Det motsatte av vinn-vinn, der utfallet gagner begge parter. Ved tap-tap kommer begge parter dårlig ut.
En jeg kjenner, lever alene. Han har familie og venner, og er «akkurat passe» sosial. En helg ble han invitert på grilling til noen utenfor den nærmeste kretsen. Han vurderte frem og tilbake, fant ut at det fristet mer å være hjemme i eget selskap, og takket høflig nei.
I ettertid tenkte han på at de som inviterte, kanskje hadde mest lyst til å ha sine nærmeste venner rundt seg på grillfesten, og at han ble invitert som en god gjerning. Han la til: «det ville jo vært synd hvis de inviterte meg for å ta seg av meg, og hvis jeg ble med for å ikke skuffe dem».
Refleksjonen resulterte i begrepet tap-tap.
Relevante innlegg:
Han har så vanskelig for å si nei