Trine Huseby

Kategorier
Parforhold

Å være ensom i et parforhold

Thoughtful young man in the living room

Både kvinner og menn kan være ensomme i et parforhold. Det er noe paradoksalt ved situasjonen; i et forhold skulle man være TO, høre sammen og kjenne fellesskap. Nettopp derfor kan det bli ekstra ensomt når man er to UTEN å høre sammen og UTEN å kjenne fellesskap. Jeg opplever at kvinner og menn uttrykker stor sorg når de beskriver dette.

Noe av det de forteller, er at:
  • «Jeg vil så gjerne være nær, men hun/han slipper meg ikke inn»
  • «Når jeg prøver å si noe om det, føler jeg ikke at hun/han tar meg på alvor»
  • «Jeg trenger kjærlighet og omsorg, men får det ikke»
  • «Det virker ikke som det plager han/henne, sånn som det plager meg»
  • «Når jeg ser hvordan andre par har det, blir jeg så fryktelig trist«
  • «Jeg har ingen å prate med om det, det ville være å utlevere henne/ham»
  • «Jeg føler at jeg er ute av posisjon til å gjøre noe med det»

Noen ganger får jeg anledning til å treffe begge to, og kan sammen med paret vurdere om vi  kan gjøre en innsats for at de skal få det bedre. Andre ganger kommer jeg ikke i kontakt med «den andre.» Kanskje er hun/han tilfreds med situasjonen? Kanskje er hun/han involvert på annet hold? Eller kanskje er hun/han også ensom, men er utrygg og ukomfortabel med å ta tak i situasjonen. Det kan være tilfelle der «den ene» over tid har vært pågående. Eller er mer analytisk anlagt, har mer selvinnsikt eller er mer verbal. Det kan være truende for «den andre» å gå inn i dette, og føles tryggest å holde seg på en armlengdes avstand. Og så blir det status quo.

-Inntil den som føler ensomheten mest påtrengende, krever at noe må skje. I noen parforhold ser det ut til at dette er eneste utvei. Ensomhet over tid går ut over livskvalitet og helse. Dersom man er i en situasjon der man vil stille et krav til den andre, finnes det ikke kun ett riktig tiltak eller én riktig løsning. Det avgjørende er at det skjer en endring. Min erfaring gir grunn til å tro at det er mulig å få til endring. Men det kan kreve mot og styrke å ta det første skrittet. Og tålmodighet når man begynner å gå nye veier. Når resultatene begynner å vise seg, blir gjerne begge mer motivert.

Den amerikanske filmen «Hope Springs» illustrerer hvordan ensomheten kan arte seg. Den gir riktignok ikke et realistisk bilde av terapeutisk tilnærming under norske forhold. Kanskje kan den allikevel være til inspirasjon for å ta det første skrittet? 

Kategorier
Parforhold

Er det greit å være egoistisk?

Mann auf Bank liegend im Sonnenuntergang

Egoistisk er et veldig negativt ladet ord. Med litt
velvilje kunne det erstattes av selvhevdende.

Det er klart det er greit å dekke egne behov. Å gjøre ting man har lyst til. Å ta vare på seg selv. Det er noe alle mennesker burde ha mulighet for, også i et parforhold.

I de forholdene hvor det blir et problem, handler det gjerne om at:
  • Den ene dekker sine behov på bekostning av den andre
  • Den andre har ikke tilsvarende mulighet for å dekke sine behov
  • Timingen er dårlig; den ene dekker egne behov mens den andre strever med å dekke familiens behov
  • Man tar mer vare på seg selv enn man tar vare på den eller de man lever sammen med

Varselklokkene bør ringe hvis én eller flere av disse elementene gjentar seg og det blir et mønster. I det lange løp vil det skape problemer. Det kan gå på respekten og likeverdet løs. Man blir mindre interessant å dele sorger og gleder med, man blir i mindre grad regnet med. Kanskje blir man mindre interessant å leve sammen med?

Det kan være greit å være egoistisk. Spørsmålet er om det er så klokt, dersom man ønsker å være interessant å leve sammen med. Det kan være greit å ta i betraktning…
Kategorier
Parforhold

«Han ser ikke støv»

Close-up Of A Tired Woman After House Work
«Han ser ikke hva som må gjøres i huset, av hverdagslig husarbeid. Han ser ikke haugen med skittentøy, han ser ikke hva vi må kjøpe på butikken, han ser ikke støv. Det irriterer meg, og vi har snakket om det. Han har sagt at hvis jeg gir ham beskjed om hva han skal gjøre, så gjør han det med glede. Jeg håper at han skal lære seg å se det, men han lærer det ikke. Og det irriterer meg igjen og igjen. Og slik går nu dagan, og steminga blir like dårlig hver gang».

Til kvinnen som skulle ønske han så støv

Dette høres ut som et problem for begge parter. Jeg er lei for å måtte skuffe deg, men her tror jeg ikke du kommer i mål. Jeg tror det er like lite realistisk å få ham til å se støv, som det er å få mange kvinner til å se når det er på tide å skifte olje på bilen.

Vi mennesker er veldig ulike her, og hvis den ene er mer observant, mer grundig og mer effektiv på et område, er det ofte vanskelig å endre dette mønsteret. Jeg tror det beste man kan håpe på når et slikt mønster er etablert, er at den andre sier:
  • Jeg akspeterer din standard
  • Hvis du gir meg instrukser, skal jeg utføre det du ber om
  • Jeg skal gjøre det med glede
Mange kommer ikke dit en gang. Så den beste hjelpen jeg kan gi deg i denne situasjonen, er å stille noen spørsmål:
  • Kan du akseptere at han ikke kommer til å se disse tingene på samme måte som deg, eller på et så tidlig stadium som deg, uansett hvor hardt dere prøver? At du alltid vil være i forkant, alltid vil se mer? I så fall tror jeg du vil spare deg for mye skuffelse og frustrasjon. For noen kan det være en befrielse å innse at forventningene er justert for høyt, i stedet for at det er partneren som innfrir for lite.
  • Kan du se at han ved å akseptere din standard, imøtekommer deg?
  • Er det til hjelp for deg at han gjør det med glede, i stedet for å bli sur eller sette spørsmålstegn ved din standard? Mange par strever med at de ikke klarer å bli enige om en felles standard. Det høres det ut som dere har sluppet unna.

Noen ganger kan det også være til hjelp å snu situasjonen og se på andre områder hvor det er motsatt mønster. Er det noen områder hvor han må akseptere at du ikke ser det samme som han, eller hvor du ikke kan gjøre det på hans måte? Hvor han må avfinne seg med å være den som ser først og mest?

Dette innlegget er ikke ment som en hvilepute for den som måtte komme til kort. I et forhold er det viktig at begge strekker seg. Men hvis det kan bidra til flere perspektiver til deg som spør, så er det bra. Håper du finner ut av det!

 

Kategorier
Parforhold

Å true med å dra

Couple having an argument

Ikke alle er klar over hvor stor effekt det kan ha på den andre og hvor stor skade det kan gjøre på forholdet, når de i affekt sier:

-«Du kan bare pakke og dra!»
-«Jeg drar på hytta!»
-«Hvis det skal være sånn, så er det slutt!»

Hvis man faktisk mener å gjøre det slutt, vil det ha stor betydning for begge parter at man gjør det på en respektfull og verdig måte, og ikke i affekt. Dersom man ikke mener å gjøre det slutt, men blir så frustrert at man har behov for å reagere eller man ønsker å ramme den andre, er det ikke en klok strategi å true med å dra. Konsekvensen er nemlig den at man ikke bare får umiddelbart utløp for en frustrasjon og rammer den andre. Man oppnår også dette:

  • Den andre får en alvorlig brist i tilliten, og blir utrygg der hvor man mest av alt trenger trygghet. Dette vil prege alt samspill og kan ta lang tid å bygge opp
  • En slik kommunikasjonsform er veldig uheldig for barn å være vitne til, både fordi det skaper utrygghet også hos dem, og fordi foreldrene er deres rollemodeller

De jeg møter som benytter slike trusler, tar ansvar for å gjøre noe med det. F.eks. ved å innrømme sin svakhet, be om toleranse i en periode der de jobber aktivt med å tilegne seg alternative strategier, som å øke sin frustrasjonstoleranse. Ofte skal det ikke mer til enn at man får denne innsikten:

Det er ikke BRA å true med å DRA

Kategorier
Parforhold

«Jeg tror ikke på deg»

Sympathetic woman looking at man holding his head

I noen parforhold er det et problem at de to har ulikt syn på hvor mye man skal fortelle og hvor ærlig man skal være. Jo mer ulike de er, jo vanskeligere blir det. For begge to. Jeg hører rett som det er kvinner eller menn si til den andre: «Jeg tror ikke på deg» «Det var ikke det du sa i går» Og så hører jeg den andre svare: «Det var ikke det jeg mente» eller «Da har du misforstått».

Noen ganger handler det selvfølgelig om misforståelser. Det er ikke det jeg tenker på her. Jeg tenker på når de to er ytterpunkter; den ene synes man skal fortelle hele sannheten og bare sannheten, alltid. Hun eller han lever strengt etter dette selv og forventer seg det samme tilbake. Det blir tillitsbrudd og utrygghet når den andre ikke gjør det samme. Den andre er ikke nødvendigvis en uærlig person; hun eller han ville ikke lyve om viktige ting. Men har kanskje ikke tenkt så nøye gjennom det, har ikke gjort seg opp en mening før hun/han svarer. Er upresis i formen og tenker at det er ikke så nøye. Eller holder tilbake informasjon for å unngå ubehag.

Hvis de to er glade i hverandre og har tillit til hverandre på grunnleggende områder, blir to spørsmål viktige:
  1. Hvor mye kan den ene tåle av å ikke alltid vite hvor hun/han har den andre?
  2. Hvordan håndterer den andre å bli møtt med «jeg tror ikke på deg» og stadige konfrontasjoner?

Hvis det er slingringsmonn her fra begges side, kan det hende de får det til. Hvis de har konstruktive prosesser hvor de klarer å finne ut av ting og bli enige, er det håp. Hvis derimot den ene mangler tillit til den andre på grunnleggende områder, er det fare på ferde. Grunnleggende mistillit over lang tid vil skape utrygghet og mistrivsel, og påvirke alt samspill.

Neste innlegg viser hvordan et par i terapi, håndterte dette.

 

Kategorier
Parforhold

«Jeg er redd hun skal finne på noe tull»

Close friends sitting together and laughing
«Kona er masse sammen med en venninne som nettopp har gått fra mannen sin. Jeg er redd for hvordan det påvirker henne. Venninna har flyttet for seg selv og pusset opp leilighet, kona mi sier hun har fått det veldig fint. Hun blir veldig ivrig når hun forteller om det. Hvis hun synes det ser veldig attraktivt ut, er jeg redd hun skal tenke mye på det og finne på noe tull».

Til han som redd hun skal finne på noe tull
Du skal ikke se bort fra at hun har tenkt tanken. Venninnen hennes har gjort en dramatisk endring i livet sitt, og kona di betrakter det hele fra sidelinjen. Hvis det ser veldig attraktivt ut, vil hun kanskje leke med tanken på hvordan det ville vært om hun gjorde det samme.
Hvorvidt det går fra å være en tanke til å bli en reell vurdering, handler mest om hvordan det står til i forholdet deres.  Hvis dere har det godt sammen og hun setter pris på det livet hun lever sammen med deg, vil hun sannsynligvis legge tanken bort ganske fort.

Hvis du derimot er usikker på om hun opplever at dere har det godt sammen og om hun setter pris på det livet hun lever sammen med deg – da skal du bruke denne muligheten til å gjøre noe med det!

Hva skal du så gjøre? Her finnes det ikke ett fasitsvar. Men det som bør være utgangspunktet ditt, er å en vurdering av:

  1. Hva skal til for at hun opplever at dere har det godt sammen?
  2. Hva skal til for at hun setter pris på det livet hun lever sammen med deg?

Når du har svaret på disse spørsmålene, vet du nøyaktig hva du skal gjøre. Gå inn for det med liv og lyst. Sannsynligvis vil du få effekten ganske raskt, hvis hun allerede er spesielt oppmerksom på hvordan det står til med dere og hva hun ønsker seg.

 

Kategorier
Parforhold

«Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke»

Smiling young carpenter focused on his work

«Hei,

Jeg har en frustrasjon som jeg håper du kan hjelpe meg med. Hun jeg er sammen med er veldig opptatt av at vi skal dele på arbeid med barn og i huset, men alt arbeid som foregår utenfor husets  vegger «teller ikke.» Vi har hus med hage, hytte og to biler som jeg holder i orden. Hun definerer imidlertid dette som mine hobbier og mener at jeg lurer meg unna hennes prioriterte oppgaver når jeg driver i hagen eller vasker bil. Hun sier at hadde det vært opp til henne hadde vi bodd i leilighet, solgt hytta og heller dratt på sydenferier og nærmest reist kollektivt. Med de argumentene kommer jeg litt til kort, men jeg synes de er helt urimelige og jeg er heller ikke sikker på om hun mener det eller om hun bare sier det fordi hun vet at det ikke er noe alternativ. Dessuten har hun stor glede av disse tingene. Vi ender omtrent daglig opp i krangler som bunner i at hun mener jeg ikke bidrar nok. Kan du si meg hva som er rimelig og gi meg noen råd på hvordan vi skal komme ut av dette?»

Til mannen som blir frustrert fordi hans innsats utenfor husets fire vegger, ikke teller

Det var noe kjent med dette. Jeg er redd det var litt sånn i egen familie da barna var små (terapeuter er heller ikke forskånet fra vanlige utfordringer…). Veldig mange par strever med samme tema. Sånn som du beskriver det, ser det fryktelig urettferdig ut og er sikkert veldig frustrerende å være midt oppi. Det er ikke sikkert det er bare deg det går ut over heller; jeg vil tro at de oppgavene du påpeker, er i hele familiens interesse. Jeg vil også tro at det går ut over samspillet mellom deg og samboeren din, noe som i sin tur får konsekvenser for alle sammen. Dette må dere gjøre noe med, la oss håpe jeg kan bidra.

Et sted å starte, er å gå aktivt inn for å finne ut mer om hva hennes misnøye i bunn og grunn handler om. Når de samme kranglene gjentar seg, handler det ofte om noe på et dypere plan som man ikke har forstått. Det kan du for eksempel gjøre ved å be henne om et slags intervju, hvor du stiller henne åpne og utdypende spørsmål uten å komme med dine tanker og meninger. Kanskje kan dette gi deg ny innsikt.

Noen ganger har vi et knapphetsgode; noe det er begrenset tilgang til eller kapasitet på. Det kan være som i dette tilfellet TID (for seg selv, uten barn, til å arbeide uavbrutt med en oppgave, til å fullføre et prosjekt) eller ENERGI (motivasjon og krefter til å utføre noe, i tillegg til det man allerede gjør). Andre knapphetsgoder kan f.eks. være SØVN eller ØKONOMI.

Når man lever i et parforhold og har barn, blir det knapphetsgoder på flere områder. For en periode. Når paret skal disponere de begrensede ressursene de har til rådighet, er det om å gjøre å:
  • Være sammen om prioriteringen (i praksis har kvinner ofte definisjonsmakt på hjemmebane)
  • Prioritere bevisst (skalere hvor viktige oppgaver er)
  • Tenke langsiktig (i tillegg til det som er viktig her og nå, ta med i vurderingen hva som er viktig før neste sesong, om et år eller om fem)
  • Tenke helhetlig (i tillegg til hva som er viktig for MEG; ta med i vurderingen hva som er viktig for deg, for parforholdet vårt, for barna, for hele familien)
Endring krever gjennomgang av knapphetsgoder og disponering av ressurser. Noen konkrete råd for håndtering av dette:
  • Ikke ta det «her og nå,» når dere er midt oppe i en situasjon der dere er uenige
  • Bli enige om en ramme for en samtale om dette Å ramme inn en samtale
  • Prøv å tenke at dere ikke er motparter i konflikt, men et par med felles interesser 
  • Småbarnsfasen er ikke ideell for overskuddsprosjekter; la det gå sport i å kutte her jfr. Par i tidsklemma 
  • Sørg for å komme til en konklusjon og en prøveperiode. Selv om ingen av dere skulle være 100% fornøyd med konklusjonen, vil det føre til endring, nye erfaringer og et nytt utgangspunkt når dere skal evaluere

Målet må være å balansere både definisjonsmakt og ansvar rimelig mellom dere. Med kloke prioriteringer kan det bli mindre stress og færre uoverensstemmelser, og kanskje mer tid til å drømme om og planlegge mer kreative og krevende prosjekter lenger frem i tid.

Relevante innlegg: 
Småbarnsfase og parforhold
Resultat eller prosess

Kategorier
Parforhold

Hva skjer med de to når de drikker?

For mange par fungerer det fint om den ene eller begge drikker. Det er ikke dem som er utgangspunkt for dette innlegget. Noen opplever det som problematisk. Det de beskriver, har noen fellestrekk:

Menn
Jeg hører menn si at de skulle ønske kjæresten drakk litt oftere. Når hun gjør det, blir hun mer avslappet, i godt humør, tøysete og morsom. Hun byr på seg selv og er mer kosete. Hun blir ikke så nøye på ting, trenger ikke passe på at alt går riktig for seg.

Det er ikke vanskelig å forstå at mannen liker kjæresten sin avslappet, varm og god.

Kvinner
Jeg hører kvinner si at det blir vanskelig for dem når kjæresten drikker. Når han blir full, forandrer han seg. Han blir mindre oppmerksom og hun er ikke trygg på hva han kan finne på. Han tar ikke like mye hensyn, og han kan bli vanskelig å få med hjem.

Det er ikke vanskelig å forstå at kvinnen liker kjæresten sin slik han pleier å være.

Forandring
Begge opplever at den andre forandrer seg med alkohol. Mannen setter pris på endringen, kvinnen vil helst unngå den. En forenklet løsning kunne jo vært at kvinnen drakk og ble avslappet og varm og god, mens mannen holdt seg edru og var seg selv, oppmerksom og forutsigbar. Hadde det enda vært så enkelt…

Mitt inntrykk er at det er vanskelig å komme frem til en felles forståelse for dette. Det kan virke som begge holder på sitt. Kan det hende at det handler om dypere behov hos de to, som det er vanskelig å kompromisse med?

  • Kan det hende mannen trenger og savner at kjæresten er avslappet, varm og god? Hvis det som oftest skjer når hun har drukket, er det klart han ikke har lyst til å gi opp det.
  • Kan det hende kvinnen trenger tryggheten ved å vite at han er der for henne, og at han ikke forandrer seg? Hvis denne tryggheten blir borte når han drikker, er det ikke rart hun blir skeptisk.

Hvis dette er tilfelle, tror jeg det kan være klokt å se nærmere på de underliggende behovene hos begge, og finne ut om det er måter å imøtekomme disse på, med eller uten drikking. Hvis man blir klar over hva det egentlig handler om for den andre, kan det hende det blir mer forståelse og fleksibilitet mellom de to, heller enn å bli en kamp om drikke eller ikke drikke.

Kategorier
Parforhold

«Han har så vanskelig for å si nei»

childhhod
Dette har jeg hørt mange kvinner si om mannen sin. De sier det med en blanding av frustrasjon og beundring i stemmen. Frustrasjon fordi han svikter på hjemmebane og beundring fordi han er så hjelpsom.

Mennene sier om samme tema at det stemmer, og gir uttrykk for at det er litt lite slingringsmonn på hjemmebane. Og kjedelig når hun blir sur.

Jeg tror ikke løsningen er å slutte å stille opp for venner og andre. Jeg tror heller ikke løsningen er å fortsette som før; uoverensstemmelsen blir sjelden mindre av det. Her er tre ting som jeg tror virker:

1. Mannen tar bevisste valg
For eksempel ved å stille seg selv (ikke kjæresten…) disse spørsmålene:
  • Hvor omfattende er den tjenesten jeg blir bedt om? Hva vil den kreve av meg?
  • Hvor nær er den/de som ber om tjenesten? Er det rimelig at jeg stiller opp?
  • Hva vil det eventuelt gå på bekostning av hjemme, hvis jeg sier ja til dette?
  • Hvor viktig er dette for meg?
  • Hva vil være en rimelig prioritering fra min side, når jeg ser alt under ett?
2. Mannen snakker med kjæresten om prioriteringen sin

For eksempel ved å dele med henne hvilket dilemma han sitter med. Eller ved å fortelle hvorfor dette er viktig for ham. Forespeile hva det vil kreve av ham. Sjekke ut hva hun tenker om det, før valget blir tatt.

3. Kvinnen aksepterer at mannen tar egne valg, akkurat som hun selv gjør

Hun lytter når han legger frem sine vurderinger. Hun viser at hun setter pris på at han gjør bevisste valg og at han ikke nedprioriterer familien. Hun viser sin beundring for at han er snill og hjelpsom. Hun viser forståelse for at det er viktig for ham å bidra, og unner ham anerkjennelsen han får av andre for det.

Målet må være at han går fra å ha vanskelig for å si nei, til å ha lett for å si ja eller nei.

Kategorier
Parforhold Sex og samliv

Ost & sex

Cheese platter with fresh grapes and glasses of red and white wine on a rustic wooden table in front of a blazing fire in a tavern or wineryInvitert kjæresten på ost & sex?

Ingredienser:
  • Positive forventninger
  • Praktfullt dekket bord
  • Ost og smakfullt tilbehør
  • God tid og god stemning
  • Sex

Suksessfaktoren består i at begge får noe de vil ha og VET de får det, det ligger i invitasjonen. Her er vi spart for usikkerhet og uinnfridde forventninger, det er nesten umulig å trå feil. Det blir kjærestetid, oppmerksomhet, nærhet og nytelse.

Et vinn-vinn-konsept. 

Se også Han ønsker sex og Hun har lyst til å ha lyst