg og maser, eller at hun bruker for mye penger. Formen kan være at han med kroppsspråk og stemme uttrykker et voldsomt temperament, at han bruker et språk han vanligvis ikke gjør til folk og at han kommer med krenkende uttalelser.

Paret forteller at i etterkant er han lei seg for at han gikk over grensen, han sier unnskyld og at han ikke mener det han sa. Hun lurer på om hun skal forholde seg til det han sier når han er sint, eller om hun skal forholde seg til det han sier når han er rasjonell.

Kan det være sånn at når mannen blir veldig sint, snakker han rett fra levra, uten å tenke seg om? At hemninger og filtre han ellers har på, er skrudd av? Og så får budskapet en innpakning som er mer preget av sinne og frustrasjon, enn det han egentlig ønsker å si?

Min hypotese er at det er noe i det han sier. TEMAET er noe han synes er problematisk. Det blir imidlertid enda mer problematisk hvis kvinnen tar ham på ordet. Han mener det nemlig ikke sånn som det kommer til uttrykk. FORMEN er noe som blir problematisk for dem begge; den forstyrrer for budskapet han ønsker å få frem og for videre kommunikasjon.

En kvinne jeg snakket med, fortalte at når de møtte motgang eller ikke klarte å løse problemer, lekte hun med tanken på å gjøre det slutt. Det var jo alltid en mulighet.

Vi snakket sammen flere ganger, og jeg sjekket ut motivasjonen hennes for å bli i forholdet. Hun ga uttrykk for at hun var oppriktig glad i mannen sin, de hadde to barn og en lang historie sammen. Hun kunne bare ikke fri seg fra tanken på muligheten for å gjøre det slutt, når hun var misfornøyd med noe.

Vi snakket om alternativene å gjøre det slutt og å bli i forholdet. Hun var åpenbart innstilt på å bli. Jeg gjorde henne oppmerksom på hvordan det kan virke inn på samspillet at man stadig holder åpen muligheten for å trekke seg, «smette ut bakveien.» Hvordan det kan føre til at begge blir forbeholdne og ikke gir alt, ikke investerer. Fordi det ligger en usikkerhet og spøker i bakgrunnen.

Kvinnen hadde ikke tenkt på denne måten. For henne ble det en AHA-opplevelse, og hun endret innstilling. Hun fortalte mannen sin at hun satset og at det var dem for alltid. Hun tok mer offensivt tak i det hun var misfornøyd med, og de fant løsninger. Mannen ble tryggere på henne og ga mer av seg selv.

Oppsummeringen hennes da vi avsluttet samtalene, var motsatt av utgangspunktet da vi startet:

«Man kan jo ikke bare gjøre det slutt!»