«Hun har vært klar lenge, og blir veldig ivrig når vi snakker om det. Eller såret, når hun merker at jeg holder igjen. Det virker ikke som hun tar inn over seg at jeg ikke er klar. Jeg setter bremsene på, men får veldig dårlig samvittighet. Jeg føler meg for ung til å ta et endelig valg. Tenk om vi ikke var den rette for hverandre?
Er det egoistisk av meg? Jeg tar gjerne i mot råd».
Det høres skremmende ut for deg. Og trist for henne. Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til å forplikte seg. Noen ganger er det omvendt, han vil gifte seg men hun er ikke klar. Jeg tror ikke det er et godt utgangspunkt for et parforhold at den ene har latt seg presse, hverken av kjæresten eller seg selv. Det vil jeg dermed fraråde. Konsekvensen blir at hun må vente og se om – eventuelt når – du blir klar. Det er imidlertid noen grep du/dere kan gjøre, for at situasjonen i mellomtiden skal bli enklere å forholde seg til for begge to.
1) Vær åpen og direkte overfor henne, som du er i innlegget ditt. Det er ikke noe å skamme seg over, det er en real sak at du ikke er klar og at dere er i utakt. Kan hende hun blir lei seg. Likevel tror jeg realiteter og dialog er bedre, også for henne.
2) Hun vil sannsynligvis vite om du vil komme til å bli klar, om det er henne du vil ha. Her er det om å gjøre å ikke gi falske forhåpninger, hvis du ikke er helt sikker. Kan hende hun blir usikker på om hun vil vente på deg, det er risken du tar. Likevel tror jeg det er bedre for begge å ta den vurderingen.
3) Hvis dere kan slå dere til ro med at du er glad i henne og trives med henne, uten å vite hvilken vei forholdet vil ta på sikt, vil dere sannsynligvis oppleve at noe av presset blir borte. Det kan ha en positiv effekt på forholdet.
4) For at ikke hun skal bli sittende med null forsikringer og heller ikke vite hvor lenge hun må vente på en eventuell forpliktelse, anbefaler jeg at dere blir enige om å ta opp temaet regelmessig, for eksempel en gang hver 3. måned. Avtal på forhånd når det skal skje, slik at begge er innstilt. Dere kan snakke om hvordan dere har det sammen og begges behov i forhold til å forplikte seg eller ikke. Dette vil bidra til at hun vet hvor hun har deg.
Hvis hun er villig til å vente, vil tiden vise i hvilken retning forholdet deres utvikler seg. For de fleste går prosessen helt av seg selv, etter hvert som de ser par rundt seg forplikte seg. Det blir naturlig å etablere seg og kjøpe bolig eller få barn. -Og dermed å vurdere om det er denne ene man ønsker å etablere seg sammen med, eller om det faktisk ikke er det.
Ikke la deg presse til å forplikte deg. Og ikke la henne gå på vent hvis du allerede vet at det ikke blir henne. Hvis det derimot er gode muligheter for det; sørg for åpenhet og dialog. Lykke til med dere!