Trine Huseby

17 Results for "krangling"

Få slutt på kranglingen

Model Released. Young Couple Shouting
Det krever innsikt (her har du den) – og selvdisiplin å forholde seg totalt annerledes i en krangel. I stedet for angrep, forsvar og argumentasjon, har du mulighet til å bli helt stille, jf. «Hold munn» og stille disse spørsmålene:

  • Hva er det du ser, som jeg ikke ser?
  • Hvorfor er dette så viktig for deg?

Sett egne behov på vent, let etter svar på de to spørsmålene og du vil mest sannsynlig oppdage at grunnlaget for krangelen forsvinner.

KLIKK.no Sjekk om du krangler smart

Relevante innlegg:
Pause fra problemer
Krangling er kjipt
Forstå hverandre bedre

Krangling er kjipt

Posted on May 20, 2013

Couple Having Argument At Home

De fleste synes krangling er kjipt. Alle jeg kjenner, synes kommunikasjon er vanskelig av og til. De som søker hjelp for dette, ønsker å forstå hverandre bedre og å lære teknikker for å krangle mindre og kommunisere bedre. Det er fullt mulig.

Man kan få til mye hvis:
  • Begge innser at de har ansvar for kommunikasjon som ikke fungerer
  • Begge er innstilt på å gjøre ting annerledes selv om det er vanskelig
  • Begge prioriterer tid til å jobbe med kommunikasjon

I min praksis ser jeg ofte at par som strever med kommunikasjon, venter for lenge med å gjøre noe med det. Det som kan skje da, er at man utvikler et destruktivt samspillsmønster som er vanskelig å bryte. Eller at gjentatte skuffelser går over i bitterhet og at det blir vanskelig for å bli finne motivasjon til å ta tak i det. I verste fall fører det til tilbaketrekking og resignasjon, som er en alvorlig trussel for forholdet. Mitt råd er at dersom én synes det er nødvendig å gjøre en innsats for kommunikasjonen; da er det smart å gjøre det. Innsatsen trenger ikke å foregå på dennes premisser. Se Han vil ikke bli med til samtaler.

For par som ønsker samtaler ved Sundvolden Hotel, se her Parterapi

Familievernkontorer finnes over hele landet og er gratis, se her Bufdir

«Han tar ikke hensyn til mine følelser»

Posted on July 1, 2018

«når vi diskuterer eller krangler», sier kvinnen. Hun er frustrert. Paret har lang erfaring med krangler uten å komme noen vei.

Det man oppnår med krangel, er å få utløp for frustrasjon. Kanskje sette budskapet sitt på spissen. Noen ganger var det det som skulle til, og man finner tilbake til hverandre. Men:

Det man oftest oppnår ved krangling, er avstand når man trenger nærhet

Kvinnen kjemper desperat for at han skal forstå. Dette er essensielt. Men for å lykkes, trengs kommunikasjonsteknikk for å regulere følelser og få til dialog, slik at begge når frem med det de egentlig har på hjertet.

Relevante innlegg:
Få slutt på kranglingen
I vranglås
Det kan hende du har rett

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»


Paret har gått til samtaler ca annenhver uke i et halvt år. Etter en periode der forholdet skrantet, har han fått følelser for en annen. Dette har gjort henne usikker og veldig stresset.

Paret fikk tidlig lære om stillaset, og vi gikk i gang med konstruksjon. Hos en med intenst behov for trygghet og bekreftelse, kunne det føles meningsløst å jobbe med forhandlinger og avtaler. I en av de første samtalene ropte hun:

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»

Mannen hennes responderte på utbruddet mer med frustrasjon, enn med empati. Når paret blir overveldet, må terapeuten stå tilsvarende støtt. Terapeuten har tro på stillas, og vi fortsatte prosessen.

I de siste samtalene rapporterer paret om fremgang. De har regelmessige samtaler og færre krangler. Begge har mer fokus på det positive. Det er et minimum av fysisk nærhet. Han er i gang med å finne meningsfylte aktiviteter. Begge tar ansvar for å være gode foreldre.

Hun er fortsatt usikker på fremtiden og har fremdeles behov for bekreftelse. I samtalene våre er dette et tema han er inneforstått med og hun tør å stille spørsmålet: «Hvordan kan jeg vite at du jobber for oss

Han sitter rolig i stolen, lytter oppmerksomt og ser på henne når han svarer:

«Vi har fått på plass stillaset. Det er et skritt i riktig retning»

Heldigvis har jeg sett tilstrekkelig mange par som lykkes, til at jeg kan møte hvert nytt par med håp. Mannen fremstår som troverdig når han mener det er et skritt i riktig retning – her er det om å gjøre å holde stø kurs.

Relevant innlegg:
Er det håp for oss?

 

Ulik virkelighetsoppfatning


Hvor sikker går det an å bli? På at jeg har rett og du har feil? Hvordan kan man forstå det når to personer med ulike oppfatninger er 100% sikre på at det er min oppfatning som er korrekt?

Det utspiller seg ofte i parterapi. Med en nøytral tredjepart som støtte, blir det enklere å se og forholde seg til:

Det er ikke én absolutt virkelighet. Det er to subjektive realiteter.

Kamp om å få rett kan erstattes med tid og vilje til å forstå. Sceneskiftet starter med å legge ned våpnene og bli enige om slutte fred. Det klimaet som da oppstår, gir mulighet for å forstå den andres realitet. Forståelse skaper nærhet og velvilje.

Nærheten opprettholdes ikke av seg selv, men må holdes aktivt vedlike. Se Bedre kjent med kjærestekart

Relevante innlegg:
Forstå hverandre bedre
Det kan hende du har rett
I vranglås
Få slutt på kranglingen

Er det håp for oss?

Posted on June 26, 2017

Jeg møter mange par der en eller begge lurer på om det er håp for forholdet. Det de forteller, er gjerne:

I prosessen med å avklare mulighetene, ser vi på utgangspunktet deres da de ble sammen, hva som har gjort at det ble vanskelig, hvordan de er i stand til å håndtere utfordringer og hva som er deres potensial. Jeg registrerer hvordan paret forholder seg til hverandre, hvordan de er preget av skuffelse over at det har blitt som det har blitt, og ikke minst hvordan de snakker om fremtiden. Jeg leter med lys og lykte etter uttalelser eller kroppsspråk som indikerer muligheter. Her er svaret:

Ja, det er håp for de fleste!

Med det mener jeg at de fleste par kan få økt forståelse, bedre kommunikasjon, bli mer samkjørt i forhold til sex og få det bedre sammen. Av og til opplever par å bli forelsket på nytt – det er helt sant.

Her er faktorer som innvirker på mulighetene:

  • Om de har barn som knytter dem sammen
  • Om de innerst inne bryr seg om hverandre og vil hverandre vel
  • Om de kan huske at de har hatt det bra sammen, tidligere
  • Om begge kan se at de selv har et medansvar for at det har blitt som det har blitt
  • Om begge har en viss evne til å gjøre ting annerledes
  • Om begge har motivasjon for å prøve

Med dette som utgangspunkt finnes ulike strategier for å styrke parforholdet, fra laveste nivå til de mer omfattende:

  • Sette seg ned sammen og bli enige om å gjøre en snuoperasjon for forholdet. Sette seg felles mål med tiltak for å nå målene. Evaluere og justere underveis. – Som et hvilket som helst prosjekt i arbeidslivet
  • Gå til anskaffelse av hjelpemateriell som bøker, lydbøkersamlivsspill. Bli enige om faste tidspunkter hvor man reserverer tid til å jobbe med dette sammen
  • En eller begge allierer seg med en man har tillit til og forteller om sitt «personlige prosjekt,» som går ut på å bli en bedre partner. Støttespilleren kan bidra i form av å lytte, motivere, støtte og følge opp
  • Samlivskurs / kommunikasjonskurs
  • Samlivsterapeut
  • Familievernkontor

Ikke sjelden opplever jeg at par har ventet lenge med å ta tak i problemene, gjerne fordi den ene ikke har innsett at den andre ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg har to råd til den som mener det trengs tiltak:

  1. Vær veldig tydelig overfor partneren din. Det hender jeg møter mennesker som ikke har forstått alvoret før den andre truer med å gjøre det slutt, og får sjokk
  2. Ikke vent for lenge. Jobben blir enklere og resultatene kommer fortere

Hvis du har tenkt på dette og vært usikker på hvordan du skal gå frem, kan det første skrittet være å sende linken til den du mener bør lese den. Jeg ønsker lykke til.

Relevante innlegg:
Har vi SMÅ eller STORE problemer?
Ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler
Tåler hun ham?
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi
Hender det at løpet er kjørt?

 

«Jeg tror vi finner en løsning»

Handsome young man pointing finger at you isolated on gray wall background
… sa han som siste ord før de skulle dra. Paret går i parterapi og har kommet til siste punkt på listen over vanskelige temaer: ekteskap.

Hun vil gifte seg, han vil ikke. Deres erfaring med temaet til nå, er at hun bringer det på bane ca hvert halvannet år, og det blir krangling hver gang. Gjennom parterapi har de fått nye måter å kommunisere på og jobbet seg systematisk gjennom vanskelige temaer. Denne gangen gjør vi en øvelse i å forstå hverandre bedre. I tillegg får paret i hjemmeoppgave å vurdere:

-HUN: Er det noe som vil påvirke kvaliteten ved forholdet positivt, dersom hun gir slipp på sitt ønske om å gifte seg, og forsoner seg med situasjonen?
-HAN: Er det noe som vil påvirke kvaliteten ved forholdet positivt, dersom han gir slipp på sitt prinsipp, og blir med på å gifte seg?

Paret sier de tar oppgaven. De skal ikke dele sine tanker om temaet før vi sees igjen. Vi avslutter samtalen med at begge skal si en setning som gjør godt for den andre å høre. Det er da han sier:

«Jeg tror vi finner en løsning»

Hun ser oppmerksomt på ham. -Det ville ikke vært rart om hun tolket ham dit hen at han vil gi etter. Jeg tror ikke han mente at han har tenkt å gi etter. Jeg tror derimot hans løsningsfokuserte utsagn handler om to ting:

  • Paret har fått erfaring med å håndtere vanskelige temaer – det gir grunn til å tro at de klarer dette også
  • De har erfart at når begge bidrar, gir det resultater. Han innser at en av dem må bidra her. Han vet ikke hvem, men han tror ingen av dem er helt låst

Da dette innlegget ble skrevet, visste ingen utfallet. Men jeg var overbevist om at han hadde rett. Tre måneder senere møtte jeg paret for en oppsummeringssamtale. Han hadde funnet en løsning…

Relevante innlegg:
Bør han fri?
Den magiske bryllupsnatten

 

«Det går bra»

Panorama of sad people having emotional crisis after painful loss
Det var hun som hadde tatt kontakt. Paret ønsket parterapi. De hadde hatt en periode med mye krangling, og orket ikke ha det sånn lenger.

Det som møtte meg, var en kvinne og en mann det var lett å få sympati for. Dette var en ny erfaring for dem, og de var spente. Kanskje han, mest. Han var ikke vant til å snakke om følelser.

Det skulle fort vise seg at de to var veldig ulike. Der hun svarte på spørsmål, fortalte og viste følelser, syntes han det var vanskelig å sette ord på ting. I en parterapi er det rom for begge deler.

Vi tok utgangspunkt i temaer paret strevde med. Vi så på det fra begges ståsted. For henne falt det naturlig å gråte og vise sinne. Han anstrengte seg for å huske tilbake i tid, for å forstå henne og for å si de «riktige» tingene. Hun syntes han fikk slippe unna mens hun ble sittende og «sippe og grine». Dette gjorde henne stadig mer irritert. Han forsvarte seg så godt han kunne. I én samtale sa hun «Nå går jeg!» og gikk. I en annen samtale sa hun at nå var det hans tur til å snakke og hennes tur til å lytte.

Dette ble første gjennombrudd. Kvinnen overlot til samboeren sin og terapeuten å drive terapien videre. Dette var ukjent. Min intuisjon sa meg at dette var avgjørende dersom jeg skulle kunne hjelpe paret. Noe ved henne virket desperat. Han sa at han ville trenge hjelp til å snakke, og jeg lovet at han skulle få det.

I de to neste samtalene var hun observatør. Han ble intervjuet og svarte på spørsmål. Han hadde fått tillit til meg som terapeut og visste at jeg bare ville ham vel. Han hadde høy motivasjon for å få dette til, og våget å kjenne etter da vi snakket om hvor stolt han var av henne. Han stolt ut. Etter hvert kunne han sette ord på flere følelser, noe som appellerte til henne. Da vi avsluttet den ene samtalen, så hun rett på ham og sa:

«Du er min klippe i livet»

Men det skulle ikke løse alle problemer. Paret fikk ikke til å gjøre hjemmeoppgaver, og hun syntes stadig at hun ikke nådde inn til ham, eller opplevde at han ikke ville snakke om viktige ting. På ett tidspunkt sa hun at hun ikke ville komme til flere samtaler, og vi avsluttet.

Noen uker senere tok kvinnen kontakt igjen; de ønsket å ta opp igjen samtalene. Vi møttes, og hun foreslo at vi kunne snakke om «ting som har skjedd opp i gjennom». Ingen av dem var særlig konkrete, før han trakk pusten dypt og sa at hun tok abort for 20 år siden, at det kanskje ville være bra å snakke om det. Hun begynte å gråte.

Det skulle vise seg at paret ikke hadde snakket om aborten han overtalte henne til å ta da de var 20 år. De var unge, det var ikke planlagt og han hadde ikke sett hvordan de skulle takle det. Hun gjorde som han syntes var best. «Jeg gråt da jeg gikk i narkose og jeg våknet av at jeg gråt», sier kvinnen. «Ja, du gjorde det», sier han. Jeg ber henne fortelle hva som skjedde og hvordan det var for henne. Hun gråter og forteller. Jeg gir ham signal om å sette seg inntil henne, og hun tar i mot trøst. Hun er ikke anklagende fordi hun har følt seg presset, hun er en voksen kvinne som ser at de var unge, uerfarne og usikre den gangen. Men hun er fryktelig trist.

På spørsmål om hun har tilgitt ham, svarer hun ja. På spørsmål om han var klar over det, svarer han nei. De omfavner hverandre, de holder og stryker. Hun retter seg opp og forteller videre. Hun har aldri snakket med noen om det, ikke på sykehuset, ikke med familie, ikke med venninner og ikke med samboeren. Hun har brukt store krefter på å holde tilbake sterke følelser. Hun har vært fryktelig sint fordi de ikke kunne snakke om det. Hun har vært ulykkelig og han har sett henne gråte, men ikke vært i stand til å trøste. Før nå. Hun får all den trøst og omsorg hun trenger.

Hun tørker tårer, pusser nesen og retter seg opp. Han løfter hendene over hodet, folder dem og plasser dem bak nakken. «Det er mer», sier han. Han nøler. Jeg spør hva han tenker på, og han nøler fortsatt. Han strever med følelsene sine. Hun som kjenner ham bedre enn noen, sier: «Jeg tror han skammer seg». Ny omfavnelse. Begge gråter. Han er tilgitt og han blir forstått.

Etter en stund sier mannen som ikke var vant til å snakke om følelser, at han skammer seg. Det vises på hele ham. På spørsmål om hvem han skammer seg overfor, svarer han: «henne». Alt hun har måttet lide. At han var ung, dum og redd. At han ikke så noen annen utvei. At det ikke er sånn han egentlig er. «Tenk om vi hadde fått det barnet og stasjonsvogn og så flere barn, og så hadde vi sluppet alt det vi har strevd med i alle disse årene, og hatt det fint».

Han tar ansvar for det som har skjedd. For første gang deler han hvordan det var for ham. Hun bøyer seg mot ham, holder og stryker. «Det går bra», sier hun. «Det går bra».

Etter dette har det gått bra.

Relevante innlegg:
Sår som ikke vil gro
Utdrag fra en parterapi
Å være ensom i et parforhold

«Jeg vil bare ha et normalt forhold!»

Posted on March 23, 2016

274617

«… ikke så mye tull!» Han som sa dette, var frustrert. Det var mye uenighet og krangler om småting. Vanskelige temaer kom opp, igjen og igjen. Han fortalte at siden sist de var til samtale, hadde de nesten gjort det slutt.

I de fleste forhold finner vi uenighet, diskusjon og krangel. Det går opp og ned – dette er «normalen». Det er lite sannsynlig at man styrer unna ved å prøve seg i nytt forhold. Men – det er mulig å begrense krangling og få bedre samspill, for eksempel ved:

«Tullet» hadde blitt overveldende, og mannen var oppgitt. Vi så på samspillsmønsteret i et overordnet perspektiv og vi skjerpet kommunikasjonsteknikk. Mannen sa det var en lettelse å få snakket om det. Han var klar for ny innsats.

Relevante innlegg:

Han ønsker sex

Posted on August 23, 2015

romantic couple kissing while holding ice cream

En helt vanlig dag på jobben møter jeg ulike par som ønsker hjelp til å kommunisere bedre og krangle mindre. «Og kanskje forstå hverandre bedre?» spør jeg. Et vesentlig element for bedre kommunikasjon. «Ja,» bekrefter paret. De vil gjerne forstå hverandre bedre.

Jeg sjekker ut hvilke forventninger par har til parterapi, hva de har av potensial og hva de strever med. Parene presenterer sine problemer. Ofte varsomt og med respekt for hverandre. Ikke sjelden nevner én av dem: sex.

Vi pleier å starte med et enklere tema. -Som uenighet om arbeidsfordeling eller hvordan forholde seg til barna. Parene kommer tilbake flere ganger, og vi jobber oss systematisk nedover listen med problemer, mens jeg hele tiden har fokus på kommunikasjon og dypere innsikt.

På et punkt tvinger temaet seg frem: Han ønsker sex. Det blir lite greie på det. Hun har dårlig samvittighet. Slik har det ofte vært en stund. -Slik er det for par jeg møter en helt vanlig dag på jobben. Det er ikke par der han presser seg til sex; han ønsker at hun skal ha lyst. Det er ikke par der han velger å søke sex andre steder (jeg møter disse parene også), han avfinner seg med situasjonen. På en helt vanlig dag møter jeg par der han venter og håper – og har gjort det lenge.

Han får fortsatt impulser som setter i gang fantasien. Han har fortsatt drømmer og lengsler. Han kan kjenne forventning og spenning. Men der tar det slutt. Han får ikke dekket sitt naturlige og normale behov for nærhet, nytelse og tilfredsstillelse.

Han ønsker det – sammen med henne: kjenne den varme og myke huden hennes, alle tanker til side, energi og nytelse, nærhet og hengivenhet. Når hun ikke har lyst, kan det være det samme.

«Nei» – sier jeg til disse parene. «Det kan ikke være det samme»

Man skal ikke hoppe over sex på listen med problemer. Sex er ett av de grunnleggende fundamentene et parforhold bygger på. Det er i parforholdet man skal finne nærhet, tilknytning og dekke behov. -Også fysiske. Sex fungerer som et lim som binder de to sammen. Som gjør dem til et sterkt og solid par. Som gjør «hjemme» til en trygg havn.

På en helt vanlig dag på jobben, hjelper jeg par til å håndtere temaet sex. Vi sørger for at begge innser hvor viktig sex er for parforholdet. Kanskje har de ulike behov og ulike preferanser – og så endte de opp med lite sex eller ingen sex. Et velfungerende forhold er ikke på den enes premisser. Det baserer seg på hva som er bra for paret. For mange er dette et nytt perspektiv«Jeg blir ikke med på sex for å være grei, jeg har sex fordi det er bra for parforholdet mitt.»

Når sex er et problem, ser vi på dårlige erfaringer og vi leter etter muligheter. Vi finner ut hvordan det skal fungere i en overgangsfase, til paret er «på sporet». Det fine med overgangsfaser, er at det er stor takhøyde. Det er rom for å prøve og feile. Det kan bli praktisk og teknisk, og det kan bli uvant og morsomt. Ikke minst kan det bli godt.

På en helt vanlig dag på jobben, kan et par komme tilbake og si at de har kommet på sporet. Neste innlegg: Hun har lyst til å ha lyst 

Ble du inspirert? Info om «Lyst til å ha lyst» kurs i Sandvika her og Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel her

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Spontan eller planlagt sex?
Ikke glem mannen din
Veien til kvinnens hjerte
Riktig rekkefølge
Sex og samspill
Surprise!

Older Posts