Trine Huseby

15 Results for "krangling"

Få slutt på kranglingen

Model Released. Young Couple Shouting
Det krever innsikt (her har du den) – og selvdisiplin å forholde seg totalt annerledes i en krangel. I stedet for angrep, forsvar og argumentasjon, har du mulighet til å bli helt stille, jf. «Hold munn» og stille disse spørsmålene:

  • Hva er det du ser, som jeg ikke ser?
  • Hvorfor er dette så viktig for deg?

Sett egne behov på vent, let etter svar på de to spørsmålene og du vil mest sannsynlig oppdage at grunnlaget for krangelen forsvinner.

KLIKK.no Sjekk om du krangler smart

Relevante innlegg:
Pause fra problemer
Krangling er kjipt
Forstå hverandre bedre

Krangling er kjipt

Posted on May 20, 2013

Couple Having Argument At Home

De fleste synes krangling er kjipt. Alle jeg kjenner, synes kommunikasjon er vanskelig av og til. De som søker hjelp for dette, ønsker å forstå hverandre bedre og å lære teknikker for å krangle mindre og kommunisere bedre. Det er fullt mulig.

Man kan få til mye hvis:
  • Begge innser at de har ansvar for kommunikasjon som ikke fungerer
  • Begge er innstilt på å gjøre ting annerledes selv om det er vanskelig
  • Begge prioriterer tid til å jobbe med kommunikasjon

I min praksis ser jeg ofte at par som strever med kommunikasjon, venter for lenge med å gjøre noe med det. Det som kan skje da, er at man utvikler et destruktivt samspillsmønster som er vanskelig å bryte. Eller at gjentatte skuffelser går over i bitterhet og at det blir vanskelig for å bli finne motivasjon til å ta tak i det. I verste fall fører det til tilbaketrekking og resignasjon, som er en alvorlig trussel for forholdet. Mitt råd er at dersom én synes det er nødvendig å gjøre en innsats for kommunikasjonen; da er det smart å gjøre det. Innsatsen trenger ikke å foregå på dennes premisser. Se neste innlegg: “Å ramme inn en samtale.”

For par som ønsker samtaler ved Sundvolden Hotel, se her Parterapi

Familievernkontorer finnes over hele landet, og er gratis Bufetat

 

Ulik virkelighetsoppfatning


Hvor sikker går det an å bli? På at jeg har rett og du har feil? Hvordan kan man forstå det når to personer med ulike oppfatninger er 100% sikre på at det er min oppfatning som er korrekt?

Det utspiller seg ofte i parterapi. Med en nøytral tredjepart som støtte, blir det enklere å se og forholde seg til:

Det er ikke én absolutt virkelighet. Det er to subjektive realiteter.

Kamp om å få rett kan erstattes med tid og vilje til å forstå. Sceneskiftet starter med å legge ned våpnene og bli enige om slutte fred. Det klimaet som da oppstår, gir mulighet for å forstå den andres realitet. Forståelse skaper nærhet og velvilje.

Nærheten opprettholdes ikke av seg selv, men må holdes aktivt vedlike. Se Bedre kjent med kjærestekart

Relevante innlegg:
Forstå hverandre bedre
Det kan hende du har rett
I vranglås
Få slutt på kranglingen

Er det håp for oss?

Posted on June 26, 2017

Jeg møter mange par der en eller begge lurer på om det er håp for forholdet. Det de forteller, er gjerne:

I prosessen med å avklare mulighetene, ser vi på utgangspunktet deres da de ble sammen, hva som har gjort at det ble vanskelig, hvordan de er i stand til å håndtere utfordringer og hva som er deres potensial. Jeg registrerer hvordan paret forholder seg til hverandre, hvordan de er preget av skuffelse over at det har blitt som det har blitt, og ikke minst hvordan de snakker om fremtiden. Jeg leter med lys og lykte etter uttalelser eller kroppsspråk som indikerer muligheter. Her er svaret:

Ja, det er håp for de fleste!

Med det mener jeg at de fleste par kan få økt forståelse, bedre kommunikasjon, bli mer samkjørt i forhold til sex og få det bedre sammen. Av og til opplever par å bli forelsket på nytt – det er helt sant.

Her er faktorer som innvirker på mulighetene:

  • Om de har barn som knytter dem sammen
  • Om de innerst inne bryr seg om hverandre og vil hverandre vel
  • Om de kan huske at de har hatt det bra sammen, tidligere
  • Om begge kan se at de selv har et medansvar for at det har blitt som det har blitt
  • Om begge har en viss evne til å gjøre ting annerledes
  • Om begge har motivasjon for å prøve

Med dette som utgangspunkt finnes ulike strategier for å styrke parforholdet, fra laveste nivå til de mer omfattende:

  • Sette seg ned sammen og bli enige om å gjøre en snuoperasjon for forholdet. Sette seg felles mål med tiltak for å nå målene. Evaluere og justere underveis. – Som et hvilket som helst prosjekt i arbeidslivet
  • Gå til anskaffelse av hjelpemateriell som bøker, lydbøkersamlivsspill. Bli enige om faste tidspunkter hvor man reserverer tid til å jobbe med dette sammen
  • En eller begge allierer seg med en man har tillit til og forteller om sitt «personlige prosjekt,» som går ut på å bli en bedre partner. Støttespilleren kan bidra i form av å lytte, motivere, støtte og følge opp
  • Samlivskurs / kommunikasjonskurs
  • Samlivsterapeut
  • Familievernkontor

Ikke sjelden opplever jeg at par har ventet lenge med å ta tak i problemene, gjerne fordi den ene ikke har innsett at den andre ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg har to råd til den som mener det trengs tiltak:

  1. Vær veldig tydelig overfor partneren din. Det hender jeg møter mennesker som ikke har forstått alvoret før den andre truer med å gjøre det slutt, og får sjokk
  2. Ikke vent for lenge. Jobben blir enklere og resultatene kommer fortere

Hvis du har tenkt på dette og vært usikker på hvordan du skal gå frem, kan det første skrittet være å sende linken til den du mener bør lese den. Jeg ønsker lykke til.

Relevante innlegg:
Har vi SMÅ eller STORE problemer?
Ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler
Tåler hun ham?
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi
Hender det at løpet er kjørt?

 

«Jeg tror vi finner en løsning»

Handsome young man pointing finger at you isolated on gray wall background
… sa han som siste ord før de skulle dra. Paret går i parterapi og har kommet til siste punkt på listen over vanskelige temaer: ekteskap.

Hun vil gifte seg, han vil ikke. Deres erfaring med temaet til nå, er at hun bringer det på bane ca hvert halvannet år, og det blir krangling hver gang. Gjennom parterapi har de fått nye måter å kommunisere på og jobbet seg systematisk gjennom vanskelige temaer. Denne gangen gjør vi en øvelse i å forstå hverandre bedre. I tillegg får paret i hjemmeoppgave å vurdere:

-HUN: Er det noe som vil påvirke kvaliteten ved forholdet positivt, dersom hun gir slipp på sitt ønske om å gifte seg, og forsoner seg med situasjonen?
-HAN: Er det noe som vil påvirke kvaliteten ved forholdet positivt, dersom han gir slipp på sitt prinsipp, og blir med på å gifte seg?

Paret sier de tar oppgaven. De skal ikke dele sine tanker om temaet før vi sees igjen. Vi avslutter samtalen med at begge skal si en setning som gjør godt for den andre å høre. Det er da han sier:

«Jeg tror vi finner en løsning»

Hun ser oppmerksomt på ham. -Det ville ikke vært rart om hun tolket ham dit hen at han vil gi etter. Jeg tror ikke han mente at han har tenkt å gi etter. Jeg tror derimot hans løsningsfokuserte utsagn handler om to ting:

  • Paret har fått erfaring med å håndtere vanskelige temaer – det gir grunn til å tro at de klarer dette også
  • De har erfart at når begge bidrar, gir det resultater. Han innser at en av dem må bidra her. Han vet ikke hvem, men han tror ingen av dem er helt låst

Da dette innlegget ble skrevet, visste ingen utfallet. Men jeg var overbevist om at han hadde rett. Tre måneder senere møtte jeg paret for en oppsummeringssamtale. Han hadde funnet en løsning…

Relevante innlegg:
Bør han fri?
Den magiske bryllupsnatten

 

«Det går bra»

Panorama of sad people having emotional crisis after painful loss
Det var hun som hadde tatt kontakt. Paret ønsket parterapi. De hadde hatt en periode med mye krangling, og orket ikke ha det sånn lenger.

Det som møtte meg, var en kvinne og en mann det var lett å få sympati for. Dette var en ny erfaring for dem, og de var spente. Kanskje han, mest. Han var ikke vant til å snakke om følelser.

Det skulle fort vise seg at de to var veldig ulike. Der hun svarte på spørsmål, fortalte og viste følelser, syntes han det var vanskelig å sette ord på ting. I en parterapi er det rom for begge deler.

Vi tok utgangspunkt i temaer paret strevde med. Vi så på det fra begges ståsted. For henne falt det naturlig å gråte og vise sinne. Han anstrengte seg for å huske tilbake i tid, for å forstå henne og for å si de «riktige» tingene. Hun syntes han fikk slippe unna mens hun ble sittende og «sippe og grine». Dette gjorde henne stadig mer irritert. Han forsvarte seg så godt han kunne. I én samtale sa hun «Nå går jeg!» og gikk. I en annen samtale sa hun at nå var det hans tur til å snakke og hennes tur til å lytte.

Dette ble første gjennombrudd. Kvinnen overlot til samboeren sin og terapeuten å drive terapien videre. Dette var ukjent. Min intuisjon sa meg at dette var avgjørende dersom jeg skulle kunne hjelpe paret. Noe ved henne virket desperat. Han sa at han ville trenge hjelp til å snakke, og jeg lovet at han skulle få det.

I de to neste samtalene var hun observatør. Han ble intervjuet og svarte på spørsmål. Han hadde fått tillit til meg som terapeut og visste at jeg bare ville ham vel. Han hadde høy motivasjon for å få dette til, og våget å kjenne etter da vi snakket om hvor stolt han var av henne. Han stolt ut. Etter hvert kunne han sette ord på flere følelser, noe som appellerte til henne. Da vi avsluttet den ene samtalen, så hun rett på ham og sa:

«Du er min klippe i livet»

Men det skulle ikke løse alle problemer. Paret fikk ikke til å gjøre hjemmeoppgaver, og hun syntes stadig at hun ikke nådde inn til ham, eller opplevde at han ikke ville snakke om viktige ting. På ett tidspunkt sa hun at hun ikke ville komme til flere samtaler, og vi avsluttet.

Noen uker senere tok kvinnen kontakt igjen; de ønsket å ta opp igjen samtalene. Vi møttes, og hun foreslo at vi kunne snakke om «ting som har skjedd opp i gjennom». Ingen av dem var særlig konkrete, før han trakk pusten dypt og sa at hun tok abort for 20 år siden, at det kanskje ville være bra å snakke om det. Hun begynte å gråte.

Det skulle vise seg at paret ikke hadde snakket om aborten han overtalte henne til å ta da de var 20 år. De var unge, det var ikke planlagt og han hadde ikke sett hvordan de skulle takle det. Hun gjorde som han syntes var best. «Jeg gråt da jeg gikk i narkose og jeg våknet av at jeg gråt», sier kvinnen. «Ja, du gjorde det», sier han. Jeg ber henne fortelle hva som skjedde og hvordan det var for henne. Hun gråter og forteller. Jeg gir ham signal om å sette seg inntil henne, og hun tar i mot trøst. Hun er ikke anklagende fordi hun har følt seg presset, hun er en voksen kvinne som ser at de var unge, uerfarne og usikre den gangen. Men hun er fryktelig trist.

På spørsmål om hun har tilgitt ham, svarer hun ja. På spørsmål om han var klar over det, svarer han nei. De omfavner hverandre, de holder og stryker. Hun retter seg opp og forteller videre. Hun har aldri snakket med noen om det, ikke på sykehuset, ikke med familie, ikke med venninner og ikke med samboeren. Hun har brukt store krefter på å holde tilbake sterke følelser. Hun har vært fryktelig sint fordi de ikke kunne snakke om det. Hun har vært ulykkelig og han har sett henne gråte, men ikke vært i stand til å trøste. Før nå. Hun får all den trøst og omsorg hun trenger.

Hun tørker tårer, pusser nesen og retter seg opp. Han løfter hendene over hodet, folder dem og plasser dem bak nakken. «Det er mer», sier han. Han nøler. Jeg spør hva han tenker på, og han nøler fortsatt. Han strever med følelsene sine. Hun som kjenner ham bedre enn noen, sier: «Jeg tror han skammer seg». Ny omfavnelse. Begge gråter. Han er tilgitt og han blir forstått.

Etter en stund sier mannen som ikke var vant til å snakke om følelser, at han skammer seg. Det vises på hele ham. På spørsmål om hvem han skammer seg overfor, svarer han: «henne». Alt hun har måttet lide. At han var ung, dum og redd. At han ikke så noen annen utvei. At det ikke er sånn han egentlig er. «Tenk om vi hadde fått det barnet og stasjonsvogn og så flere barn, og så hadde vi sluppet alt det vi har strevd med i alle disse årene, og hatt det fint».

Han tar ansvar for det som har skjedd. For første gang deler han hvordan det var for ham. Hun bøyer seg mot ham, holder og stryker. «Det går bra», sier hun. «Det går bra».

Etter dette har det gått bra.

Relevante innlegg:
Sår som ikke vil gro
Utdrag fra en parterapi
Å være ensom i et parforhold

«Jeg vil bare ha et normalt forhold!»

Posted on March 23, 2016

274617

«… ikke så mye tull!» Han som sa dette, var frustrert. Det var mye uenighet og krangler om småting. Vanskelige temaer kom opp, igjen og igjen. Han fortalte at siden sist de var til samtale, hadde de nesten gjort det slutt.

I de fleste forhold finner vi uenighet, diskusjon og krangel. Det går opp og ned – dette er «normalen». Det er lite sannsynlig at man styrer unna ved å prøve seg i nytt forhold. Men – det er mulig å begrense krangling og få bedre samspill, for eksempel ved:

«Tullet» hadde blitt overveldende, og mannen var oppgitt. Vi så på samspillsmønsteret i et overordnet perspektiv og vi skjerpet kommunikasjonsteknikk. Mannen sa det var en lettelse å få snakket om det. Han var klar for ny innsats.

Relevante innlegg:

Han ønsker sex

Posted on August 23, 2015

romantic couple kissing while holding ice cream

En helt vanlig dag på jobben møter jeg ulike par som ønsker hjelp til å kommunisere bedre og krangle mindre. «Og kanskje forstå hverandre bedre?» spør jeg. Et vesentlig element for bedre kommunikasjon. «Ja,» bekrefter paret. De vil gjerne forstå hverandre bedre.

Jeg sjekker ut hvilke forventninger par har til parterapi, hva de har av potensial og hva de strever med. Parene presenterer sine problemer. Ofte varsomt og med respekt for hverandre. Ikke sjelden nevner én av dem: sex.

Vi pleier å starte med et enklere tema. -Som uenighet om arbeidsfordeling eller hvordan forholde seg til barna. Parene kommer tilbake flere ganger, og vi jobber oss systematisk nedover listen med problemer, mens jeg hele tiden har fokus på kommunikasjon og dypere innsikt.

På et punkt tvinger temaet seg frem: Han ønsker sex. Det blir lite greie på det. Hun har dårlig samvittighet. Slik har det ofte vært en stund. -Slik er det for par jeg møter en helt vanlig dag på jobben. Det er ikke par der han presser seg til sex; han ønsker at hun skal ha lyst. Det er ikke par der han velger å søke sex andre steder (jeg møter disse parene også), han avfinner seg med situasjonen. På en helt vanlig dag møter jeg par der han venter og håper – og har gjort det lenge.

Han får fortsatt impulser som setter i gang fantasien. Han har fortsatt drømmer og lengsler. Han kan kjenne forventning og spenning. Men der tar det slutt. Han får ikke dekket sitt naturlige og og normale behov for nærhet, nytelse og tilfredsstillelse.

Han ønsker det – sammen med henne: kjenne den varme og myke huden hennes, alle tanker til side, energi og nytelse, nærhet og hengivenhet. Når hun ikke har lyst, kan det være det samme.

«Nei – sier jeg til disse parene. Det kan ikke være det samme»

Man skal ikke hoppe over sex på listen med problemer. Sex er ett av de grunnleggende fundamentene et parforhold bygger på. Det er i parforholdet man skal finne nærhet, tilknytning og dekke behov. -Også fysiske. Sex fungerer som et lim som binder de to sammen. Som gjør dem til et sterkt og solid par. Som gjør «hjemme» til en trygg havn.

På en helt vanlig dag på jobben, hjelper jeg par til å håndtere temaet sex. Vi sørger for at begge innser hvor viktig sex er for parforholdet. Kanskje har de ulike behov og ulike preferanser – og så endte de opp med lite sex eller ingen sex. Et velfungerende forhold er ikke på den enes premisser. Det baserer seg på hva som er bra for paret. For mange er dette et nytt perspektiv«Jeg blir ikke med på sex for å være grei, jeg har sex fordi det er bra for parforholdet mitt.»

Når sex er et problem, ser vi på dårlige erfaringer og vi leter etter muligheter. Vi finner ut hvordan det skal fungere i en overgangsfase, til paret er «på sporet». Det fine med overgangsfaser, er at det er stor takhøyde. Det er rom for å prøve og feile. Det kan bli praktisk og teknisk, og det kan bli uvant og morsomt. Ikke minst kan det bli godt.

På en helt vanlig dag på jobben, kan et par komme tilbake og si at de har kommet på sporet. Neste innlegg: Hun har lyst til å ha lyst 

Ble du inspirert? Info om «Lyst til å ha lyst» kurs i Sandvika her og Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel her

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Spontan eller planlagt sex?
Ikke glem mannen din
Veien til kvinnens hjerte
Riktig rekkefølge
Sex og samspill
Surprise!

10 ting for par som vil lykkes

Posted on March 29, 2015

happy romantic couple at santa monica during sunset

Amerikanske eksperter har forsket på vanene til par som lykkes i forholdet, og funnet 10 kjennetegn

1. Gjør noe nytt på date

Å bryte med det vanlige mønsteret er viktig; å overraske og skape nye forventninger. Man trenger ikke slutte å spise middag på favorittrestauranten, men kan anstrenge seg for å gjøre noe annet en gang i blant.

Dra på fjelltur, delta på kokkekurs eller dra på tivoli. Det viktigste er at det er noe dere ikke har gjort på en stund. Slike opplevelser øker produksjonen av dopamin, som har en positiv effekt på humøret. -Hvis kjæresten din er tilstede når dette skjer, vil den følelsen du får, linkes til ham eller henne, hevder psykolog Arthur Aron, som viser til sine studier ved Stony Brook University.

2. Verdsett intern humor

I en studie ble 52 par spurt om de kunne se tilbake på morsomme ting de hadde opplevd sammen og hver for seg. De som snakket mest om ting de hadde ledd av sammen, var de som var mest fornøyd med forholdet sitt. Intern humor er viktig for fellesskapsfølelsen.

Når folk ler av de samme tingene, bekrefter de hverandres meninger, sier forskeren Doris Bazzini ved Appalachian State University. Intern humor og kallenavn andre ikke forstår, forsterker båndene mellom paret. I tillegg kan en full tank med fine minner være god å ha som buffer i tøffere tider.

3. Still et viktig spørsmål

Dette er et spørsmål man kan stille sin kjære hver dag: «Hvordan var dagen din?» Mange slutter å spørre etter en tid. Kanskje på tide å begynne igjen?

Å dele tanker og opplevelser du har hatt gjennom dagen, kan gjøre forholdet bedre, hevder psykolog Angela Hicks ved Westminster University. Hun fant at par som snakker om nylige positive hendelser ofte føler seg lykkeligere dagen etter, med økt følelse av intimitet og tilknytning til partneren.

4. Ikke få panikk av krangling

Ifølge en studie ved University of Michigan betyr irritasjon nesten alltid at man er sunt engasjert i forholdet, og ikke på vei bort fra hverandre.

-Det betyr at dere er blitt komfortable nok til å uttrykke følelser og meninger over tid. Nære og positive forhold kan også være veldig irriterende, sier Kira Birditt.

Blir kranglene destruktive og vedvarende, kan det hende man bør vurdere å søke hjelp.

5. Krangle riktig

Forskere som studerte uenigheter hos 154 par som hadde vært gift i 15 år eller mer, fant ut at de som brukte ordene «vi,» «oss» og «vår» i krangler, hadde mer positive følelser og kunne rapportere om mindre mentalt stress i etterkant av krangelen. De som brukte ordet «jeg» i løpet av ordvekslingen, hadde mer negative følelser og viste mer misnøye i forhold til ekteskapet etter krangelen.

– Hvis man bruker «oss-språk» i krangelen, opprettholder man følelsen av å være på lag, sier ledende forsker Benjamin Seider.

6. Svett sammen

Ved å trene sammen kan man slå to fluer i en smekk. Man blir i bedre fysisk form, noe som kan påvirke sexlivet positivt. Det gir motivasjon å gjøre noe sammen, og et er mer spennende å utforske nye treningsformer som sykling og fjellvandring sammen.

7. Vær glad på hverandres vegne

Smiler du når din kjære kommer hjem og har prestert noe på jobb, eller når hun eller han har fått anerkjennelse av andre? Bra, sier psykologer fra UCLA.
Måten du møter din kjære når hun eller han forteller om anerkjennelse, kan være viktigere enn hvordan du reagerer på en krise. En studie av 79 par viste at de som reagerte med opprømthet for andres suksess, hadde de mest tilfredsstillende parforholdene.
Hvis din kjære stiger i gradene på jobb, bør du altså vise anerkjennelse for innsatsen hans/hennes, heller enn å være skeptisk til om det vil gå bra.

8. Vær en god lytter

Det er viktig å lytte like mye som man prater. -Kanskje en særlig utfordring for kvinner. Forskere ved Harvard kan fortelle at par som viser mest empati og kjærlighet, har større sannsynlighet for å holde sammen livet ut. Klarer du å vise din kjære at du er oppriktig interessert? At du er engasjert og at du forstår?

9. Bli kjent med hverandres venner

I tillegg til felles venner, kan det være klokt å bli kjent med din kjæres venner fra fritiden også. Forskere har funnet ut at jo mer et par sine venner og familie har med hverandre å gjøre, jo lykkeligere er paret.

– Å inkludere partneren i nettverket av venner er nesten like viktig for et lykkelig ekteskap som å føle seg som en del av svigerfamilien, sier professor i psykiatri Kenneth Leonard. Kvinner drar litt mer nytte av dette enn menn, antagelig fordi de verdsetter vennskapsforhold litt høyere enn menn, ifølge professoren.

10. Forny sengeromantikken

Sist men ikke minst – å fortsette å være intime og romantiske på soverommet er en viktig faktor i et godt forhold. Ta en prat og finn ut hvordan dere skulle ønske det var og hvordan dere kan få til dette. Her er noen tips fra par som har vært gjennom prosessen før: dra på kjærestehelg, kjøp litt nytt undertøy, legg dere litt tidligere, rydd soverommet, tenn stearinlys. Kanskje det viktigste som skal til, er at begge viser at de fortsatt er interessert?

Kilde: 10 Little Things Connected Couples Do

 

Ansvarsfordeling

Marriage enjoy cleaning house together

Veldig mange krangler om ansvarsfordeling. En husarbeidsavtale kan være en god måte å begrense kranglingen på. Her er 10 råd om ansvarsfordeling, relevante innspill og eksempler på husarbeidsavtaler.

En husarbeidsavtale er en avtale mellom han og henne om hvordan man skal fordele husarbeidet for en avgrenset periode. Etter denne perioden foretar man nødvendige justeringer og går på en ny periode. Inntil til man har funnet den optimale avtalen for akkurat dere to.

  1. Bli enige om å lage en husarbeidsavtale som dere praktiserer i 4 uker av gangen før evaluering, justering og ny 4 ukers avtale. Skriv ned dato og klokkeslett for evalueringen. Hold dere strengt til den.
  2. Unngå å ta samtalen om husarbeid når det er på tide å gjøre rent eller når dere er slitne. Ta samtalen når dere er opplagte og det er god stemning. Tips: sett av 1 time til samtalen etter at barna har falt til ro og avtal noe hyggelig å glede seg til etterpå, f.eks. en film. Bruk penn og papir og vær saklige, som om det var et prosjekt på jobben.
  3. Innse at dere har ulik standard. Bli enige om et felles minimum. Det kan f.eks. innebære at den ene må justere sine idealer ned fra 100% til 80%, mens den andre må justere opp sitt ansvar fra 60% til 80%.
  4. Foreldre har gjerne begrenset med ressurser (tid/krefter/barnevakt); bli enige om hvilke oppgaver dere kan prioritere bort. Husk at det er for en prøveperiode.
  5. Del inn i soner eller oppgaver. Lag liste. Et alternativ er at den ene fordeler arbeidsoppgavene på to lister som er så rettferdige at den andre kan velge. Bli enige om hvorvidt dere skal gjøre husarbeidet samtidig, eller om hver enkelt skal gjøre det når man selv vil, innen en tidsfrist. Tidsfrister er like viktig her som i arbeidslivet. Dersom dere blir enige om å gjøre husarbeid samtidig, avtal felles belønning etterpå: en kaffekopp, en TV-serie eller noe annet hyggelig.
  6. Fordel faste oppgaver til barna i forhold til alder og forutsetninger, se Derfor bør barna få hjelpe til
  7. Råd til den som har høyest standard: Ikke se på når den andre tar sin del. Ikke vurder måten den andre gjør det på. Ikke kommenter resultatet. Ikke bruk sexnekt som straffemetode. Spar eventuelle synspunkter til evalueringen. Se Siw sine beste råd for et godt parforhold
  8. Råd til den som har lavest standard: Vær i forkant. Utfør din del. Se Morten sine beste råd for et godt parforhold
  9. Evaluering hver 4. uke. Dette er tidspunktet for å ta frem synspunkter, i mellomtiden er det munnkurv. Velg dine kamper; hvis du har 100 innvendinger, velg ut de 3 viktigste. Sørg for å ramme inn samtalen.
  10. Anerkjenn hverandres innsats så ofte dere kan ved å kommentere: «Så koselig å komme hjem når du har gjort det så fint!» «Jeg ser du har jobbet – det betyr mye for meg!» Jfr. Kjærlighetsbanken


Samlivsterapeutens inntrykk
Gjennomsnittskvinnen trives med husarbeid, forutsatt at:
-Det ikke blir mer enn hun har tid/krefter til
-Hun ikke blir tatt for gitt, men får anerkjennelse
-Hun ikke har barn rundt bena samtidig, det gir dårlig samvittighet

Gjennomsnittsmannen synes det er rimelig at han tar ansvar for noe husarbeid
-Han vil at hun skal ha tillit til at han kommer på det av seg selv, og ikke mase

-Han føler seg kontrollert og blir trigget hvis hun korrigerer hans måte å gjøre det på
-Han blir motivert av at hun blir fornøyd, takknemlig, avslappet og glad


Tips
For noen fungerer det godt at foreldrene organiserer en halvtimes intensiv felles rydding før far tar med seg barna ut et par timer mens mor gjør husarbeid. Så kan de kose seg med vafler fra Toro etterpå.

Hvis dere ikke får det til på egen hånd:
  • Inngå husarbeidsavtale-prosjekt med ett eller flere vennepar. Målet er å komme frem til den beste husarbeidsavtalen. Del hverandres gode erfaringer og inspirer hverandre med kåringer og feiringer!
  • Søk hjelp ved familievernkontoret. En nøytral 3. part kan være til stor hjelp.


Eksempler på husarbeidsavtaler
Tre par deler sine erfaringer

Eksempel 1
«Vi gjør rent 45 minutter hver torsdag kveld, etter at barna har lagt seg. Det er fryktelig kjedelig, men etterpå ser vi på serie og spiser popcorn. Det betyr at det er noe å glede seg til. Som regel kommer vi i havn med det viktigste. Begge har skjønt at dette MÅ funke, så vi er enige om å speedjobbe de tre kvarterene. På forhånd har jeg satt opp en prioriteringsliste, og så jobber vi oss bare nedover den. Han har den tilliten til meg. Og jeg passer ikke på hvordan han gjør det, selv om jeg er grundigere. Tror vi har spart oss mange krangler på det.»

Eksempel 2
«Jeg har ansvar for å skrive handleliste hver søndag og handle hver mandag når jeg er ferdig på jobb. Han lager middag hver dag og har hovedansvaret for kjøkkenet (oppvaskmaskin, kjøleskap, komfyr osv.), mens jeg har hovedansvar for klesvask og sengetøy. Vi blander oss ikke inn i hverandres oppgaver, vi kritiserer ikke hverandre for ulike måter å løse dem på og vi skryter når maten er god, når skjortene er pent strøket osv. Vi vasker hver fredag: halvparten av rom og arealer hver. Når vi er lei av å vaske de samme arealene hver gang, så bytter vi bare om. Nå vasker jeg barnerom, stue og kjøkken. Han vasker bad, gang, yttergang og soverom. Han har ansvar for avfall – papp, melkekartonger, søppel, glass osv. I tillegg har han ansvar for praktisk vedlikehold, måke snø, klippe plen osv. Mot at jeg forbereder barnebursdager/selskaper, rydder, pynter og ordner mer til daglig enn det han gjør. Angående barn: annen hver gang å stå opp om morgenen i helgene og annen hver gang å legge på kvelden.»

Eksempel 3
«Vi innførte lister for hver minste ting. Der står det alt fra ta ut søpla, tømme oppvaskmaskinen, sette på klesvask, osv, til større ting som gulvvask (listet per rom). Listen er veldig detaljert, og så kan man krysse av hver gang man har gjort noe. Det var bra for tre ting: Det synliggjorde alle oppgavene, det viste hvor mye jeg gjorde, og det vekket konkurranseinstinktet hans. Det er kanskje noe i en overgangsperiode? Hey, kanskje, hvis man får mange nok kryss, så kan man få et klistremerke eller en «treat?» Også har vi en annenhverdagturnus. Den ene har «jobben» med å bytte bleier, legging etc og den andre lager middag og rydder oppvaskmaskina.»

 

Ansvarsfordeling er en utfordring i de fleste hjem. Hvis begge anstrenger seg for en felles avtale, blir det bedre stemning og bedre hverdager. Hvis det sklir ut, «rykk tilbake til start» og lag ny avtale. Husk at det kommer bedre tider: barna blir større, det blir mer nattesøvn og mer overskudd.

 

Relevante artikler:
Er du lei av partneren som ikke bidrar med husarbeidet? Råd for kvinne og mann
Ryddig hjem uten krangling
Veien ut av «husarbeid-fella» 

Relevante blogginnlegg:
Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke
Han ser ikke støv
Han sier unnskyld og slipper unna med det
Er det greit å være egoistisk?
Småbarnsfase og parforhold

Relevant intervju:
«Rent – så enkelt!» Else Liv Hagesæther tar blant annet for seg fordeling av oppgaver i hjemmet i God morgen Norge.

Older Posts