Paret forteller at det var lenge siden de hadde vært ute sammen. De hadde aller mest lyst på sin egen date. –Men så skulle de altså i bryllup.
Det var hun som fikk idéen; vi gjør det til vår kveld! De trengte ikke planlegge, det gikk helt av seg selv. De tenkte på hverandre da de pyntet seg og gjorde seg ekstra flid. Han holdt blikket hennes ekstra lenge da han rakte henne velkomstdrinken. Som resten av selskapet, innfridde de gjesters forpliktelser. De konverserte og sirkulerte, men visste hele tiden hvor de hadde hverandre. Hun hvisket pene ord til ham. Han vartet henne opp. De danset og flørtet. Begge nøt kvelden. De tror det var de to som fikk mest utbytte av selskapet.
De tilførte «selskap» en ny dimensjon. Herved lanseres et nytt begrep: «andres selskap – vår date»